Den satt! Stjerne er sendt.
På et karrig sted, i Vesterbottenske viken, sliter menneskene for det daglige brød. Hver person er skildret slik at deres lille verden avspeiler storsamfunnets problemer og motsetninger.
Romanen ble det store gjennombruddet for denne forfatteren.
Hvem er forfatteren , og hva heter romanen?
En strålende bokomtale Rose-Marie!
For noen år siden tok jeg turen innom Karen (bydelen i Nairobi hvor farmen ligger). Det var en uforglemmelig opplevelse. Med "ærefrykt" tråkket jeg i Blixens fotspor til stedet hvor restene av det som hadde vært en kaffefarm lå, jeg satt på terrassen hennes og fikk servert te av Kamante's etterkommer, mens jeg kikket på de blomstrende kaktusene som Blixen en gang hadde plantet, og som nå hadde vokst seg flere meter høye.
Den eneste jeg savnet var vertinnen selv.
Stedet er i dag et museum - vel verdt et besøk om man tilfeldigvis er på de trakter.
Huff da! :))
Det stemmer at Hesse og Zweig kjente hverandre. Jeg tror en del av korrespondansen mellom dem ligger til fri benyttelse på nettet.
Forøvrig liker jeg ditt motto om at "det aldri er forsent". Med dette for øyet bevarer vi nysgjerrigheten og undringen gjennom livet, og er åpne for nye bekjentskaper og historier - i litteraturen såvel som i den hverdagslige hverdagen vår. Forhåpentligvis til naturen setter en stopper av seg selv. :)
Jeg leste "Steppeulven" for første gang sent i tenårene, - boken var "obligatorisk", og den ble heftig diskutert av unge forståsegpåere. :)
Mitt første "bevisste" bekjentskap med Hesse var - "Demian" og "Under hjulet" - de lå under juletreet det året jeg var blitt tenåring - jeg ble "hektet" på Hesse og har i ettertid lest og relest Hesse's litteratur med jevne mellomrom.
Siden du nettopp har kjøpt "Steppeulven", fikk jeg lyst til å sitere noen linjer fra Hesse's bok "My Belief", i essayet "A Night's Work" fra 1928, skriver han bl.a. dette:
..."A long piece of writing I had been living with for almost two years had recently reached the stage where a book's essential significance is at stake. I well remember the time a few years ago (it was the same season of the year) when "Steppenwolf" was in just this dangerous and suspenseful state. In the art of writing as I practice it, there is no such thing as a really rational way of working, relying on will power and diligence. For me a novel begins to take shape at the moment I see a figure forming, one that can for a while be symbol and bearer of my experiences, my thoughts, my problems. The appearance of this mythical person ( Peter Camenzind, Knulp, Demian, Siddharta, Harry Haller, etc.) is the creative instant out of which everything else emerges. Almost all the prose works of fiction I have written are biographies of souls; in all of them the center of intrest was not in plot, complications, and suspence, but rather they essentially monologues; that mythical figure, a single person, is examined in his relationship to the world and to himself".......
Stillheten
Kloden dreier stille rundt
den som henger i en tråd
alene.
Lenz, Kjærstad, Roll-Anker, Treholt
Romain Rolland to Paul Amann
January 26, 1928.
.....- No, I haven't seen Hermann Hesse for a long time. He always withdraws. I wait for his unstable mood to bring him back to his starting-point. His art becomes always more perfect. In - Steppenwolf - there are some moving confessions. But basically he is so weak, this false wolf! This lamb from the Parnassus of the Golden Hill (Lugano). He follows every trend - be it literary, moral, or beyond morality - however depraved or mundane it may be. - And he is so naive! I am very much afraid that as the good German he is, he does in earnest what our young people merely voice. That's enough intoxication and more! If he were now to use cocaine!...
The whole ending of "Steppenwolf" distresses me ( also from a literary, or rather intellectual point of view) and makes me shrug my shoulders. Thats's fine when one is 20 years old! But at the age of 50! - It's no good, no matter what they say, to be (or to want to be) a perpetual adolscent - with all the problems of a brain between seventeen and twenty-five years old. We must have courage to act our age. Nothing lost by it. But our man in his fifties is obsessed by middle age love and even old age love..... I have read some of Hesse's recent poetry which is admirable and poignant.
- Fortunately by nature an artist is like a cat which, when it's thrown out of the house, always lands on its feet. But he must be careful! A tragic old age is in store for him.
Romain Rolland's Diary
(November1917)
....Almost simultaneous visits from Stefan Zweig and Mrs. Cruppi. - ....He (Zweig) cautions me (I didn't need to be warned) against almost all German writers who are in Switzerland. There are hardly any who are not more or less in collusion with their goverment. This is the case with Schickele and members of his review who are considered heroes of civic courage in Germany. Zweig says: " I know that to think of that kind of courage." Among the German writers who are in Switzerland he makes hardly any exceptions - except for Hermann Hesse whom he likes very much, (Zweig just met Hesse in Berne and likes him very much, as well as Fritz von Unruh.) - ........
Det stemmer!
Riktig svar, og stjerne til deg.
En mann som ikke lengre kan elske en fager jente - kan like gjerne dø. (Ifølge diktet)
Hva heter diktet, og hvem er forfatteren?
Hint: norsk.
Rik var hun ikke, men hun hadde fått et hodeplagg av sin mor - som hun sparte og sparte - til det ikke var en tråd igjen.
Hva heter jenta, og hvem er forfatteren?
Siden riktig svar uteblir, svarer jeg selv. :)
Forfatter er Sigbjørn Obstfelder.
Når jeg engang gifter mig.
Når jeg engang gifter mig,
da vil jeg ikke som andre
radikalere
ha borgerlig vielse.
Når jeg gifter mig
med en kvinde,
da vil jeg for alteret trine
med rødme på kind.
Jeg vil klæde mig i sort snibel
og dække mit bryst med hvidt.
Guldknapper
skal funkle derpå.
Og under menighedens
og alle byens damers
andægtige lytten, da svarer jeg ja,
høit, kjækt, greit.
Hun skal være min kone,
- hun og ingen anden. -
Hun skal føde mine børn
og hun skal styrke mit mod
i trængsel.
Og så kjører vi hjem
under klokkernes kimen,
og så stiger vi ind
i vort eget hjem,
vort eget hjem.
Og så - ja så
er jeg hendes mand,
og hun min
patenterede kone.
Ordentlig patent
vil jeg ha.
Kikker litt på tråden som er dukket opp fra fortiden. Siden du svarte meg for 11 mnd. siden - har jeg kjøpt papirutgaver av Granta hos Barnes&Noble både i Washington og Arlington - så jeg tror du har vært utsatt for en dame med lavt kunnskapsnivå i tidsskriftavdelingen hos N&B i NYC.
Tittelen på "diktet/sangen" er Etterstev.
Til lags aat alle......, er første verset.
Tilsammen er det 15 vers som er oppdelt i 5 bolker, med 3 vers i hver bolk.
(ser nå at Kirsten Lund har svart med henvisning til hele diktet)
Det stemmer - stjerne til deg!
Denne forfatteren skrev: "Sammenlignet med Bjørnsons er for eksempel Ibsens diktning det rene mekaniske kontorarbeide. Ibsens vers består i høj grad i at rim træffer rim så det smælder; de fleste av hans skuespill er dramatisert træmasse."
Hvem er forfatteren, og hva heter romanen?
Dessverre, galt svar. Jeg husker sikkert feil, men det forekommer meg at du har nevnt ham i en eller annen sammenheng.
Hint:
Han ble far - den dagen han døde.
Han var norsk - og du vet helt sikkert hvem jeg snakker om.