Jeg er enig at websiden handler om bøker, men dette er ikke samtidig en bruktbokhandel. At enkelte har sin egen hylle med bøker til salgs har vel ingen imot, og jeg har selv gjort bruk av Karins gode priser og service, men jeg er motstander av å gjøre ordningen "offisiell."

Når det gjelder ønskeliste/huskeliste har vi da allerede muligheten til å benytte oss av det.

Dette er ikke finn.no, Kirsten, så nr. 2 synes jeg du skulle stryke. Og så er jeg overrasket over hvor kravstore enkelte er her inne. Det får være måte på, liksom, vi betaler ikke fem øre for å benytte oss av denne flotte tjenesten.

Vi befinner oss i Victoria-tidens London. Året er 1854/55 og forberedelsene til Englands kanskje største ran er under nitidige forberedelser, gullbarrer til en verdi av 12.000 pund er i ferd med å skifte "eier." Dette er en sann historie og Michael Crichton har brukt alle de kildematerialene som finnes fra denne perioden.

Han lar oss følge forbryternes forberedelser, gjennomføringen og rettsaken som fulgte to år etter. Boken gir oss god innsikt i datidens London og er både fascinerende og spennende lesning. Rett og slett en herlig historie. Så du som har den gamle boka fra bokklubben (1978) fortsatt ulest i hylla, ta den frem og la deg henføre. Anbefales på det varmeste.

Filmen ble spilt inn i 1979 med Sean Connery, Donald Sutherland og Leslie-Anne Down.

Det gjør de vel heller ikke, det bare virker sånn.

Jeg befinner meg mange steder og til vidt forskjellige tider. I det ene øyeblikket er jeg i Lillelords univers, hvor han akkurat har begynt å sikle på sin tante Kristine. Så reiser jeg til Bonn og holder selskap med klovnen Mr. Schnier som ser sitt liv i ligge i grus etter en skandale-opptreden hvor han god og full mister kontrollen og skader seg.
Til slutt har jeg akkurat entret London Library hvor Ronald Michell er ute etter en helt spesiell bok.

Lillelord av Johan Borgen.
Som en klovn ser det av Heinrich Böll.
Besettelse av A.S. Byatt.

Boken var tykk og svart og dekket av støv. Permene bulte og knirket; den var blitt skjødesløst behandlet i sin tid. Ryggen var borte; det vil si, den stakk ut mellom sidene som et klumpet bokmerke. Boken var omvunnet med lag på lag av skittent, hvitt bånd, pent knyttet i sløyfe. Bibliotekaren rakte den til Roland Michell, som satt og ventet på den på lesesalen i London Library. Den var blitt hentet opp fra Låst safe nr. 5, der den vanligvis stod mellom Pranks of Priapits og The Grecian Way og Love. Klokken var ti om formiddagen en dag i september 1986. Roland hadde det lille enmannbordet han likte best, bak en firkantet søyle, men likevel med fri sikt til uret over kaminen. Til høyre for ham var et høyt, solbelyst vindu, der en kunne se det høye, grønne løvet i St. James's Square.

Besettelse - en romantisk fortelling av A.S. Byatt.

LOVE HAS NO WINGS

Alone in my prison
alone once again.
There is no justice
life is too mean.

Love's been a phoney
a wolf in disguise.
Love's been obsession
always a flight.

I've travelled on air
of castles and dreams.
Just to find
that nothing was real.

I've tried to escape
I've tried to unite.
Freedom is waiting
in the wake of the fight.

So break down the walls
let loose your tears.
Open the heart
and release all your fears.

Love has no wings
in this new kind of scene.
It's all around
if you're willing to see.

grk (1997)

Takk for den oppmuntringen, Karin. Det går så mye bedre i dag enn på den tiden dette diktet ble skrevet.

Takk skal du ha, Kirsten, det var gode ord!

Tusen takk, Karin, synes kanskje jeg var altfor personlig, men, men, det var et øyeblikks impuls.

Imponerende debut!

Karl Ove Knausgård (f. 1968) debuterte med romanen "Ute av verden" i 1998, en bok han mottok Kritikerprisen for, og senere også Bjørnsonstipendet. Senere har han utgitt bøker som "En tid for alt" (2004) og "Min kamp"-bøkene (2009 - 2011). Felles for samtlige bøker han har skrevet, er at han hele tiden har blitt møtt med mye begeistring - inntil kritiske røster tok til motmæle da Min kamp-suksessen tok av.

Nå har jeg omsider fått lest "Ute av verden", en bok jeg har hatt stående i mine bokhyller i et par års tid - kanskje mest av alt fordi Min kamp-bøkene trengte denne til side. Da jeg fant lydbokutgaven på biblioteket, bestemte jeg meg for at nå måtte jeg omsider få lest den!

Boka handler om den 26 år gamle Henrik Vankel som i 1996 reiser til Nord-Norge for å jobbe som lærervikar. Planen er at han skal bli der i ett år. Han bor på hybel i førsteetasje hos et lærerektepar, og vi forstår i grunnen nokså snart at det ikke er mye som skjer mellom ektefellene som Henrik ikke får med seg. Ekteparet kan ikke få barn, og dette går på forholdet løs.

Henrik holder seg stort sett for seg selv. Han har ikke lett for å komme i kontakt med andre voksenpersoner. Sånn sett trives han best blant sine 13 år gamle elever. Kanskje er han litt umoden selv, der han må innta store mengder alkohol på fest for å føle at han kan slappe av og være seg selv? Da er han til gjengjeld veldig med, og noen ganger også litt for mye. Etter hvert begynner han å føle en dragning mot en av elevene sine. 13 år gamle Miriam er så vakker i all sin uskyld, så deilig og uimotståelig, og henne blir Henrik så forelsket i at han ikke lenger klarer å skille mellom hva som er rett og hva som er galt. Det han imidlertid skjønner er at han må være forsiktig, fordi det vil vekke vemmelse hos bygdas folk dersom de skulle få greie på dette. Han forstår også at dette kan få ham opp i seriøse problemer.

Det viser seg at også Miriam er forelsket i Henrik. Og når hun begynner å komme på besøk hos Henrik, trenger vi vel ikke så mye fantasi for å skjønne hvilken vei det bærer hen ... uten at jeg skal røpe så veldig mye mer av handlingen. I tilbakeblikk får vi vite hvordan Henriks mor og far traff hverandre, og hvilke vilkår han vokste opp under. Her beskrives en barndom så fylt med skam og skyldfølelse - for å sitere teksten på bokas smussomslag - at de siste brikkene faller på plass, som viser hvorfor Henrik er den han er.

"Ute av verden" er en historie som det er ekstraordinært interessant å lese i lys av "Min kamp 4" og debatten rundt forfatterens innrømmelse av at han kysset en av sine 13 år gamle elever mens han selv som ung mann var lærervikar i Nord-Norge. Og spekulasjonene rundt hva som er selvopplevd og hva som er fiksjon, har vel egentlig aldri stilnet, selv om forfatteren selv insisterer på at selve handlingene i boka "Ute av verden" ikke har hatt noe å gjøre med hans egne opplevelser. I dette tilfellet kan man vel si at i den grad man alltid lurer på hvor mye en forfatter bruker av seg selv i sine bøker, så sitter vi på en måte med "fasiten" i dette tilfellet. Kanskje er boka et uttrykk for tanker rundt hvordan det kunne ha gått dersom han hadde levd ut sine egne følelser den gangen han selv befant seg i en lignende situasjon med fascinasjon for en av sine mindreårige elever.

I "Ute av verden" møter vi en ung mann som må drikke seg til mot for å våge å nærme seg kvinner på sin egen alder, han har et anstrengt forhold til sin far, som også er lærer, og han kommer fra Kristiansand. Som forfatteren har Henrik en eldre bror, moren bor utenbys et halvt års tid for å studere og faren ber ham som 16 åring flytte ut til et hus han disponerer i mellomtiden. Det er i det hele tatt så mange likhetstrekk mellom forfatterens egne levde liv og det han skriver om at det er nærliggende å tenke på Agnar Mykle. Mykle var en forfatter med gudegaver hva gjaldt skrivekunsten, men som var ute av stand til å dikte og lage fiksjon. I stedet hentet han inspirasjon fra sitt eget liv og menneskene rundt ham - noen ganger så gjenkjennelig at dette vakte avsky i hans samtid. Knausgård går aldri så langt, men parallellene til Min kamp og reaksjonene fra en del av familien og også nærstående, er slående. Men der Mykle ikke var ærlig om hva han gjorde, har Knausgård stått for det han har gjort og ikke dekket noe til - i Min kamp-bøkene, vel og merke. I "Ute av verden" er det annerledes, men i så måte er det kun ham selv han utleverer.

Jeg likte del I i boka, den som handlet om den unge Henrik Vankel i Nord-Norge, aller best. Dette utgjorde den første tredjedelen av boka. Deretter følger del II om foreldrene hans - Ingrid og Harald - og om hans oppvekst, mens del III (den siste halvparten av boka) er noe mer forvirrende og frem og tilbake i tid. Jeg opplevde også mange av preferansene til litteraturen, som noe forstyrrende - i motsetning til i Min kamp-bøkene hvor dette nettopp var noe jeg satte ekstraordinært stor pris på. Det er imidlertid mulig at det hadde vært lettere å forholde seg til disse tekstene dersom jeg hadde lest papirutgaven av boka og ikke lydboka. For øvrig vil jeg understreke at denne boka ikke handler om pedofili, selv om det er tale om forelskelse mellom en 13 årig jente og en 26 år gammel gutt/mann. Jeg har tenkt litt på hva det er som gjør at jeg aldri følte at det var noen dybde i de følelsene disse to hadde for hverandre. Kanskje hadde det rett og slett å gjøre med at forholdet var og ble umodent, og dermed ikke kunne ha noen dybde? Eller at Knausgård ikke har klart å dechiffrere hva som kan tenkes å skje mellom to mennesker når aldersforskjellen er så stor? En annen ting jeg hadde forventet var en mer ung fortellerstemme. I stedet fikk jeg en følelse av at det var en godt voksen, litt eldre mann som formulerte tankene sine, slik jeg-personen i boka gjør. Antakelig er det dette som i sin tid fikk en del kritikere til å rose boka opp i skyene - mens altså jeg føler at jeg-personen ville ha blitt mer levende og autentisk dersom han ikke hadde vært fullt så stiv og formell. På tross av mine innvendinger er dette en imponerende debut-bok både hva gjelder det litterære og det innholdsmessige. Når jeg likevel ikke gir mer enn terningkast fem, er dette pga. del III, som jeg synes haltet noe i helheten. Dessuten kunne boka med fordel ha vært kortet noe ned, særlig i del III.

Det spørsmålet har jeg stilt meg selv også. Og du minner meg på et dikt som jeg skrev i påsken 2000. Ikke spesielt fornøyd med det, men når du er modig, så kan jeg også.

FORVIRRING

Jeg vet ikke hvem jeg er
jeg vet ikke hva jeg vil
forvirring og kaos er her
livet har vært som et spill.

Jeg ser på meg selv som en brønn
tom og helt uten bunn
alt har vært som en drøm
føttene stått uten grunn.

Jeg føler meg splintret og knust
bitene ligger spredd
et liv fullstendig i grus
har aldri følt meg så redd.

Jeg ønsker å finne hver løgn
renske dem fra mitt sinn
gråte om så hvert et døgn
til gleden kan trenge inn.

grk (2000)

Amitav Ghosh var på Litteraturhuset i går, og jeg har skrevet om arrangementet på min blogg. Her er linken.

I krokene stod musikkinstrumenter, tiggerkrykker, gateselgeres kurver og kasser. Han fant den skitne, tolv år gamle Maggie og trakk henne til side. Han gav henne en gullmynt, som hun bet i. Hun smilte fort. «Hva gjelder det?» spurte hun og så vurderende på de fine klærne hans - blikket var langt mer beregnende enn alderen skulle tilsi. «Ute for å ha litt moro?»

Det Store Togrøveriet av Michael Crichton.

Førti minutter utenfor London, i Kents bølgende grønne marker og kirsebærhager, kom South Eastern Railways morgentog opp i toppfarten sekstiåtte kilometer i timen. På det knallblå lokomotivet kunne man se føreren stå i rød uniform, utsatt for vær og vind, mens fyrbøteren stod krumbøyd og skuffet kull i den glødende fyren. Bak det tøffende lokomotivet og tenderen var tre gule førsteklasses vogner, fulgt av syv grønne annenklasses, og aller bakerst en grå godsvogn uten vinduer.

Det Store Togrøveriet av Michael Crichton.

Dette er en sterk, modig, følelsesladet og åpenhjertig historie fra ei ung jente som evner å bli valgt inn i Afghanistans nasjonalforsamling, hvor hun taler "de høye herrer" midt imot. Resultatet blir ekskludering, dødstrusler og internasjonal berømmelse.

Jeg beundrer henne for at hun tar opp kampen hjemme i stedet for å rømme til utlandet, som kanskje mange ville ha gjort i hennes situasjon. Fra sitt skjulested i Kabul blir denne boken til, hvor hun ikke er særlig nådig i sine beskrivelser av spesielt USAs rolle i den såkalte "krigen mot terror." Side 292:

«Krigen mot terror» er en blindgate for folket i Midt-Østen, i Sentral-Asia og i Vesten. Bare en forenet bevegelse av mennesker kan gjøre slutt på denne tåpelige politikken. Jeg håper særlig president Obama vil forstå at flere soldater, flere bomber og en utvidet krig ikke vil løse noe som helst. Makt gir ingen rett, og krig skaper ikke fred. I Afghanistan kan vi denne leksen godt.

Side 268:

Flere amerikanske regjeringer på rad har plassert sine egne militære, regionale, økonomiske og strategiske interesser foran alt annet. (...) De pene ordene de kommer med om «menneskerettigheter», «rettferdighet», «frihet», «frigjøring», «demokrati», og så videre, er intet annet enn løgn. De tilkjenner ikke det afghanske folkets liv noen verdi. Og i så måte virker ikke Obama noe annerledes enn de tidligere herskerne i landet hans.

Hvis du har lyst til å vite litt mer om Aghanistan enn det som kommer frem i media, så er denne boken et svært godt alternativ.