Bokelskere.no

Lesehelgen er i gang for noen, andre venter kanskje til lørdag eller søndag med å lese. Regnværet, i alle fall på Østlandet, innbyr kanskje til lesing?

Jeg leser flere bøker på en gang - litt etter smak og behov. Filosofen Lars Fr. H. Svendsen sin Dumhet, idioti og dumme idioter er jeg godt i gang med. Foreløpig konklusjon er at jeg både er dum og idiot, noe forfatteren selv også mener å være innimellom :-)

The Subtle Art of Not Giving a Fuck av Mark Manson er jeg også i gang med, og leser fra og til (er oversatt til norsk). En god dose humor i "livsfilosofien", eller mangelen på sådan, der.

Gjenferdet av Alexander Wolf* (Gajto Gazdanov) skulle jeg gjerne lest ferdig for lengst da det var del av en lesesirkel her på bokelskere, men jeg er godt i gang. Tenkte at jeg sjekker hva lesesirkelen har skrevet om den når jeg har lest ferdig.

Lydok: lytter til The Missing av Kiersten Modglin (Audible, god oppleser). Hvis du frykter å strande på en øde øy med fremmede og må prøve å overleve... Hittil er det i alle fall litt spennende. Den har jeg på øret når jeg legger meg for å sove. Godt at Audible har tidsinnstilling. Så slipper jeg rote for å finne tilbake osv.

Riktig god helg til alle som liker å lese :-)

Denne er vanskelig å omtale, og det er den fordi den var vanskelig å lese og samtidig umulig ikke å la seg røre av for hele boka er som en lang emosjonell monolog med små avbrudd av bokas andre karakter, mannen. Mannen treffer bokas hovedperson en kveld, hun blir med ham hjem og der, i løpet av natta, forteller hun sin fortelling. Og det er en fortelling om veldig mye, om fattigdom, livet i en liten bygd, om kjønnsroller og diskriminering, om graviditet og abort, om forbudt kjærlighet og uønsket kjærlighet og om livet på sitt værste og til tider, men veldig sjelden, beste.

Boka er fra 1940-50-tallet en gang og temaene er nok ikke fullt så dagsaktuelle lenger, heldigvis! Likevel er det mye gjenkjennelig her hva angår å være menneske, å savne, lengte, behøve kjærlighet og samtidig være redd for å være sårbar.

Fortellingen er vond, og grusom til tider. Samtidig er boka rett og slett vakker og dette er en bok jeg føyer inn på "skal lese flere ganger"-lista, for det er så mange fine og kloke setninger her. Det er en kort bok, og jeg må si heldigvis til det, for ja, dette er til tider ordkunst og det treffer, men samtidig er det begrenset hvor lenge en kan lese en slik monologaktig bok uten å falle av, særlig når det er mye "tankekjør" og "rot" (hermetegn fordi jeg ikke finner rett ord, og fordi jeg skjønner at dette er bevisste virkemidler fra forfatterens siden og de fungerer godt!). Jeg vil si at boka er ganske perfekt i sin lengde, ikke er ord for mye, eller for lite.

Kort oppsummert: en skikkelig perle av en bok som fortjener å leses av flere! Nydelig språk, rørende historie, viktige tema (selv om de ikke lenger er like aktuelle , eller kanskje nettopp derfor, fordi vi bok trenger å minnes på at det vi tar for gitt ikke egentlig er gitt!)

Dette var ... Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne. Det første ordet som slår meg er: sært. Dette er nok en bok som oppleves ganske så ulikt fra person til person (slik er det vel med alle bøker, men av en eller annen grunn tenker jeg at det er "ekstra slik" med denne boka) og det som står kan nok også tolkes på mange ulike måter: kritikk av samfunnet og dets forventninger til oss, eller kanskje motsatt: ironisk kritikk til dem som går i mot samfunnets normer og forventninger?

Boka er iallfall original, det skal den ha. Og jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes, og på en måte er vel også det bra, for om jeg hater boka ville jeg vel vært klar over det?

Jeg tror jeg ville likt den bedre om den siste 1/4 var tonet ned og bar større preg av realisme. Jeg mistet interessen mot slutten fordi det ble "too much". Frem til da var jeg fortsatt tvilende og skeptisk til hele greia, men kjøpte det liksom nok til å bli nysgjerrig og ønske å lese ferdig.

Foruten samfunnets normer og regler, livets forventninger, kjønnsroller og så videre, står også traumer knyttet til overgrep sentralt i handlingen og jeg tenker at akkurat det kan være greit å vite før en går løs på boka, for det er et tema som, dessverre, angår litt for mange og som kan være vanskelig å takle når det "blir kastet" på en uten å være forberedt

Håper du leser Moon Palace av Paul Auster (gled deg). Som sagt, så fikk innlegget ditt meg til å tenke på den romanen. Ikke minst på grunn av romanfiguren og at det er stor litteratur. Paul Auster hadde nok en god del flere romaner han ville skrive, men slik gikk det dessverre ikke (til min store sorg).

En tråd, som du foreslår, kunne definitivt bli spennende. En bestemt hendelse som førte til å være bokelsker kan kanskje ikke påpekes av alle. For mange var det kanskje små drypp, litt input her og der, tilfeldigheter eller ren kunnskapstørst og nysgjerrighet som kom gradvis. En tråd som sier noe om veien til bokelsker? Og en tråd hvor bokelskere også kan fortelle om hvilken bok/hvilke bøker eller hvilket forfatterskap som førte til å være bokelsker kanskje?

Lykke til med leting etter lesestol :-) Har du funnet noe? Uansett er lesingen viktigere enn stolen :-)

Fint innlegg. Har du lest Moon Palace av nylig avdøde Paul Auster? Hans romanfigur i den romanen befant seg etter diverse hendelser helt alene som ung student med kun esker fylt av bøker som arv og holdepunkt. De bøkene ble viktige for han - på en måte en redning. For øvrig er Moon Palace en favoritt-roman hos meg. Har lest den flere ganger.

Hvis jeg hadde vært med på leseutfordringen i år, så hadde jeg valgt Robert Ludlums Hvem var Jason Bourne. Den er spennende, jeg har lest den for mange år siden og boken er lettgjengelig. Når du er ferdig kan du se filmen med Matt Damon.

I dette tilfelle blir Helene Holst Hammerfeldt benevnt som et kollektivpseudonym for Anne B. Ragde og to forfattere til. Da er de ikke skyggeforfattere etter min mening, men forfattere som bruker et pseudonym.

William Faulkner har jeg ikke turt å begynne på ennå, jeg har den du har lest, Larmen og vreden og Absalom, Absalom!. Han er vanskelig nok å forstå på norsk, langt mindre orginalspråket, tenker jeg. Oppmuntrende å høre at slutten er vittig og overrraskende.

Helene Holst Hammerfeldt er et pseudonym., ikke en forfatter, fant jeg ut, trodde selv det kunne væe et alternativ.

En god ide, jeg gleder meg.

Beklager , det overså jeg. Mener du skrevet på norsk eller er oversatt til norsk greit?

Kanskje du finner noe her.

Vet at Tore Renberg selv leser flere av sine romaner som lydbok. Tollak til Ingeborg, Hillevåg-serien, og bøkene i Kompani Orheim/Mannen som elske Yngve-serien. :) Stavanger dialekt er ikke blant dem du etterspør men det er iallefall dialekt...! :)

Husk at den har en oppfølger, eller nei, må har den to. Altså er det tre bøker i serien. Det er såpass,lenge siden jeg leste den at jeg ikke husker «hullene», men kanskje tettes de i neste bok?
Ellers er jeg helt enig i det du sier. Jeg har selv gitt denne boka en 3-er. Og det til tross fortsetter jeg å lese disse bøkene, for de lykkes i å underholde, og det er bøker som krever veldig lite av leseren. For meg er dette en skikkelig «guilty pleasure» - og for meg betyr det at jeg bevisst velger en bok som ikke et av særlig høy «litterær» kvalitet og som heller ikke forsøker å være et litterært mesterverk. Jeg liker god kvalitet, og leser mest av det, og mellom slagene synes jeg at slike bøker som dette er fantastiske for å bare kunne lese uten å tenke. Jeg går imidlertid inn i slike bøker med dette i tankene, og der jeg vanligvis er kritisk til både språk og,plott og karakterer, godtar jeg det bare her.

Ps: skulle egentlig bare si ENIG. Og legge til at også «mindre gode» bøker har sin plass og hensikt, og takk og pris for det! :)

Hvis du legger inn ISBN nummer, så er boka søkbar på nummeret, men dessverre ikke på tittel eller forfatter.

alle med hjertet i boka, for et herlig uttrykk, må innrømme at jeg aldri har hørt det før, det slo meg her og nå om det kanskje er ditt?

Dagene som går. #210 betyr at hun opplever attende november for 210. gang, altså at det har gått 210 dager siden tiden sluttet å gå

En sterk anbefaling som jeg stiller meg bak.

Det er mange som føler med deg, Julie.