ATHENEREN: Om dagen skal ingen drikke i det hele tatt, unntatt for kroppstrening eller som medisin, heller ikke om natten dersom en mann og en kvinne planlegger å avle barn. Man kunne regne opp en rekke andre situasjoner hvor en forstandig og lovlydig person ikke bør drikke vin, så på denne bakgrunn er det slett ingen stat som trenger store vinmarker. Likesom alt annet jordbruk og all matforsyning skulle være regulert, burde spesielt vinproduksjonen være moderat og begrenset.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

ATHENEREN: [...] Må vi ikke pålegge barn under atten helt å avstå fra vin? De må lære at de ikke må legge ild til den ild de allerede har i kropp og sinn før de kommer til de alvorlige oppgavene i livet, og at de må ta seg i vare for ungdommelig ustyrlighet. Dernest må de unge under tredve nyte vin med måtehold og helt avholde seg fra fyll og drukkenskap. Men når man er kommet til førtiårsalderen, kan man feire i festlig lag og påkalle gudene. Spesielt skal man tilkalle Dionysos til det som er de gamles rituale og samtidig deres vederkvegelse, som han har gitt menneskene som en hjelp og et botemiddel mot den strenge alderdom. Denne gaven skal gjøre oss unge igjen, få oss til å glemme dårlig humør og gjøre vårt tilstivnede sinn mykt igjen og slik lettere å forme, akkurat som jernet når det stikke si ilden. I en slik tilstand, for det første, ville vel enhver være villig til å synge, eller fortrylle, som vi så ofte har sagt, med større iver og mindre genanse? Og det bør ikke skje for en stor forsamling, men under mindre forhold, og ikke blant fremmede mennesker, men blant venner og kjente.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Og i kveld går Emma i fjernsynet. Merkeleg så godt fjernsynsfolka legg alt til rette for oss bokelskarar for tida ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tre år etter hendingane som sette i gang "studentopprøret" gav lokalpatrioten, Ibsen-kjennaren og entusiasten Einar Østvedt ut denne fine, vesle boka om Ibsen som student, Ibsen og Studentersamfundet og Ibsen i konflikt med Studentersamfundet. Ei bok til å lære litt av, til å bli glad for og glad i - her finst mangt og mykje som kastar lys over skodespela ...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jo, det bli Pan og "nordlandssommerens evige dag".

Men elles har eg begynt på å lese ein gammal draum - å ta Thoreaus Walden ein gong i året, om sommaren, når eg har betre tid, men helst burde ein lese den boka kvar årstid. Og ein kveld i veka slår eg opp verb og gloser i Cesare Paveses La bella estate, ein roman som eg liker godt - om ein spesiell sommar.

Ingen stader er det veå mykje sommar som hos Astrid Lindgren,kanskje mest når barna frå Bullarebyen fangar kreps!

Elles slår eg eit slag for Nordahl Griegs reportasjar om den spanske borgarkrigen, i Spansk sommer. Særleg for å minne om livet utanfor terassen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vi er visst einige om at vitskap kan vere høgst subjektiv og kan utnyttast av ulike retningar. Men det som eg reagerte på, var at du ikkje såg ut til å reagere på det som eg skreiv om ulike holdningar til kva som skjedde i 1492 - det er forskjell mellom å seie at europearane oppdaga Amerika og å seie at dei kom til Amerika. Her er det nemleg tale om ulike perspektiv på den same hendinga. Sjølv i Spania i dag er det vanleg å tale om la llegada de Colón.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eg synest å ane ein liten diskrepans mellom dei retoriske verkemidla dine og kvaliteten på den sivilisasjonen som du ønskjer å framstå som apologet for.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dickens - både innhald og stil - blir sikkert opplevd på ulike måtar. Og når eg i tillegg skriv at eg bruker å seie at noko av det fine med språk er at ein kan ta det i fleire rundar, at ein kan konsentrere seg om det som ein skjønner meir enn det som ein ikkje skjønner, har du vel alt oppfatta at eg ikkje kan gi anna enn eit subjektivt svar her:

Eg finn lange setningar med mange innskot og ein del gammalmodige ord i både Great Expectations og f.eks. Oliver Twist, og dei er nok ganske representative for skrivemåten. Slikt kan bli ein vane, kanskje også ein lidenskap, men gleda over stilen hans er nok noko som ein lyt tileigne seg gjennom litt arbeid. Eg truir at eg ville råde deg til å starte med David Copperfield, for der burde handlinga kunne rive deg med.

Og så går det an å gå gradvis fram. Du kan bli kjend med handlinga ved å lese teksta på norsk fyrst - eller kanskje sjå ei filmatisering (om du høyrer med til dei som ser film før du les bok).

Kast deg ut i det - og "Something will turn up!", som det heiter i David Copperfield.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fullstendig enig. Total nedtur!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jesus

Ak!
er Støvet mørkt ennu? Se, farve det
med Regnbuens søde Skjær kan Mennesket:
med Haab (som Grønt: det er jo Jordens; thi,
naar sandeste Fornuft det planted her
det Vished bliver hisset, vide vi.)
.. med Tro (som Blaat; thi den mod Himlen seer,
selv fast som Hvælvet, lys som Dagens Smiil)
.. med Kjærlighed (som Rødt: den Livsens Ild
i Muld, men Helligaand i Himlene.)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Grundig om Ibsens barndom og ungdom, skriven av ein som kjenner både Skien og diktaren, men dessverre utan kjelder.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I love honesty and freedom and giving. I love making. I love doing. I love being to the full. I love everything which is not sitting and watching and copying and dead at heart.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sí, amigos para siempre ...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sí, hay que ver el contexto ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

ATHENEREN Og oppdragelse mener jeg vil si å få barna tidlig til å kunne skjelne mellom godt og ondt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

ATHENEREN Og dette å forstå menneskenes natur og deres holdninger må da være en av de nyttigste evner som finnes med tanke på den kunst som folkeoppdragelsen tilhører, og det er vel den kunsten vi kaller politikk, er det ikke?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg hiver meg på anbefalingen av Steven Pinker. I tillegg til "How the Mind Works" er "The Stuff of Thought" og "The Language Instict" virkelig verdt å få med seg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

I dag er vel det meste om Ibsen kjent gjennom dei mange biografiane. Men likevel har denne boka av Einar Østvedt, entusiasten, verdi som kjelde - ikkje minst fordi Østvedt ser Ibsens liv og dikting ut frå eit skiensk perspektiv. Jo, lokalt blir det, men så lenge "Henrik Ibsen og Skien", ""Mørkeloftet og miljøet i 'Vildanden'" og "Hjembyen i Ibsens diktning" kastar lys ove rdiktinga, er dette heilt fint. Frå norske fjell til "Henrik Ibsens første opphold i La Bella Italia" - jo, her eg gledesstunder for ein Ibsen-elskar!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Godt å ha både tesane og tekster frå den store katekismen på norsk. Eg har lese at i dag er det berre éin tese som Den katolske kyrkja ikkje kan godta, men eg hugsar som vanleg ikkje kvar eg såg dette, langt mindre kva for ein tese dette var tale om. Utvalet gir oss innsyn i Luthers store produksjon, men i dagens debatt om rasisme kunne det ha vore interessant om "Om jødane" hadde fått plass her. For i denne teksta viser Luther at han var si tids største antisemitt, så stor at tankegangen hans lever enno, i alle fall hos enkelte. Synd!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Takk! Men eg har berre ført opp dei bøkene som eg har sjølv. No er boka du nemnde, på ønskjelista. Hugs Ackroyds biografi òg, forresten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Anniken RøilBård StøreKirsten LundEivind  VaksvikReadninggirl30Ingunn SHegeRonnyJohn LarsenMarteAnne ÅmoEli HagelundBente L.GunillaTatiana WesserlingLeseberta_23Fride LindsethEllen E. MartolMads Leonard HolvikRufsetufsaHelena ETove Obrestad WøienLinda NyrudLars Johann MiljeAnneWangHeidi BBRandiAFrode Øglænd  MalminJarmo LarsenKristinAnn Helen EalpakkaEster SMorten MüllerHarald KAstrid Terese Bjorland SkjeggerudTore HalsaAnne Berit GrønbechSiv ÅrdalEmil Christiansen