God idé som ikke holder helt i mål, synes jeg. En mister prosjektet av syne i lange perioder. Hadde nok fungert bedre som en mer streit fra barn til ungdom-fortelling, det er de delene som flyter best.
En samtidig fan av Jane Eyre bestemmer seg for å fortelle livshistorien sin over samme lest. Men hvor mye har de egentlifg felles? Artig grep om en spennende, mørk og underholdende fortelling. Tar seg opp igjen etter et litt dødt midtparti.
Ikke den beste Beltøboka, til det blir det for søkt. Men god nok!
Velskrevet med en hovedperson det er vanskelig å like. Synes ikke slutten satt helt, men alt i alt ei god bok!
Å, dette er veldig dramatisk. Henni og Knut er så heldige å kunne få bo i hans mors hjørnestue. Ikke fler turer på boligformidlingen og nå kan de gifte seg! Men svigermor legger seg opp i hvordan Henni koker frokosteggene og hun tillater seg å stoppe Knuts strømper selv om Henni har gledet seg til det! Hvordan skal det gå...?
Fantastisk bok! Elsker den, elsker den, elsker den! Måten den presenterer verdenen, personene, karakterene, miljøet på, det er helt strålende. Og lettlest attpå til. Jeg vil ha meeeer!
Så sjarmerende! De snakker som farmora mi gjorde. Og moralen, finn glede der du kan, er jo slett ikke dum.
Strålende og realistisk krim hvor detektivens privatliv får mye plass. Men slett ikke for mye. Godt lest av Lasse Lindtner.
Litt langdryg, men absolutt underholdende. Og oppleseren hadde lagt av seg mange av unotene sine. Kanskje det er håp??
Jeg opplever denne som mindre aktuell enn «Jentene gjør opprør», den virker mer satt. Det har nok mer med språket enn med tematikken å gjøre, en uvant far som må ta seg av alt husstell, bikkje og fire unger, er dessverre ikke helt utdatert. Og pluss for at alt går tilbake i vante spor når mor ikke lar verken far eller barn gjøre noe som helst på sin egen måte. Da kan hun faltisk sitte der med alt arbeidet og bare ha det så godt. For tenk.
Merkelig sak om forholdet mellom mødre og døtre og hvordan måten å forholde seg til hverandre på går i arv. Ikke helt min greie.
En skikkelig syttitallsklassiker som likevel oppleves frisk. Språket er gammeldags, men sjarmerende. Og når et av poengene er at jenter ikke får hoppe på ski, kan en jo ikke akkurat si den er utdatert, dessverre...
God krim. Sliter litt med troverdigheten innimellom, men når spenningen likevel holdes oppe, får det bare være.
Fascinerende hvor mange ganger handlingen kan vri seg unna den veien en tror den skal ta! Og det funker som bare det. Medrivende og spennende. Og et godt bilde av hvordan angst kan arte seg i tillegg. Dabber litt av mot slutten.
Veldig monoton og kjedelig opplesning. Likte deler godt, men synes det ble rotete til tider. Men et sterkt bilde av situasjonen for alt for mange mennesker for ikke alt for lenge siden.
Eller lest og lest, jeg hørte NRKs radioteaterversjon i påsken. Synes det er innafor. Moro var det og. Særlig å høre skuespillerne prøve seg på breit drammensk fra femtitallet.
Underholdende nok, men slurv av typen hytte som blir til hotellrom og at en skal kunne bruke maskara til å dekke over blåmerker med, trekker ned.
Om etterforskninga av en seriemordersak i Italia, fortsatt ikke oppklart selv om den har pågått siden 1960-tallet. Interessant begynnelse, stillestående midtparti og forrykende slutt på denne boka, de siste 150 sidene måtte jeg lese i ett. Hovedinntrykket? At jeg ikke vil mistenkes for noe som helst av italiensk politi, de er sprøyte gærne!
Bedre enn den forrige. Mer sammenheng og til tider nesten troverdig.
Sist sett
