Bokelskere.no

Somebody was leaning out of my window, refreshing his forehead against the cool stone of the parapet, and feeling the air upon his face. It was myself. I was adressing myself as "Copperfield" and saying "Why did you try to smoke? You might have known you couldn't do it."

'How do you do, ma'am?' I said to Miss Murdstone.

'Ah, dear me!' sighed Miss Murdstone, giving me the tea-caddy scoop instead of her fingers. 'How long are the holidays?'

'A month, ma'am.'

'Counting from when?'

'From today, ma'am.'

'Oh!' said Miss Murdstone. 'Then here's one day off.'

She kept a calendar of the holidays in this way, and every morning checked a day off in exactly the same manner. She did it gloomily until she came to ten, but when she got into two figures she became more hopeful, and, as the time advanced, even jocular.

This extremely artful suggestion Mr. Barkis accompanied with a
nudge of his elbow that gave me quite a stitch in my side. After
that, he slouched over his horse in his usual manner; and made no
other reference to the subject except, half an hour afterwards,
taking a piece of chalk from his pocket, and writing up, inside the
tilt of the cart, 'Clara Peggotty' - apparently as a private
memorandum.

'Well!' he resumed at length. 'Says you, "Peggotty! Barkis is waitin' for a answer." Says she, perhaps, "Answer to what?" Says you, "To what I told you." "What is that?" says she. "Barkis is willin'," says you.'

'When a man says he's willin',' said Mr Barkis, turning his glance slowly on me again, 'it's as much as to say, that man's a-waitin' for a answer.'

He [i.e. Traddles] was taken ill in the night - quite prostrate he was - in consequence of Crab; and after being drugged with black draughts and blue pills, to an extent which Demple (whose father was a doctor) said was enough to undermine a horse's constitution, received a caning and six chapters of Greek Testament for refusing to confess.

'Dra opp til det landet som fløymer med mjølk og honning!'

(2. Mos 33,3)

Til tross for busslastene med turister, er det alltid en ro på Iona. Den lille øya har en egen evne til å absorbere store mengder av amerikanere, tyskere, australiere, engelskmenn. Strendene, benkene, påskeliljene, klosteret, alle de nyfødte lammene som vingler omkring nå i april – det er som om støyen suges inn i sanden, i treverket, i de gule blomstene, i steinveggene, i den hvite ullen.

Mr Dombey in the meantime stood bolt upright in the carriage like a highly respectable ghost, [...].

In a school carried on by sheer cruelty, whether it is presided over by a dunce or not, there is not likely to be much learnt.

¿Qué es posia? -dices mientras clavas
En mi pupila tu pupila azul -.
¿Qué es poesía? ¿Y tú me lo preguntas?
Poesía... eres tú.

Tu pupila es azul, y cuando ríes,
Su claridad suave me recuerda
El trémulo fulgor de la mañana
Que en el mar se refleja.

Då folket såg at Moses drygde med å koma ned frå fjellet, flokka dei seg om Aron og sa til han: «Kom og lag ein gud til oss som kan gå føre oss! For vi veit ikkje kva som har hendt med denne Moses, mannen som førte oss opp frå Egypt.» Aron sa til dei: «Ta gullringane av øyra på konene, sønene og døtrene dykkar og kom med dei til meg!» Då tok heile folket av seg gullringane som dei hadde i øyra, og kom til Aron med dei. Han tok imot gullet, forma det med meisel og støypte ein kalv. Så ropa dei: «Dette er guden din, Israel, han som førte deg opp frå Egypt!» Då Aron såg det, bygde han eit altar framfor kalven og ropa ut: «I morgon er det fest for Herren!» Dagen etter stod folket tidleg opp og ofra brennoffer og bar fram fredsoffer. Dei sette seg ned for å eta og drikka, og så byrja dei å mora seg.

(2 Mos 32,1-6)

Hvilke karaktertrekk rikdom fører til, er lett å se. De rike er nemlig frekke og hovmodige, for ervervelsen av rikdom gjør noe med dem. Det er forestillingen om at de har all verdens goder som gjør noe med dem. Rikdom er som en målestokk for verdien av alle andre ting, og ved hjelp av den synes derfor alle ting å kunne kjøpes. [...] Kort sagt er rikdommens virkning på karakteren at man blir en velstående dåre. Nå er det en forskjell i karakter mellom de som som nylig er kommet til velstand og de som er blitt rike gjennom arv. Det er nemlig helst de nyrike som har alle disse negative trekkene, og de mest usympatiske; for å være nyrik er på et vis å ha rikdom uten dannelse.

School began in earnest next day. A profound impression was made upon me, I remember, by the roar of voices in the schoolroom suddenly becoming hushed as death when Mr. Creakle entered after breakfast, and stood in the doorway looking round upon us like a giant in a story-book surveying his captives.

Tungay stood at Mr. Creakle's elbow. He had no occasion, I thought, to cry out 'Silence!' so ferociously, for the boys were all struck speechless and motionless.

But the greatest wonder that I heard of Mr. Creakle was, there being one boy in the school on whom he never ventured to lay a hand, and that boy being J. Steerforth. Steerforth himself confirmed this when it was stated, and said that he should like to begin to see him do it. On being asked by a mild boy (not me) how he would proceed if he did begin to see him do it, he dipped a match into his phosphorus-box on purpose to shed a glare over his reply, and said he would commence by knocking him down with a blow on the forehead from the seven-and-sixpenny ink-bottle that was always on the mantelpiece. We sat in the dark for some time, breathless.