Bokelskere.no

But the Major, with his complexion like a Stilton cheese, and his eyes like a prawn's, went roving about, [...].

His rooms were were very small, and strongly impregnated with tobacco-smoke, but snug enough: everything being stowed away, as if there were an earthquake regularly every half hour.

Myten om tidligere store tider og store menn, 'de utvalgte', var likevel levende også i Norge i alle politiske og kunstneriske fløyer, men særlig på høyresiden, jf. Frisinnede Venstre, Fedrelandslaget, de høyreorientertes beundring for Hitler og Mussolini. Det er disse mytene, og denne estetikken[,] Breivik fører videre.

Her sier Breivik ikke bare at 'vi' har valgt Vienna School of Thought som det ideologiske grunnlag. Han sier også at Frp har gjort det. Frp må nå uttale seg om sitt forhold til Vienna School of Thought.

For kjærligheten til penger er roten til alt ondt.

Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke, for dagene er onde.

[...] og la ikke solen gå ned over deres vrede.

'Money, Paul, can do anything.' He [i.e. Mr Dombey] took hold of the little hand, and beat it softly against one of his own as he said so.

[...]

'Anything, Papa?'

'Yes. Anything - almost,' said Mr Dombey.

'Anything means everything, don't it, Papa?' asked his son: not observing, or possibly not understanding, the qualification.

'It includes it: yes,' said Mr Dombey.

'Why didn't money save my mama?' returned the child. 'It isn't cruel, is it?'

'Cruel!' said Mr Dombey, settling his neckcloth, and seeming to resent the idea. 'No. A good thing can't be cruel.'

'If it's a good thing, and can do anything,' said the little fellow, thoughtfully, as he looked back at the fire, 'I wonder why it didn't save my mama.'

Og den fjerde, Københavns største antikvarboghandler, kæmpen Mogensen med måneansigtet, kaldet Bogensen, fordi han handlede med bøger og var fra Fyn, grinede, så at kinderne hoppede.

HILDE som før
Skovfuglen vil aldrig ind i buret.

'Det var Joyce: Ulysses.' [...] Der skal muskler til at læse den bog.'

Og selvfølgelig drejede han til højre og gik ind på Bar des Artistes.

Der var dunkelt og øde derinde. Ikke et menneske. Klokken var heller ikke mere end tre.

Den røde portiere gled sammen bag ham og lukkede med et dæmpet sus solen ude. Med ét rykkede dagen mange timer frem mod aften, og det blev skumring. Langt inde blinkede den store opstilling af flasker og glas og baren med messinger som et hemmelighedsfuldt og alkymistisk laboratorium.

Hvordan beskriver Aftenposten Hitlers og nazistenes maktovertakelse? Spesialtelegram datert 30. januar [1933] publiseres i en stor artikkel under overskriften 'Habsburgerfronten er endelig blitt til virkelighet'. Den åpner slik:

Man må gi nasjonalsocialistene rett: Dagen er av historisk betydning. Adolf Hitler, i 12 år en av Tysklands mest latterliggjorte menn, er idag utnevnt til rikskansler. Og nasjonalsocialistene jubler. Det kan man forstå. I 12 år har de kjempet og ofret, og de har gått fra seier til seier, og det kan ikke nektes at Adolf Hitler allerede for to år siden hadde lovlig krav på den verdighet som han idag har overtatt. To ganger har han avslått tilbudet om å trede inn i regjeringen. Hvorvidt det var klokt handlet kan der tvistes om, men rakrygget og uten kjøpslåen opprettholdt han sitt krav om den fulle ledelse. Og nu er kravet opfylt.

Hitlers seige vilje har seiret. Nu står han ved målet [...].

Firmness, I may observe, was the grand quality on which both Mr and Miss Murdstone took their stand. However I might have expressed my comprehension of it at that time, if I had been called upon, I nevertheless did clearly comprehend in my own way, that it was another name for tyranny; and for a certain gloomy, arrogant, devil's humour, that was in them both.

Her var det også typisk norsk å være best: Var det noe annet okkupert land som hadde så mange som Norge i nazistisk tjeneste?

et qui non accipit crucem suam et sequitur me [...]

(Secundim Mattheum 10,38)

[Miss Murdstone] was brought into the parlour with many tokens of welcome, and there formally recognized my mother as a new and near relative. Then she looked at me, and said:

'Is that your boy, sister-in-law?

My mother acknowledged me.

'Generally speaking,' said Miss Murdstone, 'I don't like boys. How d'ye do, boy?'

Under these encouraging circumstances, I replied that I was very well, and that I hoped she was the same; with such an indifferent grace, that Miss Murdstone disposed of me in two words:

'Wants manner!'

It was Miss Murdstone who was arrived, and a gloomy-looking lady she was; dark, like her brother, whom she greatly resembled in face and voice; and with very heavy eyebrows, nearly meeting over her large nose, as if, being disabled by the wrongs of her sex from wearing whiskers, she had carried them to that account. She brought with her, two uncomprimising hard black boxes, with her initials on the lids in hard brass nails. When she paid the coachman she took her money out og a hard steel purse, and she lept the purse in a very jail of a bag which hung upon her arm by a heavy chain, and shut up like a bite. I had never, at that time, seen such a metallic lady altogether as Miss Murdstone was.

HILDE
Knækker Dem! Duer han da?

SOLNESS
Ja, det kan De lide på, at han duer! Han er den ungdom, som står ferdig til at banke på hos mig. Og gøre det af med hele bygmester Solness.