Riktig svar og stjerne til deg!!!
Du står øverst på pallen. :)
Riktig svar og stjerne til deg! Men gretemor var først ute med riktig svar.
John le Carre'.
Hans navn er David John Moore Cornwell.
hm, film er ikke min greie, men "Døden i Venedig", (Thomas Mann) ble filmet på den tiden.
En arbeidsom, intelligent kvinne klarer ved hjelp av sitt mot og arvede midler, å grunnlegge en by i Australia.
Hva heter romanen og hvem er forfatteren?
Hint 1. Kvinnenavn i tittelen.
Mange hint er postet... :)
Dessverre, feil svar.
Dypfryst!
Roald Dahl er forfatteren og politiet spiser opp lammelåret (Beviset) som er mordvåpenet.
(Kvinner er jo alltid - snille som lam) :)
Hint: Noen år yngre enn Elvestad. :)
Boka har et allsidig utvalg av litterære perler - i tillegg til mer "kamprettet" litteratur.
....Boye, Skram, Lessing, Sandel, Takvam, Moren Vesaas, Elster, Woolf, Collett....er eksempler på bidragsytere til boka. Så det er mulig at du fortsatt ville ha likt den.
Dessverre, feil svar.
Hvem ble avskjediget i jobben sin, da han prøvde seg på følgende overskrift til avisen:
"Det mystiske likfunn i Viktors gate,
Håpet om at det er mord begynner å ebbe ut."
Hvem er forfatter og hva heter romanen?
Hint 1. Født noen år etter Elvestad.
Hint 2. Ikke fokuser for mye på det mystiske likfunnet, men heller på hvem som mistet jobben.
Hint 3. En gang i tiden gikk det rykter om forfattern, Inger Hagerup og et spiseredskap.
Er dette Minotauros sine tanker i labyrinten?
Jeg leste "Minotauros" av Tor Åge Bringsværd for flere år siden. Om jeg ikke husker feil så ble Minotauros sperret inne i en labyrint av Kong Minos. -
Skyter litt fra hofta nå, men det er lov å prøve seg. :)
Svarer meg selv, igjen. :)
I 1999 utga den da 74 år gamle Oxford don John Bayley, sin bok, "Elegy for Iris". Boken er en vakker fortelling om, ungdom, alderdom, et brilliant liv, og en udødelig kjærlighet.
Bok nr.2 " Iris and Her Friends" ble utgitt i 2000.
Carolyn See i Washington Post, uttalte følgende om bøkene: "God bless John Bayley for telling us the truth about marriage and aging, and the chains that ensnare us, as long as we consent to be bound by affection."
Og ektefellen var selvfølgelig Iris Murdoch.
I 1928 utga Virginia Woolf, "A Room of One's Own". Først i 1976 forelå den norske utgaven med tittelen - "Et eget rom".
Woolf var opptatt av hvorfor kvinner hevdet seg så dårlig innenfor kunst og vitenskap. Svaret hennes var enkelt: Kvinnene har aldri hatt sitt eget rom!
I overført betydning - en plass i familien og samfunnet hvor hun kan utvikle sine evner og personlighet. Men det viktigste var at kvinnen skulle bli økonomisk uavhengig slik at hun skulle slippe å underordne seg mannen.
Boken var et viktig innslag i diskusjoner og kampen for kvinnens rettigheter i første halvdel av 1900-tallet.
Se - svar til Janna.
Det er skummelt å tolke hva andre skriver - det ender ofte opp med en feiltolkning. Jeg kommenterte Dipsolitteratens svar til meg. Så vidt jeg kan se har jeg ikke kalt ham "kikker", tvertimot kommenterer jeg at han "storkoser" seg med interiørbøker om bøker.
Og svarer som jeg mener - "så fint".
Og som tidligere sagt.....vi mennesker har ulike markeringsbehov. At noen ut i fra mitt svar - tolker ham som en kikker - får stå på deres egen regning.
Den hatten passer nok bedre på deg. :)
Jeg har lest boken til Ethlyn T. Clough. Halve boken er forbeholdt svenskene, og den proppfull av "data" om historie, geografi og samfunnsliv - jeg fikk m.a.o. repetert folkeskolens pensum.
Clough's beskrivelse av norske kvinner er derimot fornøyelig. Kvinnene er kraftig bygget, lyse og blåøyde. De er hverken "pretty" eller "handsome", på landsbygda har de dessuten en smalere hodefasong enn i byen.
Men til tross for at skjønnheten mangler, kvinnene er gode mødre, gode døtre, og gode koner. Til tross for hengivenheten de har til sine sønner, fedre og ektemenn - er de mer uavhengige, selvstendige og progressive enn kvinner i andre Europeiske land. Norske kvinner har en indirekte innflytelse på de fleste områder i sammfunnet, ifølge Clough. Karrieremulighetene er mange, både innenfor handel og på de fleste andre områder. Kvinnene jobber side om side med mannen - både i jordbruket og på fabrikkene, på kontor, regjeringskontorer, innenfor kunst, vitenskap og litteratur. Men Clough har i det minste fått med seg at det ikke er lik lønn for likt arbeid. Hun skriver videre litt om arbeidet til Gina Krogh og kampen for kvinnenes stemmerett.
Så vidt jeg kan se fikk Clough ikke med seg, at så snart en kvinnelig lærer (offentlig ansatt) giftet seg, måtte hun slutte i yrket sitt, for da var hun blitt forsørget.
Vel,vel....denne oppramsingen er noe av det som kom ut av stikkordene som ble notert, da jeg leste boka i 2009.
Og.....annelingua....du tar det hele og fulle ansvar for at Strindins eminente tråd er havnet på avveie!
Dessverre, ikke riktig svar.