Steinbeck hadde sansen for metafysikk, en gammel filosofisk retning, som New Age har hentet mye fra, som du er inne på lenger ned i tråden. Det er vanskelig å definere, men veldig enkelt sagt, så betyr det blant annet at alt som lever henger sammen i en felles sjel.

Feilen er fortsatt ikke rettet opp her inne, men jeg ser at det er gjort hos forlagene. Mulig admin/André må foreta en oppdatering av databasen.

Siden det er jeg som er hovedkilden til denne tråden, vil jeg gjerne oppklare ett par ting:

For det første er jeg verken lei meg eller hårsår når det kommer til dine kommentarer. Hvorfor i all verden skulle jeg være det? Imidlertid innrømmer jeg gjerne at jeg har latt meg provosere av deg ved et par anledninger. Grunnen til det er at jeg opplever at du har en utidig evne til å forvrenge fakta, generalisere og viser enkelte ganger en svært nedlatende og manipulerende holdning.

Dine holdninger og kommentarer får jeg ikke gjort noe med, jeg får kun gjort noe med mine egne reaksjoner. Dermed kan du spare deg å kaste ut flere agn i min retning, jeg kommer ikke til å bite på. Maktspillet ditt her inne har jeg fått nok av, og jeg kommer ikke til å vie deg og dine innspill mer av min tid og energi.

"The League of American Writers" er nevnt i Robert DeMotts introduksjon til min E-bokutgave.
Jeg siterer fra boken:

«Steinbeck's migrant subject matter took its most drastic turn, inspired by an ugly event in Salinas, California, his hometown. Earlier, in September 1936, Steinbeck had encountered (whether directly or through newspaper and hearsay accounts is uncertain) the vicious clash between workers and growers in a lettuce strike:

"There are riots in Salinas and killings in the street of that dear little town where I was born," he told novelist George Albee. The strike was smashed with "fascits" terrorism, and recollections of the workers' defeat festered in Steinbeck for more than a year.

"I am treasonable enough not to beleive in the liberty of man or a group to exploit, torment, or slaughter other men or groups. I believe in the despotism of human life and happiness against the liberty of money and possessions," he said in a 1937 statement for the League of American Writers booklet Writers Take Sides (1938).»

Ellers takk, Karin, men jeg har den allerede i bokhylla :)

"Turen med Charley" finner du blant annet på pax.no, bokklubben.no og adlibris.no. Ser ut som den billigste utgaven (121,-) er å finne på adlibris.

Når jeg nå går inn på pax.no, så ser jeg at de har "De ukuelige sinn" til salgs. Hvis da nettsiden er oppdatert :)

Adlibris.no ser også ut til å ha "De ukuelige sinn" for salg.

Apropos oppdateringer. Nå ser jeg at informasjonen angående handlingen i "Vredens druer" er rettet opp på de forlagene som har den for salg, men ikke herinne. Det må kanskje en oppdatering til.

Hvordan tenker du når du sier at vi finner Tom Joads videre skjebne i "In Dubious Battle?"

En real motvekt til konspirasjonsteoriene på nettet!

John Færseth (f. 1972) har en bakgrunn som medielærer, forfatter og frilandsskribent, og han er utdannet medieviter fra UiO. På boka vaskeseddel kan jeg dessuten lese at han har flere studieopphold fra Balkan og Russland bak seg, og at han er en aktiv bidragsyter til nettstedet Vepsen (se f.eks. artikkelen "Halldals konspirasjoner" som ble publisert 24.09.2013) og til tidsskriftet Humanist. "Han har vært opptatt av konspirasjonsteorier og ekstremisme i flere år ... og regnes som en av Norges fremste eksperter på konspirasjonsteorier, og blir ofte hentet inn som ekspertkommentator på området. Dette er hans første bok." (sitat fra bokas vaskeseddel)

Jevnlig presenteres vi for ulike påstander som at Israel sto bak terrorhandlingene i Oslo og på Utøya i 2011, at amerikanerne selv sprengte World Trade Center i 2001 (for på den måten å få en unnskyldning til å invadere Irak og sikre seg tilgang til oljereservene der), at politikere og EU-byråkrater ønsker å snikislamisere Europa, at klimakrisen og finanskrisen er en bløff, at jødene er fremtidens verste fiender (godt støttet opp under av Sions Vise Protokoller), at Holocaust er en bløff, at Jens Stoltenberg egentlig er jøde osv. Det er faktisk ingen ende på alle de konspirasjonsteorier som verserer, og nettet er et ynglested for slike teorier.

(Resten av mitt innlegg kan leses på bloggen min.)

Her er avslutningen av innlegget/omtalen min:

Jeg har lest John Færseths bok "KonspiraNorge" med så stor interesse at det var helt umulig å legge boka fra seg før siste side var vendt. Endelig har det kommet et motsvar til alle konspirasjonsteoriene som jeg for min del har rukket å møte ved noen anledninger. Konspirasjonsteorier i sin mest outrerte form er så negativ, så selvforherligende, så ugjennomtrengelig for motargumenter og så arrogant at man like gjerne kan stå over diskusjonen. Når jeg har referert fra boka (på bloggen min), har jeg hatt store problemer med å begrense meg, men jeg understreker at boka inneholder så mye, mye mer. Blant annet har jeg ikke referert særlig mye fra konspirasjonsteoriene om islam og muslimenes plass i Europa. Her er det nesten bare å bytte ut ordet jøde med muslim, og trykke på repeat-knappen ... Historieløst, men sant.

Færseth har en autoritet innenfor konspirasjonsfeltet som det bare er å ta av seg hatten for. Her har han gravd dypt, funnet frem til det som er av konspirasjonsteorier "der ute i cyperspace", gitt faktaene som presenteres som sannheten en motvekt, tatt til motmæle og øst av sine kunnskaper. Jeg har stor beundring for hans prosjekt, som må ha krevd mye av ham. Han har intervjuet mange av de mest sentrale personene i det konspiratoriske Norge, og har stilt spørsmål på spørsmål på spørsmål ... Intervjuobjektene har fortalt villig vekk om sine overbevisninger, og dermed tegnes det er bilde av en verden som heldigvis er helt ukjent for de aller fleste av oss, men skremmende reell for dem som faktisk er overbevist. Som Færseth selv er sitert med på vaskeseddelen: det norske konspirasjonslandskapet er både komisk og skremmende.

Jeg anbefaler virkelig alle å lese denne boka! Det kan nemlig være greit å vite noe om dette når man kommer over konspirasjonsteorier - enten det er på nettet eller i samtaler med andre mennesker. "Jammen, det står jo på nettet!" er et argument jeg har blitt møtt med - som om det som står på nettet er sannere enn det man kan lese i avisen, i en bok, i et tidsskrift eller se på TV. Hvem som helst kan jo legge igjen hva som helst på nettet, og det at noen har skrevet noe om sine overbevisninger gjør det ikke til noe annet enn (enda) en meningsytring - verken mer eller mindre. Et stikkord er kildekritikk! Det som i alle fall er klart er at konspirasjonsteorier må bekjempes med fakta, slik at de ikke brer om seg og sluker våre ungdommer - uansett etnisk opprinnelse - inn i dette negative havet av mistenksomme teorier ...

Her gir jeg terningkast fem - et sterkt et! Og jeg gleder meg allerede til neste bok av John Færseth!

Hvis du ikke har gjort det alt, kan du skrive inn "godnatthistorier" i søkefeltet hos Google, deretter klikker du på Bilder. Det kommer frem mye irrellevant, men også mange covere på barnebøker. Forsøkte å lenke, men det fungerte ikke.

John Steinbeck skriver til Pascal Covici i forlaget Viking Press 16. januar 1939:

I've done my damnest to rip a reader's nerves to rags, I don't want him satisfied....
I tried to write this book the way lives are being lived not the way books are written...
Throughout I've tried to make the reader participate in the actuality, what he takes from it will be scaled entirely on his own depth or hollowness. There are five layers in this book, a reader will find as many as he can and he won't find more than he has in himself.

Noen som fristes til å ta utfordringen?

He-he ... Ja, da burde du virkelig lese denne boka!

Mannen min og jeg opplevde noe av det samme som du forteller da vi var i St. Ives i Cornwall i sommer. Vi skjønte ikke hvorfor det ikke var noe uteservering der. Været var fantastisk, og vi delte en fish & chips. Og ble regelrett angrepet av flere måker som samarbeidet om å fravriste oss maten. De klarte det, for å si det sånn ... Og da skjønte vi hvorfor de rett og slett ikke kunne ha uteservering på stedet! ;-)

Kan det være "Tusen og én natt"?

Forførende krim fra Øystein Wiik

Øystein Wiik (f. 1956) er vel først og fremst kjent gjennom sin sangkarriere - både på scenen (bl.a. i rollen som Jean Valjean i musicaloppsetningen Les Miserables) og i platestudio. Dessuten har han spilt i et lite knippe med filmer.

Jeg har for så vidt fått med meg at også Øystein Wiik har kastet seg på krimforfatterkarrieren i de senere år, men uten egentlig å ta dette veldig inn over meg. Så er heller ikke krim-genren det jeg brenner aller mest for. Da jeg tidligere i høst slumpet borti Aschehougs pressekonferanse for høstens bøker, og overvar Øystein Wiiks fantastiske presentasjon av sin egen bok - der han både sang litt og dessuten påpekte at handlingen var lagt til Venezia - fikk jeg rett og slett innmari lyst til å lese boka! Selv om jeg ikke har noe forhold til hans tre foregående bøker om Tom Hartmann ("Dødelig applaus", "Slakteren" og "Hvit panter") ... Hver bok står for øvrig på egne bein.

Innledningsvis i boka presenteres vi for to hendelser som får betydning for det som skjer videre. Først blir vi vitne til at roeren Georg Johnson blir drept under en regatta i Boston. Han som alltid pleide å sitte lenger bak i båten, blir plutselig plassert helt forrest - og da en vaier ryker er det nettopp hans hode som blir snittet av. Det hele ser ut som en ulykke, men er det det? Dernest får vi høre at Tom Hartmanns ekskone Cathrine Price skal gifte seg. Rett før vielsen forsvinner brudgommen Peter Werring ...

Sporene etter den forsvunne brudgommen fører oss til Venezia, og dit reiser Tom på oppdrag fra ekskona for å lete. Den italienske etterforskeren Marco Paradossi er dessuten satt på saken. Det som videre skjer er så ellevillt og fortalt med en slik intensitet at man kan miste pusten av mindre.

Med en blanding av gjenkjennende episoder i Venezia for alle som har vært der, gir Øystein Wiik det leseren vil ha. Her får vi høre om hvordan Peter Werring forvirrer seg ut på Markusplassen hvor han ønsker å innta en rådyr cappuccino (eller var det caffe latte?) på en av turistfellene, men opplever at en av Venezias mange titusener av duer driter oppi akkurat hans kopp. Som om duen var bebodd av noe ondt og gjorde dette med en utspekulert plan i hodet ... I stedet for å klage til kelneren og be om en ny kopp, bestemmer han seg for å gå. Men før han har rukket veldig langt av sted, ser han at den snobbete kelneren gir koppen hans til en intetanende gjest. Idet denne gjesten skal til å sette koppen til munnen, får Werring stoppet ham. Og så er vi i gang! Denne gjesten er nemlig ingen hvem som helst, og før Werring vet ordet av det er han utstyrt med en tiltrekningskraft på det annet kjønn som de fleste menn nok ville ha gitt høyrearmen sin for å oppnå. Det er bare én hake ved det hele: alle damene han nedlegger, dør etter hvert ...

Jeg skal ikke røpe mer av plottet, men nevne at resten av boka, som tidvis var i det svulstigste laget etter min smak, men som overlevde lesingen på grunn av overfloden av humor, inneholder det meste; elskovskunst, musikk, ville forfølgelser i Venezias kanaler, gastronomiske opplevelser, mystiske droner med drapsevner osv. Og med forfatteren selv som oppleser, og hvor måten han leser på bidro til å løfte hele lese- eller lytteopplevelsen, ble det hele riktig så fornøyelig. Morsomt og fornøyelig - ikke stor litteratur, bare for å ha sagt det. Og fullstendig ulikt alt annet jeg har lest innenfor krim-genren! Det skal Øystein Wiik ha for! Når jeg likevel ender med å gi boka terningkast fire - et sterkt sådan riktignok - er det pga. originaliteten og humoren i boka. Svulstigheten trekker ned helhetsinntrykket, rett og slett. For øvrig tenker jeg at forfatteren må ha hatt det fantastisk morsomt mens han skrev denne romanen. Det tyter liksom ut mellom linjene. En noe strammere regi i skrivingen ville imidlertid ha løftet den opp noen hakk - dog med risiko for å ødelegge den særegne nerven i hans fortellerstemme. Her er det først og fremst eventyret som bærer historien frem - ikke det realistiske. Når man skal lese boka bør man derfor ha dette i mente. Og for alle som lurer på om man skal lese boka, anbefaler jeg sterkt å velge lydbokutgaven! Plugg proppene i ørene, len deg tilbake og mor deg kostelig i sånn ca. 11 timer! Og les for all del Ingvar Ambjørnsens fantastiske omtale av boka!

Jeg har tenkt de samme tankene :)

Her ligger det lydfiler angående John Steinbeck, hans forfatterskap, og da spesielt om "Vredens druer". Interessant også å høre intervjuet med Elaine Steinbeck som han var gift med fra 1950 til hans død i 1968.

Jeg velger å fokusere på det litterære og historiske aspektet, og da er jeg nysgjerrig på din uttalelse om at:

Handlingen gjelder uansett like mye for 1920-årene som for 1930-tallet."

Kan du underbygge denne påstanden?

Jeg befinner meg i USAs "glade tjueår" i "The Great Gatsby", og leser samtidig om de tragiske trettiåra i "Vredens druer". Her er det virkelige kontraster, og mye å lære både på det menneskelige, sosiale, historiske og politiske plan for å nevne noen.

En god helg til alle!