there is a place in the heart that
will never be filled
a space
and even during the
best moments
and the greatest
times
we will know it
My own mind is a tenement. Some elevators work. There are orange peels and muggings in the halls. Squatters and doble locks on some floors, a few flowered window boxes, half-dressed bachelors cooling on the outside fire steps; plaster falls. Sometimes it seems that this may be a nervous breakdown - sleeping all day, tears, insomnia at midnight, and again at four a.m. Then it occurs to me that a lot of people have it. Or, of course, worse.
I think sanity, however, is the most profound moral option of our time.
Enig med deg, Lillevi.
Spørsmålet i seg selv virker absurd (på meg). Men siden det er bokelskere som spør (og teller bøker), tar jeg nok grundig feil.
Solen skinner (i hvert fall i dag) jeg har helgen til egen disposisjon, og vil dele den med KInck, Bukowski, Sartre, en støvsuger, en gammel portvin og ett (lovende) manus til gjennomlesing.
Som et apropos til en annen tråd her inne om hva en forfatter er i dag, velger jeg dette diktet av Charles Bukowski.
so you want to be a writer
by Charles Bukowski
if it doesn't come bursting out of you
in spite of everything,
don't do it.
unless it comes unasked out of your
heart and your mind and your mouth
and your gut,
don't do it.
if you have to sit for hours
staring at your computer screen
or hunched over your
typewriter
searching for words,
don't do it.
if you're doing it for money or
fame,
don't do it.
if you 're doing it because you want
women in your bed,
don't do it.
if you have to sit there and
rewrite it again and again,
don't do it.
if it's hard work just thinking about doing it.
don't do it.
if you're trying to write like somebody
else
forget about it.
if you have to wait for it to roar out of
you,
then wait patiently.
if it never does roar out of you,
do something else.
if you first have to read it to your wife
or your girlfriend or your boyfriend
or your parents or to anybody at all,
you're not ready.
don't be like so many writers,
don't be like so many thousands of
people who call themselves writers,
don't be dull and boring and
pretentious, don't be consumed with self-
love
the libraries of the world have
yawned themselves to
sleep
over your kind.
don't add to that.
don't do it.
unless it comes out of
your soul like a rocket,
unless being still would
drive you to madness or
suicide or murder,
don't do it
unless the sun inside you is
burning your gut,
don't do it.
when it is truly time,
and if you have been chosen,
it will do it by
itself and it will keep on doing it
until you die or it dies in you.
there is no other way.
and there never was.
Dag Solstad, Uskrevne memoarer, ført i pennen av Alf van der Hagen, ble utgitt tidligere i år.
Her er en anmeldelse av boken ved Erik Bjerck Hagen
Her er et essay om debutantens rolle skrevet av en annen forfatter.
Hun mente vel at krim og den slags litteratur hørte hjemme på turistklasse. :)
- og hendelsen er plassert i kategorien lattervekkende opplevelser.
Denne tråden løftes fram igjen, - slik at nye og gamle bokelskere kan fortelle om den ultimate sommerboka si.
God sommer!
Do we not know that the essential element of love is a belief in its own eternity?
Første gang jeg innså at dette var et problem for noen var på en flight vinteren 2010, da setenaboen nappet Kindle'n ut av hånden min for å se hva jeg leste. Hun ble imidlertid beroliget da hun så at jeg leste Iris Murdoch, og ikke porno eller krim. :))
Så lenge folket holder seg på avstand. Det er heller ikke ueffent å lese Keith Richard's biografi offentlig, det kan gi signaler og assosiasjoner til 1960-70 tallet, President Trudeau, hans unge vakre kone, og sosietetens fester med datidens rockestjerner. :)
Det finnes folk som har hatt seriøse diskusjoner om effekten lesebrett kan ha på reiser. Praktiske tekniske "dingser" som Kindle blir en påkjenning, - siden ingen ser hva de leser!
Jeg føler meg lettere til sinns når andre også er "snobbete" .
Når man ikke husker fortiden - er man prisgitt gjentagelse.
Machiavelli's Fyrsten er "pensum" innenfor enkelte bransjer og hos personer som søker spesielle posisjoner. Så også for Christian von der Hall, hovedpersonen i Langeland's Fyrsten, som jobber med kommunikasjon/informasjonsrådgivning. I følge Christian tilhører Machiavelli en av de tre beste informasjonsrådgiverne i verdenshistorien. De ansatte i hans firma har derfor gitt ham tilnavnet Fyrsten.
Langeland's Fyrsten kjeder meg, det gjorde ikke Machiavelli.
Lesing for gleden og interessens skyld har jeg drevet med i over femti år, men tidtaking på denne aktiviteten har aldri opptatt meg. Jeg bruker den tiden jeg trenger på en bok, enten det er en ettermiddag, flere måneder eller år. ...........
En gang for alle: Som jeg skrev i mitt "oppgulp", det er kun "bokanmeldelser" som ikke inneholder annet enn en henvisning (boktittel eller forfatternavn) til egen blogg jeg har sett meg grundig lei på. Jeg har foreslått egen tråd for disse korte "henvisningsanmeldelsene", ikke et forbud (at andre tolker det dit hen, får stå for deres egen regning). Bokomtaler som har henvisninger med følgetekst, er også "spiselige" for meg.
Og som du skriver, stjernegiving kan indikere gode bokomtaler, men ikke alltid, hva som er en god bokomtale med ditto bok for deg, er nødvendigvis ikke det for meg.
Folk må få stå fritt til å skrive hva de vil - og sensurering støtter jeg ikke. Men jeg skulle ønske at bokanmeldersidene ikke ble utsatt for "henvisningsangrep" til blogger, men at det fantes en egen tråd for denne aktiviteten. (et ønske og en ytring fra min side - ikke et krav om innføring av regelverk)