Bokelskere.no

Viktig og fengslende bok om de som sto på tyskernes side under krigen.

Min favoritt av Eco, foruten Rosens Navn, er uten tvil Foucaults Pendel. Den er både spennende og interessant.Baudolino er også svært bra, det første kapitlet er på et slags kvasi-latin, det er nesten som å knekke lesekoden på nytt. Håper du vil like dem!

Det er interessant at ”a pound of flesh” har blitt et kjent ordspråk i den engelsktalende verden. På grunn av Shakespeares stykke har dette uttrykket fått en ny betydning, nemlig noe en er skyldig og som man uten hensyn blir avkrevd å betale/levere tilbake.. Igjen blir jeg overveldet over innflytelsen den godeste dikteren har hatt på det engelske språk!

Når det gjelder tittelpersonen Antonio: Antonio blir av sine venner ansett som den inkarnerte godhet:

BASSANIO

The dearest friend to me, the kindest man,
The best-condition'd and unwearied spirit
In doing courtesies, and one in whom
The ancient Roman honour more appears
Than any that draws breath in Italy.

Antonio blir sett på, som du sier, et symbol for kristenheten. Han er både god, sjenerøs og elskverdig. Når Bassiano trenger penger, låner Antonio penger for ham hos Shylock. På denne måten unngår vennen å komme i gjeld. Jeg har lest at det å redde en låner fra de kalde klørne til en pengeinnkrever tidligere ble sett på som et symbol på forløsning og tilgivelse, dette bringer tankene mine mot Jesus. Kilder sier også at Antonios villighet til å bli ofret kan ses som en parallell til Jesus; Antonio er villig til å ofre seg og gå med på Shylocks krav for vennens skyld, Jesus var villig til å ofre seg for alle mennesker og deres synder… Både Jesus og Antonio tar plassen til hver sin” synder”; Barabbas og Bassiano, og de tar begge plassen som redningsmann. Om vi følger ”jødesporet” videre, kan vi kanskje tolke hendelsene dit hen at både Jesus og Antonio ble anklaget av jøder… Mulig dette er litt far fetched!

Samtidig ser vi jo at Antonio, selv om han blir portrettert som en svært god mann og dertil kristen, ikke går av veien for å spotte mennesker av andre religioner. Hans behandling av Shylock, både før og under lånet og under rettssaken, er vel ikke noe vi i dag ville kalt særlig ”kristen”..

Jeg er så enig, så enig. Vanligvis lar jeg meg begeistre av Shakespeares sterke og munnrappe kvinneskikkelser, men Portia likte jeg rett og slett ikke. Ja, hun er intelligent og full av initiativ, men jeg synes det var noe selvrettferdig og hyklersk ved henne. Ikke bare er hun vakker og ustyrtelig rik, hun bruker også makten sin til å manipulere andre. I rettskaken bruker hun sin list til ikke bare å redde Antonio fra Shylock og hans lovlige krav, nei; det er rett og slett ikke nok å overliste ham, hun prøver også å ruinere ham og frata ham livet. Dette synes jeg vitner om en hensynsløs og ubarmhjertig personlighet. Selv om Shylock etter hvert skjønner at han er i trøbbel og ønsker å gå bort fra sitt opprinnelige krav, viser ikke Portia noen nåde.

Therefore prepare thee to cut off the flesh.
Shed thou no blood, nor cut thou less nor more
But just a pound of flesh: if thou cut'st more
Or less than a just pound, be it but so much
As makes it light or heavy in the substance,
Or the division of the twentieth part
Of one poor scruple, nay, if the scale do turn
But in the estimation of a hair,
Thou diest and all thy goods are confiscate.

Heldigvis er andre til stede mer sobre og hertugen, som opptrer som dommer i saken, er villig til å gå bort fra dødsdommen:

I pardon thee thy life before thou ask it:
For half thy wealth, it is Antonio's;
The other half comes to the general state,
Which humbleness may drive unto a fine.

Det er slett ikke merkelig at Shylock, selv om han unngår henrettelse, ikke er fornøyd med dommen. Om man tar fra ham hans livsverk, har han jo ikke lenger noe å leve av. I denne situasjonen viser Antonio hvorfor han hele tiden blir omtalt som god (men må si jeg fikk en ekkel bismak i munnen av at Shylock må konvertere til kristendommen...):

So please my lord the duke and all the court
To quit the fine for one half of his goods,
I am content; so he will let me have
The other half in use, to render it,
Upon his death, unto the gentleman
That lately stole his daughter:
Two things provided more, that, for this favour,
He presently become a Christian;
The other, that he do record a gift,
Here in the court, of all he dies possess'd,
Unto his son Lorenzo and his daughter.

Portia viser seg også svært manipulerende i en annen situasjon: hun gir sin ektemann en ring og får ham til å love å aldri gi den fra seg. Om han gjør det, vil han miste henne. Etter rettssaken er det nettopp denne ringen Portia i forkledning ber Bassiano om å gi henne som lønn. Bassinao nekter først; denne ringen og det den symboliserer er ham jo så kjær. Etter litt fundering revurderer han; er det ikke riktig å gi ringen til den som har reddet bestevennens liv? Han så gjør, og dermed har Portia et slags tak på ham. Når de to møtes igjen bruker hun det at han har gitt fra seg ringen mot Bassiano. Etter noen ”komiske” forviklinger, som jeg finner høyst manipulerende og ondsinnede, løser det hele seg og alle er vel forlikte… Synes nesten Portia minner om en psykopat i sin framferd; alt skal gå etter hennes pipe, hun har alltid rett og får hun det ikke som hun vil er hun villig til å gå over lik.. Nei, dette er virkelig en av Shakespeare-karakterene jeg har likt minst!

Jeg har bare lest The Sign of Four, Wind in the Willows og Don Quijote, men nå fikk du meg sannelig til å få lyst til å lese A Reading Diary! Takk for tipset ;)

Shylock: jeg er enig i at det gir en vond bismak å lese om hans skjebne. Da jeg fortalte en kollega at vi denne uken leser The Merchant of Venice, utbrøt hun: denne komedien er slett ingen komedie, alt dreier seg jo om å ”ta” jøden! Er stykket så likevel en komedie? - ja, så absolutt. Her er forviklinger av alle slag; maskespill, andre forkledninger, eventyraktige betingelser for ekteskapsinngåelse, ringer til besvær…

Shylock ser jeg derimot ikke på som ond, han er nok mer et produkt av de uvennlige omgivelsene han levde under. Pengeutlåning var et av de få yrkene jødene hadde tillatelse til å utøve, så på mange måter hadde han nok ikke noe valg. Som pengeutlåner må man være hard; om lånerne ikke er redde for utlåneren er pengene antagelig tapt, og hvordan skal man da tjene til livets opphold? Jeg går med på at Shylock er hard og umedgjørlig i sine krav, men tross alt følger han bare byens lover:

Till thou canst rail the seal from off my bond,
Thou but offend'st thy lungs to speak so loud:
Repair thy wit, good youth, or it will fall
To cureless ruin. I stand here for law.

Når vi i tillegg tenker på at datteren og store deler av hand jordiske gods er ”røvet” bort, er det ikke så rart om den godeste Shylock er en smule umedgjørlig, eller?

Jeg vil gjerne anbefale Åsmund Olavsson Vinjes Ferdaminne frå sumaren 1860. Selv om den ikke er fra tidlig 1800-tall, gir dette verket et godt bilde av den norske landsbygda på denne tida. I tillegg har William Henry Benton skrevet reiseskildringer fra da han var turist i Norge (1834) - vel verdt å få med seg.

No må eg innrømme at eg ikkje heilt forstår kva du meiner... Far, Mor og oss er ei humoristisk lita bok som handlar om ein familie og liva deira under forrige verdskrig.