Bokelskere.no

En vis og forstandig lærer
som ser dine feil og som refser dem -
en slik bør du følge så ivrig
som viste han veien til skjulte skatter.
Den som følger en slik en,
ham går det bedre og ikke verre.

... Morderne finnes bak fronten.
Du kan ikke se hvem de er.
De har ikke grå uniformer
og går ikke rundt med gevær.

De finnes i City og Wall Street,
de finnes på børs og i bank.
Der trives de bedre enn ute
i likenes råtne stank.

«Hvordan i alle dager kunne du danse på et glass?» spurte Miguel før hun fikk sagt noe. «Altså, først må du ha en veldig sterk vin,» sa Miren.

Tal ikke om hav til en frosk i en brønn.
Den vil kalle deg gal og bespotte ditt skjønn.
At havet er til, er en løgn for et kryp,
som tror at en brønn er det evigste dyp.

Det er hende som jeg elsker,
det er Selma denne gang!

Disse vers er vilde vækster i en sommer drysset hen,
hvergang glæden over livet var mig stærk og nær og ny

Til dig, du kjæreste, kun dig,
min deilige vaar, min ungdom,
mit følge paa somrens vei -!

Hvis ikke du finner på ferden din
en som deg selv, eller bedre,
så gå da i fasthet ensomt din vei,
i dårer er intet selskap.

[...]

Den dåre som innser sin dårskap,
er nettopp i dette en vismann.
Men dåren som tror han er vis -
han er i sannhet en dåre.

Four score and seven years ago our fathers brought forth on this continent, a new nation, conceived in Liberty, and dedicated to the proposition that all men are created equal. Now we are engaged in a great civil war, testing whether that nation, or any nation so conceived and so dedicated, can long endure. We are met on a great battle-field of that war. We have come to dedicate a portion of that field, as a final resting place for those who here gave their lives that that nation might live. It is altogether fitting and proper that we should do this. But, in a larger sense, we can not dedicate -- we can not consecrate -- we can not hallow -- this ground. The brave men, living and dead, who struggled here, have consecrated it, far above our poor power to add or detract. The world will little note, nor long remember what we say here, but it can never forget what they did here. It is for us the living, rather, to be dedicated here to the unfinished work which they who fought here have thus far so nobly advanced. It is rather for us to be here dedicated to the great task remaining before us -- that from these honored dead we take increased devotion to that cause for which they gave the last full measure of devotion -- that we here highly resolve that these dead shall not have died in vain -- that this nation, under God, shall have a new birth of freedom -- and that government of the people, by the people, for the people, shall not perish from the earth.

(Abraham Lincoln, 1863)