To favorittøyar her: Mull og Iona på den skotske vestkysten. Vakre bilete frå begge - Mull er størst, og vil alltid leve i Paul McCartneys vakre song om tåka der. mens den minste, Iona, var mål for både irske munkar og norske vikingar. Er den historiske Macbeth gravlagd på den mystiske øya?
Jeg tok din hånd og følte fra dens flate / et varsomt strøk, det lille kjærtegn, vi / bestandig brukte i en folksom gate / dengang da ennu intet var forbi.
Av fødsel og evner en arbeidsbi / fra mørkeste dypet i byen ... / Men gjennem hans sinn jog en en het og stri / og seirende drøm om å flakke fri / i solskinn og storme om jorden som skyen!
Ja. det var'n Viggo Olsen, gett, / som bøker gjorde bange - / / med never til å bokse med / og hode for å stange!
"The Hound of the Baskervilles" av Arthur Conan Doyle. Årsak: spennande, godt bygd opp - og endå ein gong: spennande! Sherlock Holmes logiske sans på sitt aller, aller beste.
Men så fikk jeg se'n inn i synet --- / du snakker om 'navnløs kval', / da'n stønna me aua på stælker: / - Du redda vel flaska, Kal?
Egil Kraggerud skriv her om både Catullus og Vergil. Så fint!
Fantastiske rettar i denne boka: tapas, hovudrettar og dessertar. Dette skal vere det nye spanske kjøkkenet - og eg liker det, i alle tolkingar av uttrykket. I dag tok eg reprise på laksefilet med egg- og urtesaus. Det slo an. Komisk og tragisk at ingen andre bokelskarar har denne boka.
Byen, alltid byen, til jeg engang slukner brått / som en svart elektrisk lampe når dens glødetråd er gått. / Får jeg lyse litt i byen, så dens sind blir mindre grått?
Noe er verst å bære: / hverdagens langsomme strid, / alle de like, lunkne timer / som bare er rindende tid.
Bortsett frå spørsmål om det heilt konkrete og trivielle: Dei fleste spørsmåla om det som er viktig og sentralt i livet, er det vanskeleg å svare ja eller nei på. Når det gjeld bøker: Sjå på Don Quijote; han las for mange riddarromanar og vart galen. Sjå på nobelprisetalen til Mario Vargas Llosa: Lesing er frigjering.
Litteraturhistoria inneheld nok mange eksempel på at den sinnstilstanden som eg-personen hos Grimsrud jar, har skapt stor litteratur. Som her. Oj, dette var sterkt. Og godt. Knausgård skriv - på sitt beste - godt; Grimsrud skriv vel godt heile tida? Nådelaust, samansett. Denne boka må då bli ståande? Fekk lyst på å lese meir Grimsrud ...
Og vi må aldri la vår tro få farve / av gatedypet som vi lever i. / Et grånet hjerte bringer nederlaget - / ved fanen over Kreml seirer vi!
Skulle vel ha opplyst det: Henning Gujord: "Olav Duun. Sjøtrønder. Forteller." 2005.
I biografien om Olav Duun står det om denne episoden (med jødiske flyktningar som Bojer ikkje ville ha her).
Takk - burde jo ha undersøkt dette sjølv, men har ikkje alltid tid, og derfor set eg stor pris på lenkja di!
Gi mig de brendende hjerter, som aldri gir tapt for tvil, / som aldri kan trues av mismot og trues av sorger til hvil, / men møter hver seier, hvert nederlag med det samme usårlige smil.
Ei viss innføring i ideen om jomfru Maria gir nok denne boka, men ein lyt kanskje vere meir på innsida for å få fullt utbytte. Det blir ein del postulat her. i grunnen. Og så heiter det "privilegert" (s.101), då.
Har sett Harald Heide-Steen jr. i den rolla - med penisfutteral.
Nøyaktig og poetisk gjendikting av Catullus, ein av vår kulturs finaste og ivrigaste kjærleiksdiktarar.