Frustrert blir eg ofte, ja. Så klart dei formelle sidene ved ei bok er viktig!
I boka om Bernhard Hval føyer feila i latin seg inn i talemønsteret til hovudpersonen, så der er det berre artig. Når ein kan latin, ser ein jo feila, og her veit Christensen heilt tydeleg kva han gjer. Dette såg eg av meg sjølv, og etterpå har formannen i Norsk klassisk forbund spurt forlaget - for å vere sikker.
The practice of magic is full of frustrations and disappointments, but the study of magic is a continual delight.
En lue var det greieste av alle hodeplagg, tenkte han, og lurte på hvorfor han aldri hadde hatt noen før. Med luen på kunne han se ut som en godseier, en bryggesjauer, en engelskmann, en franskmann eller en vanlig eksentrisk amerikaner, alt etter som han satte den.
Wherefore, and because he looked with no favourable eye upon young girls, but rather considered that they and the whole female sex were a kind of nonsensical mistake on the part of Nature, he took occasion to retire and shake his head in private at the boiler, [...].
Dolly nodded and smiled, and feeling in her pockets (there were pockets these days) [...].
[...] the blind man [...] sat watching him, if the expression may be used, until it was broad day.
Eg for min del vart litt skuffa over Forføreren, på bakgrunn av alle lovorda som eg hadde lese, men eg vil likevel lese heile trilogien parallelt med at eg ser den elendige dramatiseringa i fjernsynet. Eg synest forresten det er rart at ein forfattar som Kjærstad ikkje får til å følgje dei enkle reglane i språket: Han skriv «NRK’s» i staden for «NRKs» og «DNA’et» for «DNA-et». Dett er neppe tilsikta, slik latinfeila er i Lars S. Christensens Bernhard Hvals forsnakkelser. Irriternade!
Han likte å være utenfor, likte spesielt godt å kunne avbryte heftige diskusjoner med sjokkerende replikker, "Familien Ashton, hva er det?" eller "Hvem er denne Odd Grythe?"
Flott! Har lese berre 18 av desse, dessverre.
Ja, Pettersons Ut og stjæle hester vart - om mogleg - enda betre etter at eg hadde lese Langelands presise observasjonar i ein av dei mest velskrivne romanane i samtidslitteraturen. Men rart at Langeland samtidig skriv banalt om praktiskeråd til kommande forfattarar (som å opprette Gmail-konto).
"Håp" betyr "von", ja, men i desse orda ligg det i fleire samanhengar eit element av tru, at ein trur at noko skal bli slik og slik. Men i denne samanhengen siktar vel Aasen til synonymet "håp".
Whether these, and many other stories of the like nature, were true or untrue, the Maypole was really an old house, a very old house, perhaps as old as it claimed to be, and perhaps older, which will sometimes happen with houses of an uncertain, as with of a certain age.
Aasen skriv om venner.
DER ARBEITSLOSE Brot ist teuer. Ein paar Züge aus einer Zigarette, und ich bin ein neuer Mensch. Ich bin so kaputt.
SHEN TE gibt ihm Zigaretten: Das ist wichtig, ein neuer Mensch zu sein. Ich will meinen Laden mit Ihnen eröffnen, Sie werden mir Glück bringen.
Der Arbeitslose zündet sich schnell eine Zigarette an, inhaliert og geht hustend ab.
Svar frå ein av "andre språkfolk": Norrønt hadde formene "vinr" eller "vin", ja - og "vinir" i fleirtal. Aasen normerte jo bakover. Det som eg har vore på polet og kjøpt mens de har diskutert dette, var "vín" i norrønt - og inkjekjønn, ikkje hankjønn, som "vinr".
Eg slår til med det norrøne ordtaket "Vín skal til vinar drekka": Med vin skal ein drikke venen sin til.
SHEN TE Als ich vom Land in die Stadt kam, waren sie meine ertste Wirtsleute. Zum Publikum: Als mein bißchen Geld ausging, hatten sie mich auf die Straße gesetzt. Sie fürchten vielleicht, daß ich jetzt nein sage. Sie sind arm.
Sie sind ohne Obdach.
Sie sind ohne Freunde.
Sie brauchen jemand.
Wie könnte man da nein sagen?
Brukte sitatet som Ingunn hadde lagt inn på sida som viser den utgåva som ho tydelegvis har. Andre sitat har eg ikkje sett, men eg har altså vore bortreist. Du får prøve på ny på ein eller annan måte!
Kort og godt ei kjempegod bok. :)