Mary svømte om morgenen og gikk om kvelden og merket hvordan kroppen raskt forandret seg,og hun hilste musklene som tittet sjenert frem fra de flate putene av overflødig hud.
Tusen takk! Så hyggelig!
Stille morgen
stille tanker,enda.
Jeg er på vei
tilbake,
- tilbake til barndommens rike.
Reisen starter
bak
nedrullede
tåkegardiner.
K.B.
Dette er en bok du bør kjøpe til deg selv eller en du er glad i. Det er en viktig bok å ha i bokhyllen, og hadde jeg hatt barn som var ute alene om kveldene skulle de fått et eget eksemplar.
På den andre siden av midtgangen satt den anorektiske blondinen og bladde i et magasin som Mary hadde lagt merke til på flyplassen. På forsiden sto det : Reduser magefettet i dag. Kvinnen hadde ikke noe fett,verken på magen eller noe annet sted. Hun kunne lett ha vært stand-in for skjelettet i en naturfagtime.Ryggrad.Spolebein.Albubein.Ribbein.Kvinnen tygde på en tommelfingernegl. Sulten.
Det var ganske tilfeldig at jeg fant den boken jeg har skrevet i, for det er en del år siden jeg har sett i den, Jeg syns det er hyggelig om diktene treffer noen. Takk
Tusen takk! Det var hyggelig sagt!
Når dagene består
av å
overleve
fra morgen
til kveld.
--og så kommer
natten.
Med alle sine
svarte
mareritt.
Som lammer
følelser
og tankegang.
Alt som er
reelt
blir borte i svart
tåke.
Svett og klamt,
mørkt
og
kaldt.
Hold meg-
for jeg er så redd.
---for å
være
---redd.
K.B.
Ja,det er da noen.
Men takk skal du ha,- det var fint sagt!
Smiler.... takk for det! Det å skrive, kan hjelpe en i en vanskelig tid.
Tankekrasj
Når tankene slår
mot hverandre
som bølgene mot en
klippe,
som
aldri
gir deg fred.
Du fornemmer
sårbarhetens have.
langt,
langt der bak.
Ord
som ikke kan
uttales,
som
ligger bak en
lukket dør,
der
vinduene er
ugjennomsiktige.
- av
tårer.
K.B
Jeg har skrevet det selv. Etter noen vanskelige år.
Den som har et hjerte for det vakre,
den finner snart skjønnhet overalt.
Gustav Freytag
BANG
en
knyttneve
i bordet,
en
kaffekopp er
veltet.
Et hjerte
hamrer,
en tåre
drypper.
Angst for det
som vil
komme,
for
uutalte ord,
for ham
som
slår,
for livet
og
morgendagens
farger.
Uskyld
Jeg strekker hendene
opp
prøver å gripe
fatt i -
uskylden?
Det som
var.
Før jeg ble
merket.
Av tusen
hender.
Det å savna.
Det er eit privilegium å
kjenna savn.
Vondt,ja!
Og tungt.
Men det fortel om ein nærleik
som var.
Om varme,lys og
latter.
Det å savna er den andre sida
av det å ha fått.
Å ikkje kjenna savn,ville vera
å aldri ha elska.
Bente Bratlund Mæland
frå "Kvilestein"
Det er så bra!! Og jammen har du sitert mange dikt i ettertid! Du er flink, så stå på :-)
Jeg har samme erfaring som deg med dette diktet! det er så vakkert! Og tolkningen til Correll er så utrolig fin! Kirsten Lund siterte diktet for lenge siden her, og da sa jeg at Rudolf Nilsen er min helt!
Den blå timen.
Det er i den
blå timen
eg spør deg :
Kan du høyra
tonane mine skjelva
som suset frå ei
fugleveng
på vei mot fridom?
Bente Bratlund Mæland
Å vera til.
Du henta ei stjerne ned frå den blå himmelen til meg i dag,og tende lys over dagen min.
Andletet ditt opna seg i eit smil då vi møttest. Augo dine bar i seg ein varme.
Du rørte lett ved armen min.
Det var ikkje orda vi delte,men det du tende i meg, Det du opna i meg. At nokon bryr seg.
Det vart så uendeleg godt å vera til.
Bente Bratlund Mæland