Bokelskere.no

Bjørneboe var kjempeviktig i tenårene, og jeg leste masse av ham, til og med skuespillene, men jeg har alltid mistenkt ham for å være nettopp det, en man leser i teårene. Men jeg håper jeg tar feil, for Jonas er en leseropplevelse jeg ikke ville vært foruten, og man bør få den med seg uansett.

Denne fikk 6 i Aftenposten av Terje Stemland, så jeg tenkte kanskje at det var noe, men det var dessverre nok en kjedelig og langtrukken krimroman. Hva er det som gjør at 6'erene ruller så lett på krimbøker, er ikke kravene så store der eller, siden det er formellitteratur? Hvis det først er skrevet innefor en viss formel, hvor et av kriteriene er spenning, bør det i allefall leve opp til det.

Er du sarkastisk eller?

Nei!

Men Brageprisen???

Doppler trengte ingen oppfølger.

Ja, vi har den bla på filialen min. Men sjekk ut her for opplysninger: http://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?mode=vt&st=p&publikumskjema=1&hpid=12401&hoppTil=&bredde=1280&hoyde=600&pubsok_kval_0=&pubsok_txt_0=familien+tot

Oj, lang url ;-)

Merde! Nei, men den fantes ikke på norsk, så jeg lagde min eget eksemplar :-)

Hvis du er lei av Jesper Juul og Anna Walhgren, bør du heller lese denne. Vanlige folk som deler sitt syn på alle mulige temaer angående barn, ingen belærende pekefinger, bare forskjellige erfaringer som møtes.

På mange måter en fantastisk god bok, men er ikke den slutten litt teit?

Ingen tvil om at det er interessant å lese om Fjodor, bare så synd at Kjetsaa skriver så kjedelig. Og ærlig talt, hvordan vet han at Dostojevskij sukket etter han drakk en kopp kaffe en gang i 1875! Dette er en biografi, hvor man forventer fakta, ikke synsing og dikterisk frihet.

Man kan avfeie det som drittlitteratur, Øystein Rottem ville som kjent tørke seg i ræva med den, eller man kan riste litt på hodet over det såkalte misantropiske prosjektet, jeg mener kom an, er ikke det litt vel pretensiøst? Men en ting er sikkert, herregud så morsomt det var, skal lete lenge etter noe mer sprøtt enn dette, Faldbakken må ha kost seg når han skrev denne boken. Løgnasen.

Streit nok historie, men laaaaaaaangtrukken, til det kjedsommelige.

Altfor ujevn dessverre, men de gode novellene er veldig gode. Ikke lett å være kristen japaner.

Det var da jævlig mange fotnoter John Erik.

Mestermøtet.

Belgia har som kjent mye pedofili å stri med, vel her er en rystende god bok om nettopp det.

380 sider for lang...

Super blanding av fotografier og dikt, tankevekkende, ubehagelig, morsomt.

Denne ble jeg tipset om gjennom et intervju med Ragnar Hovland, og jeg skjønner godt hvorfor han likte den, det er nemlig samme type humor som han selv benytter seg av, deilig underfundig og hysterisk morsomt. Jeg lo høyt flere ganger, og jeg vil faktisk anbefale ALLE til å lese den.