Bokelskere.no

1632: Tobakksrøyking forbys i hele Norge fordi røyking regnes som usunt.

Så gikk det hele i revers, og vi sto ute ved havet på et lyngloddent svaberg; han minnet om yngste sønnen til en storbonde på Vestlandet, full av planer om Englandstur sommeren 793.

Verdensbegivenhederne optager for øvrigt en stor del af mine tanker. Det gamle illusoriske
Frankrig er slået istykker; når nu også det nye faktiske Preussen er slået istykker, så er vi med et spring inde i en vordende tidsalder. Hej, hvor ideerne da vil ramle rundt omkring os! Og det kan sandelig også være på tiden. Alt det vi til dato lever på, er jo dog kun smulerne fra revolutionsbordet i forrige århundrede, og den kost er jo dog nu længe nok tygget og tygget om igjen. Begreberne trænger til et nyt indhold og en ny forklaring. Frihed, lighed og broderskab er ikke længere de samme ting, som de var i salig Guillotinens dage. Dette er det, som politikerne ikke vil forstå, og derfor hader jeg dem.De mennesker vil kun specialrevolutioner, revolutioner i det ydre, i det politiske o. s. v. Men alt sligt er pilleri. Hvad det gjælder er menneskeåndens revoltering, [..].

Og så den herlige frihedstrang, - den er nu forbi; ja, jeg må i al fald sige, at det eneste jeg elsker ved friheden, er kampen for den; besiddelsen bryder jeg mig ikke om. -

Brand er mig selv i mine bedste øjeblikke, - ligeså visst som jeg ved selvanatomi har bragt for dagen mange træk både i Peer Gynt og i Stensgård. [...] Efter 'Brand' fulgte 'Peer Gynt' ligesom af sig selv.

Tænker De nu at gaa videre paa Forfatterbanen? Dertil skal der noget andet og mere, enn den blotte Naturbegavelse. Man maa have noget at digte paa, et Livsinnhold. Har man ikke det, saa digter man ikke, man skriver kun Bøger.

Først da jeg var bleven gift fik mit liv et vægtigere indhold.

Nu ved jeg meget vel, at et Liv i Ensomhed ikke er et liv i Indholdsløshed. Men Mennesket er dog i aandelig Forstand en langsynet Skabning; vi ser klarest i en stor Afstand; Detaljerne forstyrrer; man maa ud af detm man vil dømme; Sommeren skildrer man bedst paa en Vinterdag.

Men jeg føler mig mere norsk i sind, end nogensinde før; De må ikke tro, hvad så mange trpr, at jeg er uvillig stemt imod mit fædreland. Det er udvæksterne på vort samfundsliv, som jeg afslyr; men de hører ikke organismen til.

Until the day arrived in which I was to entertain my newly-found old friends, I lived principally on Dora and coffee.

'Pray, sir,' said Arthur, repeating his question, 'what is this place?'

'Ay! This place?' returned the old man, staying his pinch of snuff on its road, and pointing at the place without looking at it. 'This is the Marshalsea, sir.'

'The debtors' prison?'

'Sir,' said the old man, with the air of deeming it not quite necessary to insist upon that designation, 'the debtors' prison.'

He turned himself about, and went on.

'I beg your pardon,' said Arthur, stopping him once more, 'but will you allow me to ask you another question? Can any one go in here?'

'Any one can go IN,' replied the old man; plainly adding by the significance of his emphasis, 'but it is not every one who can go out.'

Se at komme ud! Rejs! Gjør det enten det er muligt eller umuligt. Umuligt er forresten ingenting, som man ubændigt vil!

Miss Murdstone had been looking for us. She found us here; and presented her uncongenial cheek, the little wrinkles in it filled with hair powder, to Dora to be kissed. Then she took Dora's arm in hers, and marched us into breakfast as if it were a soldier's funeral.

When I saw him [i.e. Uriah Heep] going downstairs early in the morning (for, thank Heaven! he would not stay to breakfast), it appeared to me as if the night was going away in his person. When I went out to the Commons, I charged Mrs. Crupp with particular directions to leave the windows open, that my sitting-room might be aired, and purged of his presence.

"It's all right. It's all right, Daddy. I can believe that you can't believe that you know what I'm saying or what I'm doing or why."

Con los pobres de la tierra
Quiero yo mi suerte echar:
El arroyo de la sierra
me complace más que el mar.