Sjølv den dumme blir rekna for vis når han teier,
og klok så lenge han held munn.
Klok er den som sparar på orda,
den forstandige held hovudet kaldt.
Venlege ord er drypande honning,
søte for sjela og sunne for kroppen.
O mine agtværdige Medborgere, Fædrenelandet fordrer indsigtsfulde Borgere, Friheden fordrer Tænkende!
OPMUNTRING TIL ALMUEN
at sørge for sin Oplysning især ved gode Bøgers Læsning, og til at sætte sig istand hertil ved at fremme og benytte Almue-Bogsamlinger.
Bare hyggelig :)
Hm. Kan det ha vært Lignelsesboken av Per Olov Enquist? (Men han var i slutten av 70-åra da han skrev den.)
Var dette i Oslo, forresten? Det var nemlig en forelesning på UiO om nettopp denne boka i går.
Dette er min kjøkkenfilosofi fra nå av.
Betre er ein tørr brødbit i ro og fred
enn huset fullt av festmat og krangel.
Venlege ord er dryppande honning,
søte for sjela og sunne for kroppen.
Den vitlause har glede av dårskap,
den forstandige held rett kurs.
Ein klok son er til glede for far sin,
ein tåpeleg mann foraktar mor si.
Betre er ein grønsakrett med kjærleik
enn oksesteik med hat attåt.
Den dumme foraktar formaning frå far sin,
klok er den som lèt seg visa til rette.
Det unika med katten var ju att han inte klandrade. Det fanns ingenting av förebråelse hos honom, inga frågor, inget avståndstagande.
Att inte behöva göra sig förtjänt av nåden.
Den dumme held sin veg for å vera den rette,
vis er den som høyrer på råd.
Dugande kvinne er ei krone for mannen,
duglaus kone er som verk i knoklane.
Ei vakker kvinne utan vit
er som ein gullring
i eit grisetryne
kjærleik løyner alle synder.
Ein klok son er til glede for far sin,
men ein tåpeleg son er mor si til sorg.