Bokelskere.no

Ja, dessverre er det sånn. Barn er så ekstremt sårbare.

Slike lærere kan sette dype spor i et barnesinn.

Ja, empati og innsikt tror jeg ikke folk visste hva var på den tiden. Det skulle komme naturlig, men den gang ei.

Ja, jeg er redd for det. Det var jo ikke vanskelig å høre at jeg sleit med å lese dette diktet. Alle lo av meg på den tiden. Heldigvis vokste jeg det av meg.

Jeg har et noe traumatisk forhold til dette lille diktet av André Bjerke.

I første klasse på barneskolen skulle vi alle frem på scenen og lese et dikt på sommerens avslutningsdag. Fordi jeg hadde et etternavn som begynte på R, fikk jeg utdelt dette diktet.

Det hadde ikke vært noe problem, hvis det ikke var for at jeg lespet mer enn normalt, og du kan jo prøve å telle hvor mange s'er det er i dette diktet.

Så ille ble det at hele salen begynte å le.

Du ska tacka

Du ska tacka dina gudar,
om de tvingar dig att gå
där du inga fotspår,
har att lita på.

Du ska tacka dina gudar,
om de gör all skam till din.
Du får söka tillflykt
lite längre in.

Det som hele världen dömer
reder sig ibland rätt väl.
Fågelfri var mången,
vann sin egen själ.

Den som tvingas ut i vildskog
ser med nyfödd syn på allt,
och han smakar tacksam
livets bröd och salt.

Du ska tacka dina gudar,
när de bryter bort ditt skal.
Verklighet och kärna
blir ditt enda val.

Karin Boye

Kanskje det diktet som har fulgt meg lengst,
og som jeg er aller mest glad i.

Det är vackrast när det skymmer

Det är vackrast när det skymmer.
All den kärlek himlen rymmer
ligger samlad i ett dunkelt ljus
över jorden,
över markens hus.

Allt är ömhet, allt är smekt av händer.
Herren själv utplånar fjärran stränder.
Allt är nära, allt är långt ifrån.
Allt är givet
människan som lån.

Allt är mitt, och allt skall tagas från mig,
Inom kort skall allting tagas från mig.
Träden, molnen, marken där jag går.
Jag skall vandra -
Ensam, utan spår.

Pär Lagerkvist

Verden får ikke høre det som en far sier til sine barn, men det vil bli hørt av etterslekten.

Johann Paul Friedrich Richter, tysk forfatter (1763-1825), best kjent som Jean Paul, et navn han valgte for å gjøre ære på sitt forgudede forbilde Jean-Jacques Rousseau.

Jean Paul hadde i levende live flere lesere enn Goethe, han ble invitert av Dronningen av Preussen, men idag blir han bare lest av litteraturhistorikere og feinsmeckere. De finner til gjengjeld at han er et at de mest orginale genier Tyskland har frembrakt.

Det sies om ham at han helt fra barndommen levde et stille liv innendørs. Som liten var han en stor lesehest som skrev av alle bøkene han leste. Til slutt ble de til et helt lite håndskrevet bibliotek.

Et populært og kjent verk den gangen var Blumen-, Frucht- und Dornenstücke; oder Ehestand, Tod und Hochzeit des Armenadvokaten F. St.Siebenkäs (1796-97) Sentimentale og burleske skildringer om fattigadvokaten Siebenkäs som simulerer sin egen død for å komme ut av et ulykkelig ekteskap, og begynne et nytt liv hvor han føler seg befridd fra trelldom og nyter sin tilbaketrukne tilværelse.

De siste årene av livet hans var overskygget av tragedier og i 1821 dør hans eneste sønn av tyfus. Ensom og nesten blind dør han selv 14. november 1825.

Ord for dagen, sitater for alle årets dager ved Yngvar Holm. (1993)
Salmonsens konversationsleksikon bind XX, MCMXXVI.

P.S. Jeg har ikke funnet ut om noen av hans verker er oversatt til norsk. Hvis noen vet, fortell oss.

Så klok du er, samtidig som du er ung. Det er en uslåelig kombinasjon.

Det kan godt hende, Oddmund, og kanskje har Kolbein Falkeid skifta litt mening også. Boka til Ketil Bjørnstad ble utgitt i 2009 og diktet/teksten til Tir n'a Noir ble skrevet lenge før.

Det han sier på s 61 er at han har ikke funnet noen av disse tekstene sterke nok til å kunne innlemme dem i samlingene sine.

Personlig så mener jeg vi kan lære noe av hverandre ved å dele, men jeg fikk et inntrykk her inne at ble vi for personlige, så kunne det fort bli pinlig og ubehagelig for andre.

Det er så individuelt, de som virkelig har opplevd noe i livet, og kjent på det, er ikke så redde for andres følelser, selv om det gjør vondt. Og det er sant som du sier, de som har bearbeida sorgen/smerten kommer ut av det med en styrke og innsikt som andre ikke har. Det er vel og bra, men det kan være ensomt på den andre siden, og der er heldigvis bøkene en trøst.

Ja, han har redda livet mitt, men det kan jeg kanskje ikke si her inne uten å bli for privat og personlig. Jeg sier det likevel, bare til deg.

Det diktet har jeg kopiert og har på veggen min.

Jeg er så enig med deg, og er virkelig lei meg for at holdningene har blitt slik at man helst ikke skal føle noe som helst som ikke har med "gode" følelser å gjøre.

Vi kan ikke ha det ordentlig godt, hvis vi ikke også kan føle det som er ordentlig vondt, uten å bedøve dem med medikamenter, alkohol osv. Sånn er det bare. Men både du og jeg vet at vi helst vil ha bare de gode følelsene.

Så vi trenger å minne oss selv på, i hvert fall jeg, nesten daglig, at livet er både og, godt og vondt. Og at det er greit, som min gestalterapeut fortalte meg mer enn en gang.

Jeg liker det, har alltid likt det. Skrev dette i en notisbok jeg har hatt siden jeg var tenåring, og det er lenge siden.

Det er så utrolig sant. Hvis du hadde hatt muligheten til å sørge sånn vi egentlig skulle få lov til det. Folk fra andre kulturer er bedre enn oss når det gjelder å slipe bort trekantene. Dessverre.

Skjønner godt at du liker dette kinesiske ordtaket.

Det spiller ingen rolle om det er lenge siden, sårene ligger der.

Så leit å høre, Vibeke, jeg mistet en bror, ikke så plutselig, men allikevel er vi aldri forberedt på døden.

Vær utålmodig menneske

Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket blir lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.

Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.

Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt av sted.
Styrken ble makt, og makten vold. Og mennesker
trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmen den aller ytterste virkelighet.

Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier sier de kloke menn.
De som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!

Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seier eller nederlag.

Det haster, det haster i dag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv. Det gjelder vår jord!

Inger Hagerup 1947

Det er andre gangen i løpet av kort tid tekstene du henter frem, får meg til å gråte.

P.S. For all del, det er ikke negativt ment.