De utgir seg for å være dype fordi språket deres er så vagt, det har ikke det franske språks klarhet og utsier aldri med presisjon det som det burde utsi, og dermed vet aldri en tysker hva han ønsker å si - og så feiltolker de denne usikkerheten med dybde. Det er med tyskerne som med kvinnene, man kommer aldri til bunns i dem. Ulykkeligvis, men ikke uventet, som den elskeren av det østerrikske han var, tvang bestefar meg til å lære meg dette klønete språket som liten, med disse verbene som man må lete åndeløst etter mens man leser, fordi de aldri står der de burde. Dermed lærte jeg meg å hate dette språket, like sterkt som jeg hater jesuitten som ble tilkalt for å lære meg det, hvis undervisning innebar å gi med rapp over fingrene med linjalen.
Jeg er veldig fornøyd med den leseplanen og jeg synes det er tilfredsstillende å følge den. Der har jeg en god blanding av gamle bøker, nye bøker, krim og fakta.
Jeg bruker listefunksjonen på profilen, men uten å ha den synlig. Der er alt så visuelt på en måte og jeg kan kommentere bøkene og se fremover på de jeg gleder meg til å lese.
Jeg vil anbefale andre å gjøre det samme. Lystprinsippet er greit en periode, men det gir ikke tilfredsstillelse i lengden, tvert imot kan det føre til tomhet og kjedsomhet.
Jeg trøster meg med at jeg bruker svært lite penger på annet enn mat og det som er helt nødvendig for livets opphold.
En annen ting er at jeg har laget en leseplan for 2012 som riktignok kan endres noe, men de bøkene som jeg kjøper og har kjøpt i 2012 vil ikke bli lest før tidligst i 2013. Det demper kjøpelysten noe.
Jeg skrev nettopp opp hvilke bøker jeg kjøpte i 2011, og da jeg har alle regninger og kvitteringer, tok jeg sjansen på å regne sammen. Det ble en veldig stor sum for å si det sånn. Den summen vil jeg ikke komme i nærheten av dette året, det er jeg helt sikker på.
Nå fikk jeg meg en god latter :-)
Jeg hadde egentlig ikke tenkt..., men det ble I sverdets tid og Kongedrapene på meg også.
Jeg savner at du skriver under diktene du siterer her inne hvem som har skrevet de.
«Kjærlighetens største fiende er likegyldigheten».
«Det vi gjør av tvang, gjør vi ikke av kjærlighet».
«Friheten
viser seg ikke
gjennom min innsikt,
men gjennom min handling.»
Jaspers
Materiell velstand er en god ting så lenge den gjør livet lettere å leve. Men all overfloden vi rike omgir oss med er fullstendig meningsløs.
Dette var det som var forskjellen. Krigen i 1939 hadde en åndelig mening, den gjaldt friheten; det gjaldt å bevare et moralsk gode. Og når en kjemper for noe bestemt, blir en hard og besluttsom. Men krigen fra 1914 kjente ikke virkeligheten. Den var en illusjon, en drøm om en bedre og mer fredelig og rettferdig verden. Og det er illusjonen som skaper lykke, ikke realitetene. Derfor gikk ofrene dengang drukne og jublende til slaktebenken, derfor hadde de pyntet hjemmene med blomster og eikelauv, og derfor syndet og lyste det i gatene som til en fest.
Kun den som stiller seg åpen for nye erfaringer er i posisjon til å erfare nytt.
«Hvorfor er det så enormt stor forskjell mellom hvordan vi mennesker tenker og handler i praksis, og hvordan vi mennesker ideelt sett ønsker å tenke og handle og leve? Hvorfor?»
Hva med å følge Eli Wiesels råd, han som trolig har opplevd mer ondskap rundt seg enn noen annen: «Før mente jeg å kunne forandre menneskene. I dag vet jeg at jeg ikke kan. Gjennom mine ord og min protest vil jeg hindre dem i å forandre meg selv».
«Mennesket bærer virkelig all sannhet
i seg selv,
den som vil nå frem til Guds grunn,
må nå sin egen.»
Eckehart
Jeg var to og tredve år, og jeg så min vei rett og lys foran meg. Denne strålende sommeren bød verden seg frem skjønn som en kostelig frukt. Jeg elsket den for nåtidens og enda mer for fremtidens skyld.
Så, 28. juni 1914, falt skuddet i Sarajevo. På ett eneste sekund smadret det den trygge og fornuftige verden der vi var oppdradd og vokst opp, og der vi følte oss hjemme. Den ble knust til tusen biter som et hult leirfat.
... det er bare i de første ungdomsår en synes tilfeldighet og skjebne er det samme. Siden har jeg lært at ens egentlige livsvei er avgjort innenfra; selv om vår vei synes å føre oss langt bort fra våre ønsker, så når vi likevel til slutt vår virkelige bestemmelse.
Jeg følger deg på alt, bortsett fra at jeg begynte å gjespe litt før deg, og jeg syntes også den begynte så bra. En jævlig lang skitur som aldri tar slutt er en god beskrivelse. Må innrømme at jeg skumma litt igjennom sidene enkelte steder, flere steder. Da får jeg alltid litt dårlig samvittighet, men det var så mange gjentagelser og tjolahopper og svada, så jeg hadde valget mellom å skumlese enkelte partier eller avbryte boka. Skuffende etter en god start.
«Mennesket er mer usikker
på seg selv enn noensinne.
Det er verdens største mulighet,
og største fare.»
Jaspers
Livets mange mysterier
trenger ikke å løses alle sammen,
men de viktige trenger
å leves.