Den tilfredse er aldri fattig. Den utilfredse er aldri rik.

George Eliot.

Det var klokt sagt :)

Jeg er veldig enig i det jeg også. Når vi har en lesesirkel eller samlesing av en spesiell bok, hvor mye av gleden og utbytte er å dele og diskutere, så får de som ikke ønsker avsløringer ligge unna. Vent med å lese trådene til du selv er ferdig med avsnittene eller boka.

Nyoversettelse som gir nytt liv til Huckleberry Finns eventyr langs Mississippi!

Mark Twain (f. 1835 d. 1910), hvis egentlige navn var Samuel Langhorne Clemens, skrev 25 bøker i løpet av sin forfatterkarriere (den siste riktignok utgitt 100 år etter hans død). Hans mest kjente romaner er uten tvil Tom Sawyer (1876) og Hunckleberry Finn (1884). Det er også disse to bøkene som er med i "1001 bøker du må lese før du dør".

Opp gjennom tidene har det kommet ut ulike utgaver av "Huckleberry Finn" - både hva gjelder innhold og språk. Den opprinnelige norske utgaven av boka var det Zinken Hopp som hadde oversatt, men det er godt mulig at det foreligger flere oversettelser for alt jeg vet. Da jeg ble oppmerksom på at Cappelen Damm har nyoversatt denne boka, som nå har fått tittelen "Huckleberry Finns opplevelser", var jeg ikke sen om å skaffe meg denne utgaven. I bokas etterord, som nettopp er ført i pennen av oversetteren selv - Bjørn Alex Herrman - opplyses det at det er Mark Twains Librarys utgave av "Adventures of Huckleberry Finn", som ble utgitt i forbindelse med 125-årsmarkeringen i 2010, som ligger til grunn for denne nyoversettelsen. Denne bygger igjen på Mark Twains originalmanuskript som ble gjenfunnet i 1990.

"Manuskriptet skiller seg fra den publiserte versjonen på en rekke avgjørende punkter, men Twain arbeidet med det gjennom hele prosessen til det gikk i trykken, og han sørget selv for å omarbeide flere passasjer og stryke andre, så han fikk boken slik han ville ha den." (side 423)

Denne oversettelsen er altså mer omfattende enn tidligere utgivelser, og den er dessuten mer tro i forhold til originalspråket. Oversetteren understreker at det har vært vanskelig å oversette de ulike dialektene, men at han har unngått å knytte dialektene til noe spesifikt geografisk område i Norge. Akkurat dette er jeg takknemlig for, for jeg opplever det litt for lettvint og dessuten både banalt og klisjéfylt - for ikke å si irriterende - å knytte slike oversettelser til østkant-dialekt. For øvrig er det ett ord som særlig på engelsk oppleves provoserende den dag i dag, og det er "nigger". Men som Bjørn Alex Herrman sier - dette ordet er en del av vokabularet som ble brukt på den tiden hendelsene fant sted (Twain skildrer en "verden av i går"), og dessuten ville ikke det å fjerne dette ordet ha ført til at teksten hadde blitt mindre rasistisk av den grunn. Samfunnet var rasistisk den gangen, og det er dette tidsbildet Twain tegner i sin bok. Akkurat dette kommer man ikke bort fra.

Det er altså en oversettelse som i ett og alt er skrevet i et muntlig språk, ført i pennen av 14 årige Huck Finn, som ikke akkurat fremstår som den mest språkmektige og hvis refleksjoner bærer preg av hans nokså enkle oppfatning av livet og de situasjoner han og slaven Jim kommer opp i underveis.

"Språket i boken ble av flere kritikere ansett for å være under enhver kritikk; et medlem av styret for Concord Public Library, som fjernet boken fra hyllene allerede én måned etter utgivelsen, uttalte: "Den skildrer en rekke eventyr av sletteste moral; ikledd et språk som er en rå, uvitende dialekt, og side opp og side ned forekommer det en systematisk bruk av dårlig grammatikk og rå, grove og uelegante uttrykk. Dertil er den svært uærbødig." " (side 423)

Og mens jeg først er i gang med sitater om boka, hører også Hemingways berømte kommentar med:

"All moderne litteratur kommer fra én bok av Mark Twain som heter Huckleberry Finn. All amerikansk litteratur kommer fra den. Før den var det ingenting. Senere er det ikke skrevet noe like godt."

I "Huckleberry Finns opplevelser" er Huck fortelleren og jeg-personen. Nokså morsomt foregir han seg å være forfatteren av boka, mens "Tom Sawyers opplevelser" derimot var skrevet av Mark Twain. I et naivistisk språk forteller han om sin tilværelse hos Enkefru Douglas, som på idealistisk vis prøver å gi ham en god kristen oppdragelse. Han må gå i ordentlige klær, gå på skole, lære bibelhistorie og bordmanerer osv. Dette finner Huck i lengden nokså kjedelig, og han lengter etter sine fillete klær og det å kunne drive med akkurat det han har lyst til. Samtidig er det behagelig å komme til dekket bord og å ha et ordentlig sted å sove.

Det topper seg da Hucks forfyllede far dukker opp og gjør krav på sønnen, mens det han egentlig ønsker er å få kloa i noen penger som tilhører Huck. Det spiller ingen rolle hva Huck selv vil, for en far er tross alt en far. Huck er imidlertid ikke forberedt på å bli låst inne av faren, som bare venter på at han skal mørnes såpass at han skal gå med på å gi pengene til ham. Heldigvis klarer Huck å rømme til slutt. For å unnslippe faren, får han det hele til å se ut som bortføring og drap. Alle tror han er død, og dermed slutter de å lete etter ham.

Underveis treffer Huck på Jim, slaven som i mellomtiden har rømt fra Miss Watson, fordi hun vurderte å selge ham til noen andre. Huck og Jim starter ferden på en flåte nedover Mississippi, og opplever underveis de utroligste ting. Som da de møter på kongen og hertugen, to svindlere som de nesten ikke blir kvitt og som fører at de må flykte fra by etter by, med horder av sinte mennesker i hælene. Og hadde det ikke vært for Hucks oppfinnsomhet og kløkt, kunne det noen ganger gått riktig ille. Historiene er først og fremst morsomme, samtidig som de også forteller om den innbitte rasismen i samfunnet overfor negerslavene, eller niggerne som de her omtales som.

" "Har du sett kongen non gang?"
"Hvem? William den fjerde? Joa, klart jeg har - han går i kjerka vår." Jeg visste at han var dau for mange år sia, men det sa jeg´kke no om. Så da jeg sa at han gikk i kjerka vår, sa hu:
"Hæ - til vanlig?"
"Ja - til vanlig. Stoln hans står rett imot vår - på den andre sia a prekestoln."
"Jeg trudde han bodd´i London?"
"Klart´n gjør. Hvor sku´n ellers bodd?"
"Men jeg trudde dere bodd´ i Sheffield?"

Jeg var klemt opp i et hjørne. Jeg måtte late som jeg hadde satt et kyllingbein i halsen for å få tid til å finn´ut åssen jeg sku komme ut a det igjen. Så sa jeg:

"Jeg mener bare at´n går i den kjerka til vanlig når´n er i Sheffield. Det er´n om sommern, når´n kommer for å ta sjøbad."
"Som du snakker - Sheffield ligger ikke ved sjøn."
"Nei, er´e noen som har sagt det?"
"Ja, du vel."
"Gjorde jeg ikke, det."
"Gjorde du det!"
"Gjorde jeg ikke."
"Gjorde du det."
"Jeg sa´kke no som ligna engang."
"Ja, men hva sa du, da?"
"At´n kom for å ta sjøbad - det var´e jeg sa."
"Ja vel! - åssen ska´n ta sjøbad hvis det ikke er ved sjøn?" (side 259 flg.)

Osv.

Her er det mye humor, mange tilsynelatende umulige situasjoner og masse kreativitet for å komme ut av disse likevel.

Etter hvert krysses Huck Finn og Tom Sawyers veier på ny, og da oppstår det nye, elleville episoder.

"Om morran dro vi inn til landsbyn og kjøpte ei rottefelle a ståltrå som vi tok med hjem, og så åpna vi det beste rottehølet, og på en times tid hadde vi femten førsteklasses eksemplarer; og så tok vi og satte buret på et trygt sted under senga til tante Sally. Men mens vi var ute for å jakte på edderkopper fant vesle Thomas Franklin Benjamin Jefferson Elexander Phelps buret der, og åpna døra for å se om rottene ville komme ut, og det ville dem; og så kom tante Sally inn, og da vi kom tilbake, sto a i senga og remja mens rottene gjorde sitt beste for at a ikke sku kjede seg ..." (side 383)

Som tidligere nevnt er det et rasistisk samfunn som beskrives. Desto mer rørende er det da å lese om forholdet som oppstår mellom Huck og Jim, og om hvordan Huck gradvis menneskeliggjør slaven som er på rømmen fra eieren sin. Dette kommer virkelig på spissen da Jim blir tatt til fange av noen dusørjegere, og Huck og Tom med liv og lyst går inn for å befri ham. Kanskje er denne delen av historien farget av at romanen tross alt ble skrevet i 1884, et par tiår etter den amerikanske borgerkrigen som bl.a. endte med at slaveriet ble opphevet. Dette forhindret likevel ikke at de fargede - niggerne - ikke ble ansett for å være fullverdige mennesker - nesten helt opp til moderne tid.

Jeg siterer fra min "1001 bøker du må lese før du dør":

"Underveis treffer de et rikt utvalg av lokale innbyggere, elvefolk, gode og dårlige mennesker, og de havner sammen med et par svindlere. Mange av eventyrene er komiske, og Hucks naive beskrivelse av dem gir ofte et humoristisk anstrøk. Hucks likefremme gjengivelse av opplevelsene muliggjør imidlertid at beretningen går uventet over fra det absurde til et langt mørkere terreng, som når Huck blir vitne til at en ung gutt på hans egen alder blir drept i en poengløs og latterlig strid med en annen familie.

Det er disse plutselige omveltningene og de kontrastene som følger, som gjør dette til noe mer enn bare en eventyrroman. Huck er ikke nødvendigvis noe uskyldig barn, men når han forteller historien sin, har han en tilbøyelighet til å ta konvensjonell moral og sosiale forhold bokstavelig. Dermed gjengir han hendelsene med en moralsk oppriktighet som avslører hykleri, urett, falskhet og grusomhet på en mer subtil og sviende måte enn noen direkte satire ville klart."

Og dermed er vi kanskje ved kjernen av hele Mark Twains formål med denne romanen. For det er nettopp det grusomme som her serves via bakveien, via det subtile, som gjør et så sterkt inntrykk. Dessuten er historien nærmest å betrakte som dokumentasjon for en tid som heldigvis er tilbakelagt i historien! I tillegg må jeg nevne at det selvsagt har vært en fornøyelse å lese denne boka i en mer tro oversettelse i forhold til Mark Twains originale manuskript! All ære til oversetter Bjørn Axel Herrman som har gjort dette mulig! Det er ikke ofte jeg opplever en så forseggjort innbinding av en bok som denne praktutgaven Cappelen Damm her har utgitt! Det er noe eget ved å holde en bok mellom hendene, som har utmerket papirkvalitet - en kvalitet som gjør at man nyter å kjenne på boka, kjenne på arkene! En klassiker med en innbindingskvalitet som står i forhold til innholdet! Boka er for øvrig rikelig illustrert med tegninger underveis. Dersom man først bestemmer seg for å lese denne klassikeren, anbefaler jeg denne oversettelsen på det varmeste! I første rekke på grunn av de språklige kvalitetene og at man ikke kommer nærmere forfatterens originale roman enn dette - i alle fall dersom man leser boka på norsk. Dessuten tar boka seg pent ut i bokhylla! For en bokelsker betyr det en hel del!

Jeg forstår det om du blir skuffet over ting som røpes. Men hva er avgjørende for handlingen, det aller meste kanskje, tenker jeg.

Hvis vi lar være å åpne tråder før "alle" skal være ferdig med den og den delen, slipper vi å tenke på spoilerfaktoren. Da får de som ikke har kommet så langt, ligge unna, og alle andre kan dele alt de måtte ønske uten hensyn.

Den lange veien hjem. Alberte og Jakob, sammen i døden. Det blåser fra Dauingfjell, ingen vei går utenom.

(Danielle Steel, Cora Sandel, Jeff Guinn, Trygve Gulbranssen.)

LIVET

Jag, min egen fånge, säger så:
livet är ikke våren, klädd i ljusgrön sammet,
eller en smekning, den man sällan får,
livet är icke ett beslut at gå
eller två vita armar, som hålla en kvar.
Livet är den trånga ringen som håller oss fången,
den osynliga kretsen, vi aldrig överträda,
livet är den nära lyckan som går oss förbi,
och tusende steg vi icke förmå oss at göra.
Livet er at förakta sig själv
och ligga orörlig på bottnen av en brunn
och veta att solen skiner däruppe
och gyllene fåglar flyga genom luften
och de pilsnabba dagarna skjuta förbi.
Livet är att vinka ett kort farväl och gå hem och sova . . .
Livet är att vara en främling för sig själv
och en ny mask för varje annan som kommer.
Livet är att handskas vårdslöst med sin egen lycka
och att stöta bort det enda ögonblicket,
livet är att tro sig vara svag og icke våga.

Edith Södergran, Samlade dikter.

Lord Jim, sønner og elskere de drog til fyret, mens stormen raser.

(Joseph Conrad, D,H. Lawrence, Virginia Woolf, Kjellaug Steinslett.)

Bestialitetens historie er et mektig verk. Fant den frem igjen når jeg leste kommentaren din. Bjørneboe var forut for sin tid på mange områder, og han var heller ikke spesielt redd for å kalle en spade for en spade. En stor mann og forfatter i mine øyne.

Absolutt, det å ha evnen og ikke minst viljen til å sette seg inn i andres situasjon, er ganske så alfa omega.

Jeg overdrev helt bevisst, fordi jeg reagerer på dna og genenes økende betydning i våre dager. Det som er fakta, er at bare en mikroskopisk del av genene våre er kartlagt, mens de som driver med dette vil gi et helt annet inntrykk.

At vi har forskjellige personlighetstyper, er for meg helt naturlig,og kanskje karakteren vår kan endre seg noe over tid. Men det er nok et faktum at vi forandrer oss ikke veldig mye, er du innadvendt, er muligheten stor for at du forblir det resten av livet mer eller mindre. Men hva er galt med å være innadvendt, tenker jeg, eller omvendt.

Media polariserer, det meste er enten - eller, svart /hvitt, mens det i det virkelige liv allltid er mer nyansert.

Jeg ser at du stilte spørsmålet til Strindin, og at hun har svart deg.

Jeg klarer bare ikke å holde meg, når noen tydeligvis har plukket opp noen helt utrolige synspunkter, jeg tipper fra "forskning", media, bøker. og det er at høflighet skal være tildels medfødt.

Jeg vet ikke om hvor mange andre menneskelige karakteregenskaper som jeg har lest også skal ligge i genene de senere årene. Vær så snill folk, våkn opp!

Jeg overdriver bevisst, men det bekymrer meg mer og mer hvor lite vi etterhvert behøver å ta ansvar for som mennesker, alt kan legges i genene, skyldes på forfedrene på en så unik måte at vi alle er så hjelpesløse overfor dna og gener, at flere og flere av oss trenger kjemiske hjelpemidler, unødvendige tester, operasjoner ol.

Jeg har lyst til å benytte muligheten til å spørre hvem som tjener på tankegodset som indoktrineres gjennom media i våre dager. Omfanget og perspektivene gjør meg kvalm. Er det en industri som er 100 % kynisk, så er det legemiddelindustrien, med våpenindustrien som en god nummer en eller to.

Hvorfor ikke ta ansvar og innse at vi stort sett får de barna vi fortjener. Jeg innser selvsagt at enkelte egenskaper og sykdommer er arvelige. Men jeg provoseres sterkt av den trenden og kulturen som hersker i media i våre dager om at nesten alt vi skulle tatt ansvar for og skulle tatt tak i er medfødt, så why bother.

Veldig bra, kjell k :)

Jeg tror kanskje Middlemarch er spesiell på mange måter. Jeg vet at dette er en bok jeg ønsker å lese om igjen, og det som er mest positivt er at den åpner øynene våre for den litteraturen som gir oss mest tilbake.

Vi må bare prøve oss frem, Cindy. Det viktigste er å lese bøker som gir oss noe, enten det er føde for sjelen eller en nødvendig flukt fra hverdagen. Personlig går jeg for begge deler.

Jeg ser den, Vibeke. Jeg har absolutt ikke hastverk med å begynne på bok nr. 2, tvert imot. Middlemarch er både en svært lang, men også en omstendelig roman, og mange av oss trenger litt tid på å lese den ut og å fordøye inntrykkene. Skulle bare så gjerne visst hvilken bok som ble valgt :)

Pause mellom bøkene reguleres av at kjell k venter med å lage nye tråder, tenker jeg.

Jeg er enig i at Middlemarch er omfattende, og jeg er av de som skulle ønske at vi hadde brukt litt mer tid. Men jeg vet at jeg kommer til å lese den om igjen. Middlemarch står høyt på listene over klassiske verker som leses igjen og igjen, og veldig mange sier at den trenger minst én gjennomgang. Kjempefornøyd med valget av bok :)

Foruten "Vredens Druer" av John Steinbeck, så har jeg ikke lest en klassisk roman de senere årene som inneholder så mange emner for diskusjon, for ikke å forglemme forfatteren selv.

Jeg håper du bare kan lage en ny tråd, erfaringsmessig så er det ikke så mange som uttaler seg. Det at vi kan komme med 5 individuelle forslag er spennende, og så oppfordrer jeg på initiativ fra Strindin at også lista kan inneholde ikke bare norsk, men all nordisk etterkrigslitteratur. likeledes med den klassiske. Det blir så utrolig mye mer å velge mellom :)