Kathleen Rani Hagen siterer Voksne dikt av Geir Gulliksen
09:34, 18. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
jeg husker jeg var nitten. Nå er jeg femogtredve, over alt har jeg møtt par som ligner deg og meg
Kathleen Rani Hagen siterer Voksne dikt av Geir Gulliksen
09:33, 18. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
vi skulle alltid på kino og se en film om noe du hadde opplevd
Kathleen Rani Hagen siterer Alabama? av Helge Torvund
18:25, 17. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
timeglasset er poesi sand er ordet
jeanette som svar til jeanette :
14:05, 14. januar 2012 Diskusjon: Ntothea om Mannen som elsket Yngve roman av Tore Renberg av Tore Renberg
men shit nå leste jeg hvilken bok dette handlet om. kødder du nina? verste boken du har lest!? wow.
jeanette som svar til jeanette :
14:04, 14. januar 2012 Diskusjon: Ntothea om Mannen som elsket Yngve roman av Tore Renberg av Tore Renberg
(altså. jeg tok den)
jeanette som svar til [ Slettet bruker ] :
14:04, 14. januar 2012 Diskusjon: Ntothea om Mannen som elsket Yngve roman av Tore Renberg av Tore Renberg
dærlig hehehehheh
Har allerede nevnt Lorrie Moore flere ganger på bloggen den siste uka. Å, elsker henne. Leste en novelle av henne for circa tusen år siden, 'How to Be an Other Woman', som jeg likte, men som likevel forsvant for meg (dvs. at jeg skrev ikke ned navnet hennes for å sjekke ut mer) fordi jeg leste den i en novelleantologi hvor det var et par andre noveller som jeg heller la merke til. Den gang da. Siden, i høst, leste jeg et forfatterportrett av henne i Vinduet hvor jeg tenkte hm, har jeg ikke lest Lorrie Moore før? Og joda, en rask titt i nevnte novelleantologi gav meg svaret. Jeg hadde lest henne før. Jeg ble nysgjerrig og fant fram til henne igjen. Novellene handler om helt ordinære mennesker og minner meg litt om Raymond Carvers Where I'm Calling From akkurat sånn (kanskje tenker jeg det fordi jeg leste Where I'm Calling From ikke så lenge før Birds of America). Uansett, Birds of America. Jeg er helt rørt og betatt. Favorittnovella mi er 'Charades'. Det er ikke lenge siden jeg leste denne ferdig, men allerede nå er jeg i gang med A Gate at the Stairs.
Lettlest, enkel og kanskje... en smule for dum. Selv om den later som den er smart. Likte ikke hovedpersonen noe særlig (som jeg forøvrig så for meg så ut som en blanding av de to forfatterne avbildet på omslaget). Vanligvis liker jeg når det refereres til andre bøker i en bok, men i denne boka funket det ikke for meg. Jeg fikk ikke lyst til å sjekke opp referanser jeg ikke hadde hørt før. Og de jeg gjenkjente virket bare banalt.
Kathleen Rani Hagen siterer Talent for lykke av Ari Behn
18:43, 6. januar 2012 Ingen har det som favoritt.
Jeg drømmer altfor ofte at jeg går ned i kjelleren, låser opp våpenskapet, tar fram rifla, lader, stikker løpet i kjeften og trekker av. Så våkner jeg, våt av svette og med skuddet rungende i ørene. Jeg vet ikke, før eller siden kommer øyeblikket. Hvem kan vite sånt. Vi skal jo alle dø. Det er til å bli sprø av. Mange mener jeg er sprø allerede. Det er jeg vel også. Det er derfor jeg drømmer om å sette punktum. Likevel lever jeg videre som om ingenting har skjedd.
Jeg drømmer altfor ofte at jeg går ned i kjelleren, låser opp våpenskapet, tar fram rifla, lader, stikker løpet i kjeften og trekker av. Så våkner jeg, våt av svette og med skuddet rungende i ørene. Jeg vet ikke, før eller siden kommer øyeblikket. Hvem kan vite sånt. Vi skal jo alle dø. Det er til å bli sprø av. Mange mener jeg er sprø allerede. Det er jeg vel også. Det er derfor jeg drømmer om å sette punktum. Likevel lever jeg videre som om ingenting har skjedd.
Slik er en av novellene i Ari Behns Talent for lykke ('Punktum' heter den). Hele boken er en samling kortprosa. Noen av novellene er tilogmed mindre enn denne. Jeg hadde skyhøye forventninger til denne boken etter anmeldelsene, og det faktum at han skriver kortprosa, som er det jeg også liker best å skrive. Til tross for det har jeg nemlig ikke lest så mye kortprosa.(Anbefalinger tas i mot med takk!)
En annen novelle fra samlingen jeg vil nevne er den som handler om to fyrer som drar til Timbuktu, som er en av de litt lengre novellene (som jeg ikke kan huske tittelen på). Det kanhende det var denne reisen i ørkenen som fikk meg til å tenke på Camus, samt at personene hos Ari Behn har den samme typen likegyldighet til verden som hovedpersonen i Den fremmede. (Er ikke dette et kompliment, så vet ikke jeg!) Riktignok er Behns karakterer hakket mer fandenivolske. Litt Bukowski-ish. (Enda et kraftkompliment!)
Talent for lykke var en god bok, mener jeg, og nå lurer jeg på hvordan Behn skriver når han skriver lengre. Derfor akter jeg å lese Vivian Seving etc.
Diktantologien Verdens finnes ikke på kartet ble ikke lest i en jafs i løpet av noen dager i desember. Jeg leste i den med jevne mellomrom over en tidsperiode som begynte omtrent fra september (etter å ha hørt Pedro Carmona-Alvarez fortelle om boka og høytopplese fra den på Kulturnatta) til midten av desember. Jeg leste meg gjennom kontinenter og stusset på kunsten å gjendikte fra et språk til et annet. Jeg møtte på noen kjenninger, som Yoko Tawada, Velimir Khlebnikov og Ulf Karl Olov Nilsson, men de fleste var nye. Jeg leste Sharon Olds, Vénus Khoury-Ghata og Nathalie Quintane og ville lese mer. Andre favoritter var: Noémi Lázlo, César Vallejo, Martin Gambarotta, Kim Hyesoon og Hiromi Ito.
denne boken betyr mest for meg i hele verden. (utenom mennesker)
Sam siterer Norwegian Wood av Haruki Murakami (side 405)
20:25, 25. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
April er den ensomste av alle måneder man kan tilbringe alene. I april går alle mennesker rundt og ser glade og fornøyde ut. De kaster frakken, sitter og prater i solskinnet, spiller ball, får seg kjæreste. Bare jeg var helt alene.
Teuta Dibrani siterer Wasted av Marya Hornbacher
19:58, 25. desember 2011 Ingen har det som favoritt.
This is the weird aftermath, when it is not exactly over, and yet you have given it up. You go back and forth in your head, often, about giving it up. It’s hard to understand, when you are sitting there in your chair, having breakfast or whatever, that giving it up is stronger than holding on, that “letting yourself go” could mean you have succeeded rather than failed. You eat your goddamn Cheerios and bicker with the bitch in your head that keeps telling you you’re fat and weak: Shut up, you say, I’m busy, leave me alone. When she leaves you alone, there’s a silence and a solitude that will take some getting used to. You will miss her sometimes…There is, in the end, the letting go.
Sam siterer Norwegian Wood av Haruki Murakami (side 393)
19:58, 25. desember 2011 2 har det som favoritt.
Jeg gikk inn i huset og trakk for gardinene, men duften av vår klarte jeg ikke å stenge ute. Den var overalt, og det eneste den fikk meg til å tenke på, var forråtnelse. Jeg satt bak fortrukne gardiner og forbannet våren og alt den brakte med seg. Det var et tungt, gnagende hat som kom langt innefra. Aldri noen gang hadde jeg hatet noe så sterkt og intenst.
Jeg må innrømme at jeg ikke hadde særlig lyst til å lese boken i begynnelsen, og det måtte litt tvang til før jeg faktisk begynte. Men etter at jeg først hadde begynt å lese, hadde det plutselig gått nesten to timer og jeg var kommet på side 196, og det føltes knapt som om tjue minutter hadde gått. Jeg merker hvordan jeg gleder meg til å fortsette å lese på den.
hvor mange sider er denne boken på? og er det en roman, eller hva?
det var rart å tenke på at det bodde seks og en halv milliard mennesker på jorden men likevel var det umulig å se bebyggelse i det hele tatt. ikke én av de store byene var synlige, det så bare grønt og forlatt ut, alt sammen.
jeanette som svar til Kaja Marie Lereng Kvernbakken :
23:15, 20. desember 2011 Diskusjon: Kaja Marie Lereng Kvernbakken om Darlah 172 timer på månen av Johan Harstad av Johan Harstad
jeg skjønte fort at det ikke var mia som reiste tilbake til månen, pga hvordan resten av boken var. var ganske opplagt. kan jo ikke stå "så gikk dobbeltgjengeren inn, og den ekte mia ble igjen på månen". man må bruke hjernen litt selv
men er helt enig med brevet
Teuta Dibrani som svar til MarianneN :
14:20, 15. desember 2011 Diskusjon: MarianneN om Fvonk av Erlend Loe av Erlend Loe
Jeg er enig i at dette ikke er den mest interessante og hendelsefulle boken Loe har skrevet, men morsom var den. Og den gjorde meg glad, slik som Erlend Loes bøker alltid pleier å gjøre.
Sist sett
