Bokelskere.no

Jeg fikk lyst til å dra på biblioteket i morgen og låne " Kolbein Falkeid - et nærbilde: den som ser i brønnen stirrer nedenfra" skrevet av Ketil Bjørnstad.

Det er kanskje dette diktet du sikter til? Han skrev det til minne om datteren som døde i 1988. Fra diktsamlingen "En annen sol" (1989).

Et rom står avlåst

Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter

Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til kolliderte vi og værlagene våre.
Skybrudd og solgangsbris tørnet sammen.
Men oftest hang dagene våre
som enige søskenperler på kjedet.

Lengter etter deg.
Verken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.

Det mener jeg du har rett i.

Så bra! Kolbein Falkeid må være en klok mann.

Dette sitatet mener jeg er lettere omskrevet fra William B. Wattersons: «God put me on this earth to accomplish a certain number of things. Right now I am so far behind that I will never die.»

Watterson er en amerikansk tegneserieskaper best kjent her for Tommy og Tigern.

Ja, virkelig, jeg trenger å minne meg selv på disse ordene med jevne mellomrom, derfor fikk det plass på kjøleskapdøra.

Ikke sant!

Dette diktet har jeg på kjøleskapet mitt.

HVEM SA...?

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Hvis jeg kommer over noen flere så gjerne.

Denne boken ble en skuffelse for meg. Nok en gang har jeg skrudd forventningene for høyt. Jeg likte språket til Carr, men sleit meg igjennom boken uten å føle verken spenning eller begeistring. Kanskje jeg gjenleser den en gang, og da helt uten forventninger.

"They are pure, and they are sinless. And yet ... " he paused and shook his head.

"Intelligence will always have a dark side," said Nikala softly, quoting the introduction of Jules´ own research paper. "The Biology of Intelligence."

"Evolved intelligence is what I wrote," he corrected her. "We don´t know enough about created intelligence. The Zhongzi are just .... an experiment." His voice caught as he said this, and Nikala put her hand over his.

"We´ll come back in a while," she said comfortingly. "You´ll see soon enough!"

But Nikala was wrong. Fate determinded that it should be many decades before a mother ship would pass through the system again.

In the meanwhile, a whole civilisation was to rise and fall.

Fra Rowen Sivertsens bok Shianshenka - The Rise and Fall of the Perfect Creation , som kommer ut i disse dager.

Men det du skriver,» fortsatte han med forakt, men også en viss medfølelse, «det er det jo ingen sammenheng i. Noe er her, noe der. Når folkene dine kommer inn og glemmer å lukke døren, fyker det hit og dit, noe blåser ned på gulvet, så blir du rasende. Det blir ingen god bok.» Jeg forklarte ham at folk i Europa kunne greie å samle boken slik at den hang sammen.

Den afrikanske farm - Karen Blixen.

Jeg hadde en farm i Afrika ved foten av fjellet Ngong. Selve ekvatorlinjen passerte høylandet femogtyve mil lenger nord. Men min farm lå to tusen meter over havet. Midt på dagen kunne man nok få følelsen av å være høyt oppe, tett ved solen, men ettermiddagene og kveldene var klare og svale, nettene kalde.

Den afrikanske farm - Karen Blixen.

En forutsetning er et lite snev av tillit.

Den siste setningen ga meg gåsehud.

Grunnen til at du leser dette på engelsk er det at det ikke er oversatt til norsk? Heller engelsk enn tysk?

De nådde aldri hytta til Tom før Jack Sparrow borda skuta, og beordret alle under dekk, med unntak av tyven, han ble plassert i et bur.

Boktyven eller skattekarttyven skjønte at han hadde fått kloa i noe verdifullt da den norske litterære kanon begynte å drønne rundt øra hans.

Rebecca greide ikke å motstå sjarmen til Jack Sparrow, etter litt småflørting, ba hun han sette kursen mot det usynlige fjellet, kanskje noen der kunne hjelpe ham. Hun visste bare at han måtte seile nordover.

Denne går ut på at vi som deltar dikter en historie. Klikker dere på lenken, så ser dere et eksempel.

Historien skaper vi ved å følge på/svare hverandre. De eneste kravene er at du bruker en til tre setninger, og at en av setningene må inneholde en norsk boktittel. Lag gjerne en lenke til boka, men inget krav. Og avslutt gjerne med et spørsmål, da det gjør det lettere å fortsette, men ikke nødvendig.

Jeg starter fantasiløst med å kalle historien SKATTEN.

Kaptein Jack Sparrow hadde arvet et eldgammelt skatoll, og i et skjult rom fant han noe som kunne ligne på et skattekart. Overskriften på dokumentet var rett og slett: Øya under havet. Men hvor i all verden var det?

Denne leste jeg ut i løpet av et drøyt døgn. Ketil Bjørnstad skriver godt og ekstra moro er det at Aksel Vinding eller kanskje han selv, har gått på de samme stiene, i de samme skisporene som jeg, blant annet til Muren og Brunkollen.

I løpet av 3 til 4 dager har jeg lest ut hele triologien: Elven og nå til slutt Damen i dalen. Lettleste, dystre, men fremfor alt gjenkjennelige. Anbefales på det varmeste.