Bokelskere.no

Peugot sin nye elbil, sa Øystein og så etter henne. - Nesten uråd å høyre den på vegen. Den kjem som ein tjuv om natta.

Sverige har mange fordeler.Produktivt byråkrati er et av dem, et humant syn på kriminelle er en annen. Og ulempene? Velstandens tyranni. - Et stadig behov for mer uten noen motprestasjon. En smålig sutring over all forandring og utvikling og en grunnfestet overbevisning om at man er best til absolutt alt i hele verden...

For meg har det alltid virket som om Balkan er en sydende pøl av kunstige skiller mellom folk som ikke kan deles etter biologiske linjer. Hvordan kan etnisk rensing gi mening når menneskene du rensker ut er akkurat som deg under huden?

Da Macanspie gikk ut av flyet på Chania lufthavn, tok varmen ham i sin myke favn og fikk ham straks til å føle seg ti grader vennligere stemt overfor verden. Han nøt fornemmelsen av solskinn mot kroppen, men ergret seg over at den rødbleke huden hindret ham i å slikke sol som en strandet nise. Det ødela opplevelsen å smøre seg inn med solfaktor femti. Dessuten var det alltid et felt han overså den første dagen, og dermed gikk resten av ferien med til å gjemme seg under parasoller og gni aloe vera på skambrent hud.

Hvorfor ville du ikke si noe om skjelettet til dem? For når doktor Wilde gir oss grønt lys med identiteten, vil det jo havne på Internett? Ja, men det vet ikke de. For de vet ikke det vi vet. Og likeledes vet ikke jeg hva de vet, men når jeg først forteller dem hva vi vet, har de ikke lenger noe pådriv til å si oss hva de vet. Da forsvinner de bare ned til England igjen, og vi er like kloke. Høres det logisk ut?

Epilog
Hører du fuglesangen
I kastanjetreets topp?
Jeg er melodien
Fuglene har stemt opp.

Hører du bekken sildre
For alltid glad og fri?
Min latter bor i strømmen
Og klukker til evig tid.

Kjenner du solens stråler
Varme din kalde hud?
Jeg er selve solen.
Kjærlighetens gud.

Hva er vitsen med å få barn i det hele tatt, hvis alt vi gjør er å sende dem vekk?

Ingenting forblir uforandret.
Alt beveger seg til slutt.
Vi også.
Døden er ikke annet enn en ny utfordring.

Den kvelden lå Ava i sengen med boken The Enchanted April. Men hun klarte ikke å konsentrere seg om det hun leste. Phillip lå ved siden av henne med lesebrillene balanserende ytterst på nesetippen. Han leste alltid minst fire bøker om gangen, la dem fra seg på forskjellige steder i huset slik at han aldri var uten lesestoff.

Hvit mann fyre stort bål - sitte langt vekk og fryse. Rød mann lage lite bål - sitte tett ved og ha det godt og varmt, sa visstnok en gammel indianer da han så hvorledes den hvite mann stelte med leirilden.
Dette gamle utsagnet burde alltid spøke i bakhodet når du lager bål, for små, koselige og praktiske ildsteder er aller best for mat og varme, kropp og sjel.

Det er fristende å sitere speiderbevegelsens grunnlegger, Lord Baden Powell, i denne sammenheng : Det skal kun etterlates to ting på leirplassen; ingenting og takk.

Karen travet frem og tilbake på gulvet, hver gang ti skritt gjennom stuen, helomvending og ti skritt tilbake. Vanligvis bidro bevegelse til å få orden på tankene. Men i kveld funket det ikke. Rotet i hodet var ikke til å finne ut av, det var som å gjete harer eller slåss med vann.

Bel satt ved bordet i det grå, vindusløse rommet og så rasende ut. En pakke rød Marlboro lå foran henne, og en enslig sigarett lå ved siden av den. Hun hadde åpenbart glemt at skottene hadde innført røykeforbud før engelskmennene, og så hadde den uniformerte politimannen påpekt det.

Et galleri i Dundee, tenkte Mynte foraktelig. Kunst? I Dundee ?
Nesten like usannsynlig som fred i Midtøsten.

Hun satte seg til rette ved spisebordet med telefon, notisblokk og kontaktbok. Selv om Karen var vant med moderne teknologi, førte hun fortsatt en fysisk oversikt over navn, adresser og telefonnumre. Hun tenkte at hvis verden en dag skulle lide elektronisk sammenbrudd, ville hun fortsatt kunne finne de personene hun trengte. Det hadde selvfølgelig slått henne at telefonene i så fall ikke ville virke, og at samferdselsnettet også ville ha brutt sammen, men like fullt føltes adresseboken som et sikkerhetsnett. Og hvis det noen gang skulle bli nødvendig, ville den være adskillig lettere å tilintetgjøre enn noen form for elektronisk minne.

Jeg har dårlig samvittighet for at jeg har penger til kull, så jeg pleier ikke å fyre. Jeg tar bare på meg en ekstra genser.

Om fem år, tenkte han, om fem år er alle ungene ute av redet. Da flytter jeg hit. Han sa det ikke høyt, men han innså at det var et tegn på at han fremdeles levde. Hvis man legger planer for fem år fremover, er man ikke død. Ikke helt i hver fall.

De hadde ikke akkurat skiltes som venner, selv om de nå prøvde å holde forholdet på et noenlunde høflig plan på grunn av barna. Dersom man kunne sammenligne dem med land, var hun India og han Pakistan - det sydet under overflaten selv om det sjelden boblet over.