'I am far from being friendly,' pursued Mr Dombey, 'to what is called by persons of levelling sentiments, general education. But it is necessary that the inferior classes should continue to be taught to know their position, and to conduct themselves properly. So far I approve of schools.
Then the clergyman, an amiable and mild-looking young curate, but obviously afraid of the baby, appeared like the principal character in a ghost-story, 'a tall figure in all white;' [...].
Once upon the road to church, Mr Dombey clapped his hands for the amusement of his son. At which instance of parental enthusiasm Miss Tox was enchanted. But exclusive of this incident, the chief difference between the christening party and a party in the mourning coach, consisted in the colours of the carriage and horses.
Arrived at the church steps, they were received by a portentous beadle. Mr Dombey dismounting first to help the ladies out, and standing near him at the coach door, looked like another beadle. A beadle less gorgeous but more dreadful; the beadle of private life; the beadle of our business and bosoms.
The books precisely matched as to size, and drawn up in line, like soldiers, looked in their cold, hard, slippery uniforms, as if the had but one idea among, them, and that was a freezer. The bookcase, glazed and locked, repudiated all familiarities.
'Godfathers, of course,' continued Mrs Chick, 'are important in point of connexion and influence.'
'I don't know why they should be, to my son, said Mr Dombey coldly.
I believe if there are three words in the English language for which she has respect amounting almost to veneration, those words are, Dombey and Son.
Little Paul, suffering no contamination from the blood of the Toodles, grew stouter and stronger every day.
SOLNESS
De er ungdommen, De, Hilde.
HILDE smiler
Ungdommen, som De er så ræd for?
SOLNESS nikker langsomt
Og som jeg igrunden stunder så sårt imod.
HILDE
Herregud, en kan da ikke selv hjælpe for, hvem en kommer til at holde af, véd jeg.
SOLNESS ser eftertænksom på hende
Å nej, - det er vel troldet indeni en, som rå'r for det.
SOLNESS går om på gulvet
Å, der er så urimelig mange dævler til i verden, som en ikke ser, Hilde!
Nå kan vi spørre: Har Breivik en slik ond motivajon bak sine handlinger? Mitt studium av Breivik har ført til følgende klare konklusjon: Anders Behring Breivik har ikke en slik motivasjon for sine handlinger, og hvis det er kriteriet på ondskap, så er han ikke ond.
Tvert imot: Han har akkurat den samme motivasjonen [som] de politiske lederne i NATO når de gir sine ordrer til drap.
Henne i det lille spejl over servanten fik han undersøgt sit ansigt. Der var store, skrå furer under øjnene, kinderne var oppustede. Åh, altid dette. Ecce homo.
Og så var han blevet fordrukken. Jo, han var en dranker. Hvorfor ikke sige det rent ud. I sin forvirring var han blevet det. Når han var fuld, følte han sig jo ikke gold, rusen var en damp af digte, som skulle være skrevet, og så undveg han straffen, men straffen, straffen for hvad?
Det et menneske sår, skal det også høste.
Bøker av August Strindberg - det er Strindberg-år i 2012!
HILDE
Hvad er da så forferdeligt?
SOLNESS
At alt det må jeg gå her og veje op. Betale for. Ikke med penge. Men med menneskelykke. Og ikke med min egen lykke alene. Men med andres også. Ja, ja, ser De det, Hilde! Den pris har min kunstnerplads kostet mig - og andre. Og hver evige dag må jeg gå her og sé på, at prisen blir betalt fo mig påny. Om igen, og om igen, - altid om igen!
excutite pulverem de pedibus vestris
(Secundum Mattheum 10,14)
dignus enim est operaius cibo suo
(Secundum Mattheum10,10)
The funeral of the deceased lady having been 'performed', to the entire satisfaction of the undertaker, as well as of the neighbourhood at large, which is generally disposed to be captious on such a point, and is prone to take offence at any omissions or short-comings in the ceremonies, the various members of Mr Dombey's household subsided into their several places in the domestic system.