Jeg bare må dele denne TED-talk'en også! Det er en skikkelig lykkepille, og har gitt meg veldig lyst til å lese masse (god) barnelitteratur.
Ikke en artikkel, men lenke til et veldig godt foredrag av Jeffrey Brenzel om verdien av å lese klassikerne:
Enhver avdød har nettopp vært i live, og linjene i en nekrolog burde ennå bære i seg den avdødes kroppsvarme.
Jeg har ikke hørt om noen av disse du nevner, så takker for spennende tips som jeg ble veldig nyskjerrig på!
Absence of evidence is not evidence of absence. Neither is it evidence of presence.
The more badly we want to believe it, the more skeptical we have to be.
Enten så har oversetter gjort en dårlig jobb, eller at Adler-Olsen selv har gjort et slett arbeid. Språket i denne romanen er dårlig, litt vel mye smilerynker og "uheldig" dialog. Plottet er bra, spennende og uforutsigbart, humoren på plass, men resten skurrer.Jussi kan bedre.
Er det en bok (eventuelt et helt forfatterskap) du har trykket til ditt hjerte, men som du mener aldri har fått den oppmerksomheten og hyllesten du synes den fortjener, og som du synes det er en tragedie at verden ikke har oppdaget ennå?
He he, ja kanskje det er der appellen egentlig ligger (ubevisst) hos meg :-D
Jeg var på en konsert med Vamp for lenge siden og Toft, som den gang var vokalist, forklarte før de sang denne at den "handlet" om kåthet, urkraften i både mennesker og dyr, den typen sanselighet. For meg gir den forklaringa gjenklang i de dype og tunge bildene en får servert. Men man står jo heldigvis fritt til å lage egne bilder innenfor både poesi og litteratur i sin helhet. =o)
Jeg gleder meg fortsatt hele året, jeg, med unntak av noen uker rett etter finalen! :-D
For en skikkelig Eurovision fan som meg er dette faktisk en kjempestor merkedag!
Jeg var 10 år da Norge fikk sin første seier i ESC, og da hadde jeg allerede vært blodfan i fem år.
Slik jeg leser diktet, er hestene sentrale nettopp fordi de inspirerer diktets jeg-person til å være tilstede i en opplevelse, og ta den inn med alle sansene, og la opplevelesen være akkurat som den er, uten å forkludre den for mye med tanken. Noe jeg-personen opplever om en enorm befrielse.
Min favoritt var den nå nokså fillete Morovers av André Bjerke. Ungene lo seg skakke av bøkene om Ludde fra de var 2-3 år gamle og på kveldstid skulle det leses fra Den store dyreboka eller Den store godnattboka. Astrid Lindgren elsker vi alle tre fremdeles. Kos dere med lesestundene!
Det er da ingen grunn til å beklage at du har en annen smak og at dette diktet ikke rører ved noen strenger hos deg.
Jeg leser ikke mye poesi selv, for jeg synes det aller meste som skrives er for sært og utilgjengelig. Dette diktet derimot, er ett av de ytterst få diktene som bokstavelig talt krøp under huden på meg allerede første gang jeg leste det (som pensum på Litteraturvitenskapstudiet), og som jeg leser av og til når ønsker å fremkalle visse stemninger og følelser.
Jeg ønsker ikke å begi meg ut på noen diktanalyse her, for de få diktene som virkelig betyr noe for meg vil jeg helst ikke tenke i stykker. Jeg er litt redd for å redusere diktet til et sett virkemidler og sånn sett ødelegge noe av "magien" jeg opplever når jeg leser det (om det er mulig å "analysere i hjel" et dikt, er en helt annen diskusjon, som eventuelt kan tas opp i en annen tråd).
Men jeg vil kort og godt fremheve hvordan dette diktet - kun ved hjelp av noen ord - klarer å vekke til live en sanselighet og en sterk følelse av samhørighet med naturen. Jeg føler meg rett og slett mer levende etter å ha lest dette diktet. Det kan sammenlignes med hvordan det kan oppleves å komme inn etter en en lang tur i regnet: forfrisket, renset og med et litt klarere blikk på verden.
"Det geniale ved Bohrs syn," tok jeg sats, "var at han klarte å unngå begge de nærmeste fellene som den klassiske fysikken forsøker å forføre oss alle inn i, å få oss til å se på naturlovene som uavhengige av mennesket, og dertil tro at mennesketankene om dem kan bli korrekte. Bohr forsto at det virkelig avgjørende måtte ligge i selve møtet mellom den ytre naturen og det indre mennesket, og mer i hva og hvordan øyet ser, enn hvordan hjernen forsøker å forklare det. Han satte sin lit til innlevelsen som kunne åpne, heller enn å lukke fenomenene inn i mekaniske systemer. Systemer som insisterer på å inneholde alt - men allikevel ikke er i stand til å se lenger enn til blinde, endeløse rader av tannhjul og kjeder mellom årsaker og virkninger. Og sin tro..."
Morsom, lun og intelligent kjærlighetshistorie.
Gleden er på min side!
Jeg tror faktisk at takknemligheten din har inspirert meg til å bli mer gavmild i fremtiden!
Så bra! Da er den herved din :-)
Send meg en privat melding med adressen din, så sender jeg den i løpet av dagen!
Det jeg hadde tenkt da jeg kikket på visittkortet til Villecourt, gjaldt også meg. Det skal ofte ikke mer til enn noen år for å få has på mang en pretensjon.