Bokelskere.no

Jf. David Copperfield om Doras hushaldning i David Copperfield; ho var "as marry as if we had been keeping a baby-house, for a joke". (Kommentarbindet, s. 389).

Eg les i kommentarbindet (s. 388) at denne replikken har parallellar til David Copperfield:

I Dickens David Copperfield blir først Davids mor, og senere også Rosa Sartle og først og fremst Dora set på som dukker og leketøy. Davids mor blir av hennes egen svigerinne, Betsey Trotwood, flere ganger betegnet som "a wax doll" [...]. Rosa Dartle sier om sitt forhold til Steerforth: 'I descended [...] into a doll, a trifle for the occupation of an idle hour'. [...] Det gjør også Lavinias søster og Davids egen tante: 'Dora seemed by one consent to be regarded like a pretty toy or plaything' [...]. Også David blir smittet: 'I sometimes awoke, as it were, wondering to find that I had fallen into the general fault, and treated her like a plaything too.'

Takk! Synd at det aldri følgjer ekstra tid med slike tips!

For meg er det ein kombinasjon av

• frodige skildringar av miljø og personar
• humor
  
• språkleg eleganse
  
• ei vsrm holdning til livet
• ei tru på at det gode vil vinne
• kraftig kritikk av urettferd
  

Det er nettopp denne kombinasjonen her som eg har vondt for å finne andre stader.

Her er diskusjonstråd for The Old Curiosity Shop ("Den gamle antikvitetsbutikken").

Her er lenkje til alle Dickens-lenkjene våre i Dickens-året.

Boka er forresten nemnd her òg.

Ein del lesarar har lagt inn sitat frå boka her, her og her.

«Stille flyter Don» er tittelen på den norske utgåva (omsett til bokmål av Ivar Digernes) av Mikhail Sjolokhovs Тихий Дон, «Den stille Don». Fire bind om dei omfattande endringane i det som var Russland til det som vart Sovjetunionen: Den fyrste verdskrigen, slutten på tsardømmet, Oktoberrevolusjonen og borgarkrigen. Det store ved Sjolokhov (mange meinte lenge at han hadde stole romanen frå ein annan forfattar, Fjodor Krjukov, men den norske professoren Geir Kjetsaa leverte det endelege beviset for at verket fullt og heilt var Sjolokhovs eige) er at desse verdshistoriske hendingane blir bakgrunn for og del av livet til kosakken Grigorij Melekhov. Her får vi familiekonfliktar og strid mellom den gamle og den nye tida, alt vove saman til eit samspel mellom menneske og historie. Skildringa av dei turbulente kjærleiksforholda er meisterlege. Heile romanserien er komponert med eit sikkert grep som framstiller menneskets situasjon og val i ei omskifteleg tid. Og språket, då: Ingen kan som Sjolokhov bruke asjektiv og adverb for å krydre og levandegjere skildringane! Ikkje rart han fekk nobelprisen. Filmatiseringa har eg dessverre ikkje sett, men optimist som eg er, håper eg å få det til ...

Ja, lesinga svarar til forventningane. Eg blir så glad i dette omstendelege språket, underdrivingane, substantivsjuken, ironien - alt dette som karakteriserer miljøet i England i fyrste halvdelen av 1800-talet. Ja, og så fin humor det blir av det!