Bokelskere.no

Takk for tips :) ser den ligger ute på nett-tv.

Hva heter den dokumentaren?

Det fascinerer meg hvor ulike vi bokelskere er! For meg ville det vært helligbrøde å lese slutten av ei bok før jeg faktisk har lest alle sidene forut og “fortjener” å komme til den. Jeg kan ikke si om jeg liker en slutt eller ikke, før jeg har fått med meg alle hendelsene som foranlediger den. Det blir som om jeg skulle avfeie en tese, kun basert på konklusjonen, ikke empirien som ligger til grunn..

Jeg skjønner godt hva du mener: tross alt er det ikke til skade for noen om du og jeg velger å IKKE lese ei bok. Ironien i det hele består vel helst i at de eneste skadelidende nettopp er oss selv, siden vi lar fordommene bestemme over hva vi vil lese eller ikke, og at vi dermed står i fare for å frarøve oss selv gode leseopplevelser ;)

Men: det er bra å være "rar" og til syvende og sist må en som leser erkjenne at en aldri vil få lest alle bøkene en ønsker... Derfor gjør vel vi to som alle andre: vi velger oss bøker vi har tro på kommer til å gi oss noe.

Ja, vi har alle våre preferanser og fordommer ;) Leste Mitt navn er Asher Lev i sommer, til tross for en noe intetsigende tittel, etter anbefalinger fra andre bokelskere (blant annet deg). I går postet jeg et innlegg om nettopp denne boka. Hadde aldri lest den hadde det ikke vært for Rose-Maries bokanmeldelse og de påfølgende kommentarene.

Grunnen til at jeg kjøpte og leste Gulldronning, perledronning var denne tråden. Her fikk jeg forståelse for hvorfor mange (nå til og med undertegnede!) setter boka høyt. Det var godt at mine fordommer ble gjort til skamme, samtidig tror jeg ikke jeg greier å endre meg så alt for mye.. Men: veien til endring går vel gjennom erkjennelsen av at man har visse fordommer som bør bekjempes, så det er vel håp?

Denne boka er helt herlig - en søtt drops! Håper filmatiseringen svarer til forventningene ;)

Du har helt rett i at bedreviter er en bedre oversettelse av besserwisser ;) Likevel synes jeg uttrykket "forståsegpåer" har en like negativ klang.

Utrolig bra innlegg, Solveig! Beskjemmet må jeg innrømme at jeg kjenner meg godt igjen..

1. Ekle titler er intet hinder, heller pirrer de min nysgjerrighet, men titler som for meg er for svulstige styrer jeg ofte unna. Lenge “overså” jeg Gulldronning, perledronning nettopp på grunn av denne antipatien, men heldigvis tok jeg sjansen og fikk lest denne gode boka. Til tross for at dette motbeviste min teori om at innholdet i en bok samsvarer med en klisjepreget tittel, fører ryggmargsrefleksen min til at jeg stort sett fremdeles holder meg borte fra denne typen titler.

2. Jeg prøver meg stadig på nye sjangre, blant annet har jeg blitt nyfrelst på skuespill og grafiske romaner. Men… jeg greier stort sett ikke bli entusiastisk ovenfor fantasybøker (med unntak av klassikerne fra Tolkien og Lewis’ hånd) og SF har jeg vel nesten ikke snust på en gang… Faglitteratur leser jeg mer av nødvendighet enn av lyst…

3. Dette er det eneste punktet jeg er uenig med deg i. Til tross for at jeg er estetiker og opptatt av både kunst og design, spiller ikke bokas utforming noen rolle for meg. De eneste unntakene måtte være om bokas form eller størrelse gjør den uhåndterlig eller om jeg ønsker meg en praktutgave av et bestemt verk.

4. He he; ja det er nettopp sånn det er. Greier ikke å lese noen av Ari Behns bøker, ei heller har jeg lest noe av Ragde. Litt morsomt når det gjelder sistnevnte i grunn, for jeg tror egentlig at jeg har en del fellestrekk med henne. Det er bare det at når en slik negativ tanke har fått satt seg, så er det vanskelig å komme bort fra den..

5. Truffet igjen! Kanskje det nettopp er derfor jeg ikke har lest noe av Ragde? En eller annen indre stemme forteller meg at det er greit å ha lest og like veldig populære og hypede bøker, så lenge jeg har vært “tidlig nok ute”. Er jeg ikke det, har toget ofte gått fra meg. Igjen er det ryggmargsrefleksen og småligheten som råder.. Det er ganske morsomt å analysere seg selv og se på de fordommene en besitter.

Håper at jeg kan bli en bedre og mer fordomsfri leser framover, men jeg kan slett ikke garantere det ;)

Jeg er enig i at politisk korrekt har en noe negativ klang over seg. Samtidig synes jeg det er ganske fornøyelig at det å ha en mening som sammenfaller med de styrende (ja, folkevalgte!) krefter, eller majoriteten i et samfunn, tilsynelatende skal ha noe negativt og fordervet over seg. Når jeg leser debatter som utspiller seg på ulike avisers nettsider, ser det ut til at det å være pk betyr at man overhodet ikke kan tenke selv. Jeg er pk når det gjelder enkelte områder og stolt av det. Mine meninger er mine og basert på erfaringer og egne tanker, uansett om andre mener det samme eller ikke ;)

Når det gjelder forståsegpåer er jeg uenig i din analyse. Jeg har alltid oppfattet det å være besserwisser som noe negativt. For meg er en forståsegpåer et menneske som har et kategorisk og unyansert syn på en sak. I tillegg er dette mennesket ikke villig til å ta inn over seg at andre kan ha avvikende syn.. En besserwisser vil aldri forandre mening, til tross for all verdens argumenter, fordi denne personen er klokkeklar i sin tro på egne meninger og egen fortreffelighet..

Tja… Dette var i grunnen en vanskelig problemstilling! Enkelte ganger møter jeg på forfattere jeg nærer sterke antipatier ovenfor etter å ha lest noen av deres verker (som Coelho nevnt av Jenny), men aller oftest er jeg negativ i forhold til forfattere kun basert på deres rykte; altså før jeg har lest noe av dem. Så overflatisk og lite karakterfast er jeg faktisk til tider. Tror det er flere som har det som meg; blant annet har Knausgård blitt negativt omtalt (ikke av meg!) av mange som ikke har lest noen av bøkene hans. Misnøyen har kun handlet om at de aktuelle debattantene har mislikt hans Min Kamp-prosjekt. Selv har jeg det på samme måte med Ari Behn. Tror aldri jeg kommer til å lese noen av hans bøker.

I skrivende stund kommer jeg ikke på noen hverken sterkt over- eller undervurderte forfattere. Tross alt har de aller fleste bøker verdi for noen lesere… Tror jeg kun kan bidra med en anbefaling av en forfatter ikke alt for mange nordmenn har lest særlig mange bøker av: Tom Robbins. Bøkene hans er herlig surrealistiske og leseren blir tatt med på en hvirvelvind av absurde hendelser og tanker. Still life with Woodpecker er oversatt til norsk. Deilig!

Denne boka har blitt en av mine favoritter også! Var så heldig å finne den til en billig penge på en bruktbokhandel i sommer. (NB: det er mulig det finnes noen spoilere her!). Sakte, men sikkert, snek Asher Lev og hans skjebne seg inn under huden min. For en fortvilet situasjon hovedpersonen befant seg i når han på mange måter måtte velge mellom å være tro mot seg selv eller tro mot den verden han hadde vokst opp i og kjente. Til tider var lesingen hjerteskjærende: kjærligheten som kom til syne gjennom tegningenes og malerienes linjer ble ikke sett eller forstått av mange av dem som sto Asher nærmest.. Det slo meg at det er lett å bli “syk” om man fornekter seg selv eller sin egen måte å kommunisere på. Ashers og morens skjebne har i så måte visse paralleller; moren var “syk” helt til hun fikk en måte å utvikle og uttrykke seg på. Kort sagt: det handler om meningen med livet for det enkelte menneske og det man må ofre for å være seg selv fullt og helt.

Ashers familierelasjoner gjorde inntrykk. Balansegangen som krevdes av de ortodokse foreldrene var til tider vanskelig å ta inn over seg. Det at hensynet til egen familie måtte vike for religionens og tradisjonens beste var nærmest uforståelig for meg. Den styrken Asher selv viste midt i stormen var nærmest umenneskelig, samtidig som den var nødvendig for hans egen overlevelse.

Til slutt: i tillegg til at boka er godt skrevet og har en interessant tematikk, satte jeg pris på referansene til noen av mine kunstfavoritter, for eksempel Matisse, Giacometti og Picasso. For meg førte disse referansene til at jeg følte en slags gjenkjennelse og samhørighet med Asher og hans verden.

Cormac McCarthys The Sunset Limited er a novel in dramatic form (en roman formet som et skuespill). Siden jeg er svært glad i å lese skuespill, gjerne av det mer melankolske eller mørke slaget, var denne teksten midt i blinken for meg. Enkelte steder fant jeg gjenklang fra blant annet Samuel Beckett og Jon Fosses tekster.

I boka møter vi to svært ulike menn, som befinner seg i den ene mannens leilighet. Mennene omtales kun som Black og White, noe som viser til deres etnisitet. Black, som bor i leiligheten, er en afroamerikansk, positivt innstilt og kristen tidligere fengselsfugl. White er en hvit, ateistisk, desillusjonert og velutdannet mann, faktisk tituleres han som professor. B har tatt med W hjem etter at sistnevnte prøvde å ta livet av seg ved å kaste seg foran The Sunset Limited. Forsøket mislyktes fordi B greide å gripe fatt i ham.

I den noe klaustrofobiske atmosfæren i leiligheten finner en svært interessant samtale sted. B forsøker, blant annet ved hjelp av sin religion og sine livserfaringer, å få W fra sin avgjørelse om å gjøre slutt på livet. W holder likevel hardnakket på sitt eget ateistiske og negative verdenssyn.

Maybe birthdays are dangerous. Like Christmas. Ornaments hanging from the trees, wreaths from the doors, and bodies from the steampipes all over America.

Det er lett å skille de to ulike stemmene fra hverandre. Ws språk er svært korrekt, mens Bs språk er mer slangpreget. Til tross for dette og til tross for de to mennenes ulike livssituasjon, er samtalen mellom dem likeverdig. De to tar for seg påvirkningen utdanning, religion, livserfaringer, kunst og litteratur kan ha på et menneske.

W:

.. Books and music and art. Things like that.
.. Those are the kinds of things that have value to me. They’re the foundations of civilization. Or they used to have value. I suppose they don’t have so much any more.

Samtalen dem imellom flyter lett, selv om de møter på noen meningsbarrierer underveis. Ikke til å undres over, siden samtalen til syvende og sist jo handler om meningen med livet.

Til tross for den mørke tematikken, finner vi lesere mye humor (selvsagt av det svarte slaget) i teksten.

A funny thing happened to you on your way to work

I løpet av samtalen finnes det også en god del ironi:

Oh Lord have mercy oh save us Jesus. The professor’s done blasphemed all over us. We aint never gone be saved now.

Må si jeg likte denne boka så godt at den har fått en plass på favorittlista mi. Tematikken og meningsutvekslingene mennene imellom satte tankene mine i sving og nå etter endt lesing kjenner jeg at jeg fremdeles er påvirket av bokas ord. Anbefales!

Det beste rådet jeg kan gi er å kontakte noen som kan dette, for å være sikker på at du får riktig svar. Ta kontakt med rettsmedisinsk institutt, eventuelt en patolog. Hvis de ikke kan svare, kan de sikkert henvise deg til noen som kan.

Jeg tror det er uunngåelig at det kommer bøker om det forferdelige som hendte 22/7. Helt sikkert kommer det til å bli utgitt bøker med analyser, både av gjerningsmannen og av hans ideologi. Samfunnet sitter igjen med et ønske om å forstå, og slike bøker kan kanskje hjelpe oss litt på vei.

I tillegg kommer det nok til å dukke opp romaner også. Etter 9/11 ga Jonathan Safran Foer ut den fantastiske boka Extremely Loud and Incredibly Close. Her får vi et gripende bilde på hvordan terrorangrepet på tvillingtårnene påvirket noen som indirekte ble rammet. Flere andre forfattere, blant annet Paul Auster, har også gitt ut bok som omhandler hendelsen (A Man In The Dark, som jeg ennå ikke har lest). Personlig tror jeg det er riktig å også utgi skjønnlitteratur som omhandler slike ubegripelige og forferdelige hendelser, så lenge det blir gjort med respekt for situasjonen og dem det omhandler.

Tror du har det samme forholdet til Hamsun som jeg har til Shakespeare; jeg er i ferd med å erobre hans samlede verker. Av Hamsun har jeg bare, foruten På gjengrodde stier, lest Pan, Sult og Victoria. Sistnevnte synes jeg var ok, mens de tre andre, spesielt Pan og Sult, er formidable. Det er nok lurt å ta en liten pustepause og lese noe annet enn alle verkene av èn forfatter fortløpende, først da kan man virkelig ta inn over seg forfatterens prosjekt og kjenne på hvordan dette påvirker en som leser. Men jo; Hamsuns verden er absolutt forførende.. Og Ringen Sluttet stiger på prioriteringslisten etter flere anbefalinger.

Darkness cannot drive out darkness; only light can do that. Hate cannot drive out hate; only love can do that.

Martin Luther King Jr.