FOR BERRE VANVITET TORER IKKJE
tvilens tenner
å slita på
og det reiv meg bort
på smil med venger
men gløym ikkje ormen i støvet
Jon Fosse
Diktet er hentet fra Poesiar etter Henrik Wergeland, Samlaget - 2016
NO HAR EG SAGT
det eg kan seia
så lat no stilla
lata seg att
for eg treng å kvila
berre kvila
berre kvila
og kanskje alltid berre kvila
berre no
berre enno det
THE INNERMOST EMPTINESS
The Innermost Emptiness
Now I know
where the innermost emptiness can be found,
in whose wing, in whose flight,
in whose bones -
transparent and anxious -
hides not music
but memories of it.
Å dikte
Å dikte er å vera
det vesle som ein vart
og sleppe kvite fuglar ut
i nattesvart.
Å leva er å vera
det store som ein er
og stå i einsleg undring
og høyre fuglar flyge inn
frå ukjend verd.
-Tor Jonsson (1916-1951)
Diktet er hentet fra Kvite fuglar, Den Norske Bokklubben, 1978
Folkevise på kyrkjegarden
I fjor var du slitar med giktkniv i lenda,
i år er du graveigar nede i grenda.
I fjor var du fattig på gods og på grøde,
I år er du rik som den rikaste døde.
I fjor laut du stå opp i utkalde stova,
i år kan du liggje i molda og sova.
I fjor var du vanvyrd som Kristus av alle,
i år er du kyrkjegardskonge å kalle.
I fjor laut du ottast den mektige domar,
I år er du mold mellom Himmeriks blomar.
-Tor Jonsson (1916-1951)
Diktet er hentet fra Kvite fuglar, Den Norske Bokklubben, 1978.
In Memory of Alois Alzheimer (1864-1915)
I
Before this page fades from memory,
spare a thought for Alois Alzheimer,
called to mind each time
someone becomes forgetful,
disintegration vindicating
his good name.
II
His is the last image assigned
to the ex-President who has slipped
from public view; soiled sheets
give credence to this thesis;
his territory is marked out
by the track of urine
dribbled along the corridor
of the day-care centre.
III
Lie closer to me in the dry sheets
while I can still tell who you are.
Let me declare how much I love you
before our bed is sorely tested.
Love me with drooling toxins, with carbon monoxide,
with rope, with arrows through my heart.
Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, -1999
Anthem - Leonard Cohen. - Æres den som æres bør. :)
This morning I met a woman with a golden nose. She was riding in a Cadillac with a monkey in her arms. Her driver stopped and she asked me, «Are you Fellini?» With this metallic voice she continued, «Why is it that in your movies, there is not even one normal person?»
Warning
When I am an old woman I shall wear purple
With a red hat which doesn’t go, and doesn’t suit me.
And I shall spend my pension on brandy and summer gloves
And satin sandals, and say we’ve no money for butter.
I shall sit down on the pavement when I’m tired
And gobble up samples in shops and press alarm bells
And run my stick along the public railings
And make up for the sobriety of my youth.
And pick the flowers in other people’s gardens
And learn to spit.
You can wear terrible shirts and grow more fat
And eat three pounds of sausages at a go
Or only bread and pickle for a week
And hoard pens and pencils and beermats and things in boxes.
But now we must have clothes that keep us dry
And pay our rent and not swear in the street
And set a good example for the children.
We must have friends to dinner and read papers.
But maybe I ought to practise a little now?
So people who know me are not too shocked and surprised
When suddenly I am old, and start to wear purple.
Jenny Joseph 1932-2018
Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, 1999.
1
eg er den brune guten som spring
over brua
eg er den brune guten som spring
under brua
eg er den brune guten som spring
ut i elva
eg er den brune guten som seinare
blir funne i vatnet.
dei ropte
drep denne negeren
men det var ikkje meg
eg er ikkje brun, eg er gul
2
eg opnar dei smale auga mine
og les om
arve berheim karlsen
han er eitt år yngre enn meg
adoptert frå india
gutane som jaga han
var like gamle som oss
drep den negeren
ropte del
3
og eg spring saman med arve
berheim karlsen
eg ser på han og han ser på meg
vi snur oss og ser dei kome etter
drep denne negeren
ropar dei
og vi spring over brua
og halvegs så stansar arve opp
han vurderer
fram og tilbake
så skjønar eg at han vil
springe under brua
og eg følgjer etter
ned til elva
som er sterk og djup
steinane er glatte og harde
og arve og eg går ut i vatnet
det kalde, mørke vatnet
som renn ut i sognefjorden
verdas djupaste og lengste fjord
tenk at vi skulle hamne her
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
den eine brun
den andre gul
tenk at vi er hamne her
i denne djupe, lange fjorden
der det veks epler og bringebær på
rekke og rad
langs fjordskråningane
der fjell etter fjell strekker seg
oppover
mot snøtoppane
der ferjer sklir som kvite kvalar
mellom små bygder
no høyrer vi steg på brua
drep denne negeren
ropar dei
og vi ser på kvarandre
vi held kvarandre i hendene
vi dukkar under
i vatnet er vi brør
to adoptivbarn held pusten
eg er den einaste som reiser meg
Diktet er hentet fra Kvit, norsk mann utgitt på Cappelen Damm
Enig med deg i at denne boksiden beveger seg fra å være en kilde til inspirasjon som gir økt leselyst - til å bli en side med mer reklame enn litteratur. Det er en trist utvikling. Som deg reagerer jeg på omfanget reklamen har fått. Jeg skjønner at boksiden må ha inntekter, men den siste oppdateringen med reklame er for drøy.
Ikke ta det personlig Hr. Fredriksen, men når jeg aktivt oppsøker bokelskere for å få nye ideer til bøker og lesing - ønsker jeg ikke å bli møtt med bilder av deg med reklame for skandaløst intervju.
Spiral
My time
moves on in a spiral.
The spiral
limits my landscape,
leaves what is past in the shadows
& makes me advance
full of doubts.
Oh perfect straight line! Pure
spear without spearman.
How your light turns my solomonic
path into dreams!
- Frederico Garcia Lorca 1898-1936
Frederico Garcia Lorca - Collected Poems, Farrar, Straus and Giroux, New York 2002
The Mask of Evil
On my walls hang a Japanese carving,
The mask of an evil demon, decorated with
gold lacquer.
Sympathetically I observe
The swollen veins of the forehead, indicating
What a strain it is to be evil.
-Bertolt Brecht 1898-1956
(translated from the German by H.R. Hays)
EN PURPURPRIK
Jeg er saa lykkelig i Dag,
jeg gaar i Glædesdille;
thi Himlen er saa stor og blaa,
at Hjertet bliver lille.
I Dag er jeg saa dejligt fri
for Reflexionens Tandbid,
er kun en lille Delirist,
en Purpurprik af Vanvid.
Diktet er hentet fra Muntre vers fra flere alvorlige land - Utvalgt av André Bjerke, Den Norske Bokklubben 1974.
Huff og atter huff! :)
Vel, diktet finnes i utgaven min.
Vi kan sikkert gå ut i fra at Bjørneboe har funnet den første utgaven av diktet.
Jeg synes det redigerte verset er bedre, som leser gir det meg et tydeligere bilde og «sterkere trykk». Men når det er sagt, den ene utgaven er ikke til forkleinelse for den andre. Begge utgavene av diktene befinner seg i bokhylla mi, jeg har lest begge versjonene tidligere, (med 30-40 års mellomrom) og har oversett redigeringen. :)
Så takk til deg, Lillevi, som fikk meg til å finne fram diktene til Arnulf Øverland på ny!
Merkelig, ja. Men på side 7 i Den unge Øverland ved Jens Bjørneboe finnes forklaringen.
. Vestre Gravlund ble skrevet i unge år. Da Samlede Dikt ble gitt ut på 1930-tallet bedrev den «modne» Øverland en hårdhendt redigering av sine tidligere dikt.
- Og ja, vi har alle våre interesser. :)
Fint at det var det riktige diktet! Jeg så etterlysninga di i dag - tenker det er like greit at jeg ikke så den tidligere - slik at du holdt Kirsten Lund i aktivitet i påska. :)
Diktet står i Arnulf Øverland - Samlede Dikt utgitt på Aschehoug i 1936.