Bokelskere.no

for hun er jo en sånn indie-jente og det er jo mye kulere og mye mer sjarmerende. Not.

Hvem skjærer alle under en kam, sa du?

Jeg tipper hun mener "lame" (engelsk) som i kjedelig/teit/tåpelig.

Jeg har lest veldig få bøker som ble utgitt i år. Men skal jeg velge en må det bli "Født sånn eller blitt sånn?" av Eia og Ihle, fordi den (sammen med Hjernevask) satte i gang en viktig debatt om forskning, kjønnsroller m.m., og fordi den er så godt skrevet at selv jeg skjønner (og liker!) den.

Og selv om det nok blir juks å nominere dem må jeg snike med noen godord om Valhall-tegneseriene av Peder Madsen som ble gitt ut som nye utgaver i samleboks i år. De er verdt å lese - en livlig gjenfortelling av norrøne myter. Plutselig var ikke de gamle, rare gudene våre så kjedelige lenger. :)

Jeg har på mange måter hatt et ganske gjennomsnittelig leseår. Når året er omme regner jeg med å ha passert 120 titler (ikke medregnet pensumlitteratur til studier eller faglitteratur til jobb). Selv om dette har vært et ganske vanlig år hva gjelder antall titler (jeg bruker å ligge et sted mellom 100-200), er det likevel en god del som har forandret seg for meg som leser. Jobben min som lærer er ganske tidkrevende (retting av elevtekster kan være svært omfattende arbeid!) og derfor har jeg de siste årene lest mest krim, siden denne sjangeren ofte er lestlest, underholdende og krever lite tankevirksomhet. Nerden i meg har fått utfolde seg i leseselskapet jeg er medlem av.

Leseåret begynte slik som flere foregående år med masse krim, men etter at jeg fant dette nettstedet har mye forandret seg. Ofte lar jeg rene innfall, forårsaket av andre bokelskeres anmeldelser eller kommentarer, bestemme hva jeg skal lese. Tusen takk til alle dere bokelskere som tar dere tid til å skrive om bøker dere har lest! Dette har ført meg til bøker jeg kanskje ellers ikke hadde oppdaget, for eksempel Walsers Spaserturen og Goethes Mitt hjarta slo. Ellers har bokåret mitt vært preget av Shakespeare, endelig ser det ut til at jeg skal fullføre drømmen om å erobre hans samlede verker!

Antallet bøker jeg har lest i år kan nok for enkelte virke høyt. Det må innrømmes at mange av verkene er skuespill eller kortromaner, så tallet på leste sider er nok mindre enn antallet verker skulle tilsi. Siden jeg ikke kan liste opp alle bøkene jeg har lest her, nøyer jeg meg med å nevne noen av høydepunktene så langt (det er tross alt et par uker igjen av året!): Carl Johan Jensen U, Carl Frode Tiller Innsirkling 2, Gaute Heivoll Før jeg brenner ned, Jon Fosse: Naustet, Andvake og Og aldri skal vi skiljast, skuespillene av Shakespeare jeg har lest, Dante Den Guddommelege komedie, Ragnar Hovland Sveve over vatna, Rønnaug Kleiva Fangeteneste, Markus Zusak Boktyven, Dag Solstad Professor Andersens natt, Tor Ulven Fortæring, Haruki Murakami Norwegian Wood, Fjodor Dostojevskij Opptegnelser fra et kjellerdyp, Platon Symposion, Marjane Satrapi Persepolis, Lev Tolstoj Ivan Iljitsj’ død og Mikhail Bulgakov Hundehjertet. Takket være dette nettstedet har jeg sjelden bommet på en bok i år; en herlig følelse ;)

I dette stykket møter vi igjen Henry Bolingbroke, den en gang angrende og motvillige arvingen til tronen, nå Henry IV, som vi leste om i Richard II. Noen år har gått og kongen har på grunn av uroligheter hjemme ikke fått til å holde sitt løfte fra sluttscenen i Richard II:

I'll make a voyage to the Holy Land,
To wash this blood off from my guilty hand:
March sadly after; grace my mournings here;
In weeping after this untimely bier.

Kongens sønn, den unge Prince Henry (Hal), er en levemann. Han drikker og holder selskap med kjeltringer, blant annet den uforglemmelige og komiske Falstaff. Falstaff er tvers igjennom løgnaktig og snur kappen etter vinden. Den unge prinsen har selv robbet Falstaff og vet at han er en løgner, men velger fremdeles å omgås ham.

Kongen er i trøbbel. Han har gått bort fra sine løfter og sveket flere av dem som fikk han til makten. Blant annet Earl of Worcester er forbannet; han mener at kongens svik er en kamp verdig og han vil gjerne se Richard IIs arving på tronen. Blant annet de skotske Douglasene er på hans side. Hotspur forklarer dette sinnet og følelsen av svik best:

Disgraced me in my happy victories,
Sought to entrap me by intelligence;
Rated mine uncle from the council-board;
In rage dismiss'd my father from the court;
Broke oath on oath, committed wrong on wrong,
And in conclusion drove us to seek out
This head of safety; and withal to pry
Into his title, the which we find
Too indirect for long continuance.

Prinsen bestemmer seg for å komme sin far til unnsetning og får blant annet sin venn Falstaff til å verve menn til en slags hær. Kong Henry vil gjerne unngå store kamper, og kommer med et forslag om benådning som kan stoppe blodbadet. Earl of Worcester velger å ikke fortelle sine kampfeller om dette forslaget. Han foretrekker å egge til strid, med liten tanke på konsekvensene.

Kongen har lenge vært misfornøyd med sønnen, Prince Henry, men når denne redder livet hans i kamp mot Douglas, er alle gamle synder glemt.

Stay, and breathe awhile:
Thou hast redeem'd thy lost opinion,
And show'd thou makest some tender of my life,
In this fair rescue thou hast brought to me.

Luringen Falstaff leker død etter kamp mot Hotspur og ser sitt snitt til å late som om han er den som drepte Hotspur etter at de to har ”våknet” igjen. Slik oppnår Falstaff de kongeliges velvilje. Stykket slutter med at kongen, som har seiret over rebellene, planlegger hvordan han på nytt skal gjenerobre den nå så skjøre makten sin:

Rebellion in this land shall lose his sway,
Meeting the cheque of such another day:
And since this business so fair is done,
Let us not leave till all our own be won

PS: Sjelden har vel en Shakespeare-karakter blitt mer inngående beskrevet enn Falstaff. Hans korpus blir omtalt, både av ham selv og andre, i de mest fornøyelige vendinger. Herlig lesning;)

Hurra, jeg vant visst! Takk til Joakim som gjorde meg oppmerksom på det ;) Har bestemt meg for essaysamlingen Over alle tinder – Goethe og Faust, den må jo passe perfekt nå som leseselskapet jeg er medlem av skal fordype seg i Faust. Tusen takk for denne flotte førjulsgaven!

Disse kom jeg på i farta:
Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd
Fuglemannen av Mo Hayder
Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery
Alle de vakre hestene av Cormac McCarthy.

Min favoritt av Eco, foruten Rosens Navn, er uten tvil Foucaults Pendel. Den er både spennende og interessant.Baudolino er også svært bra, det første kapitlet er på et slags kvasi-latin, det er nesten som å knekke lesekoden på nytt. Håper du vil like dem!

Selvfølgelig skal du få lov til å mene hva du vil om lydbøker. Men hvis det er meningen sin man vil skrive, så tror jeg man unngår man misforståelser hvis man skriver "jeg mener det og det" i stedet for "sånn og sånn er det", uansett om man skriver nynorsk eller bokmål.