Vær så snill å lese det jeg skriver så behøver du ikke spørre, Kirsten.
Jeg bare gjetta/assosierte til hva Kolbein Falkeid svarte på Ketil Bjørnstads spørsmål om sangtekstene til Vamp.
På side 60 i boken jeg nevner, spør Ketil Bjørnstad: hvorfor har du aldri tatt med en Vamp-tekst i noen av diktsamlingene dine?
«Fordi det er sangtekster. De har et annet utgangspunkt enn diktene. De er stemningsbilder, og pretenderer ikke å ha samme litterære tyngde som poesien.»
Jeg bare referrerer til hva som ble sagt i samtalen mellom ham og Ketil Bjørnstad i boken *Kolbein Falkeid - et nærbilde".
Så bra!
Jeg har blitt litt anti-materialistisk på mine eldre dager og elsker diktet/visa til Einar Skjæraasen:
VANDRINGVISE
Og jeg har ingen bondegård
med hest og hund og dreng.
Nei, jorden er min eiendom
og skogen er min seng.
Og våren er min fiolin
med dans på hver en streng,
med dans på hver en sterng.
Og jeg har ingen penger,
men min fattigdom er god,
den rike har sitt levebrød
den fromme har sin tro,
men jeg har høysang i hver li
og kirke på hver mo,
og kirke på hver mo.
Og jeg vil ikke gifte meg,
men jeg er ikke kald,
for møter jeg en pikelill,
går livet som det skal.
Da rødmer hun og rekker meg
en krans av hvit konvall,
en krans av hvit konvall.
Og jeg har ingen almanakk
og ingen klokke - nei,
jeg har naturens vandresans
som varsler tid og vei.
Og dag og natt og vår og høst
er vandringsmenn som jeg,
er vandringsmenn som jeg.
Når kvelden stenger for min fot,
da tar jeg hatten av.
Og mørket faller i mitt fang
og skjuler sti og stav.
Og sol går opp og sol går ned
ved vugge og ved grav,
ved vugge og ved grav.
Men før jeg nynner visen ut
vil jeg - en jordens sønn -
få takke for de åpne smil
for marken som var grønn
for strå og blomst og sang og alt
som lever uten lønn,
som lever uten lønn.
Nydelig!
Ja, Kurt Foss og Reidar Bøe skrev melodien til "De nære ting" og "Blåveispiken", men om den finnes i noen diktsamling, er en annen ting.
Sånn jeg forstod det på Kolbein Falkeid, så var ikke de tekstene som han hadde skrevet for Vamp, dikt.
Jeg vet ikke, Kirsten, men det som slo meg, er at den kanskje ikke står i noen diktsamling.
Når jeg leste biografien til Kolbein Falkeid igår, og han ble spurt av Ketil Bjørnstad hvorfor han ikke hadde med noen av sangtekstene (Vamp) i diktsamlingene sine, så fikk jeg inntrykk av at de ikke var "høyverdige" nok. En vise er en vise, et dikt er et dikt, noe i den duren.
Tenker at det er både sant, enkelt og nydelig.
Ja, jeg tror det, men jeg har ingen å spørre og kan ikke være 100 % sikker.
Herlig at du åpna en litt "uhøytidelig" poesi-tråd. Jeg har lyst til å komme med et dikt som jeg er nesten 100 % sikker på at moren min har diktet, og som jeg synes er så nydelig.
Hun jobbet som sykepleier på Gaustad Sykehus, avdeling Dagali, etter at krigen brøt ut, og har undertegnet diktet med Dagali; natt til 5/10-42.
EN VENN
En venn er en som kommer
når alle andre går,
en venn blir ei din dommer,
men hjelp av ham du får.
En venn er en som deler
med deg sitt siste brød.
En venn er en som heler
ditt sår fra krigens nød.
En venn er en som kjærlig
fra fall vil reise deg,
en venn er en som ærlig
deg viser sannhets vei.
Ikke sant!
Artig, jeg hadde som sagt ingen aning.
Nydelig, høres noe kjent ut, men det finnes mange ukjente der ute som har skrevet mange sanne ord.
Takk, jeg har ingen idé om hva jeg skal forvente meg, og det er kanskje like greit, misforstå meg rett :)
Du dukker stadig opp med bøker som er helt fjernt fra min verden, herlig. I dag var jeg på biblioteket og lånte Sander av Terje Holtet Larsen. Veldig spent :)
Ja, og det er ganske logisk, hvis vi bare tenker over det. Vi er på en måte programmert til å søke oss til det vi kjenner best fra vår egen oppvekst.
Stiller meg fullt og helt bak det. Vi søker oss til det som er kjent, selv om det er aldri så jævlig. De som uttaler seg, vet ikke hva det dreier seg om, tenker jeg.
Å gi avkall på seg selv fører til forakt. Fra forakt til raseri er steget kort.