Quijote som svar til Marit Håverstad :
22:13, 23. oktober 2011 Diskusjon: Dikt og poesi med temaet høst
De rien. Her er Yves Montand.
Quijote : Don Quijote II, kap. XXVIII-XXXI (i Worren, s. 623-643)
22:08, 23. oktober 2011 Kommentarer: 10
Esel? Sa eg esel? Eg ser at G&K set rucio, dyret som Sancho Panza rir på, om med «esel», mens W bruker «gråskimmel». Ordbøkene mine seier litt forskjellige ting her, men interessant er at Cappelens ordbok skriv (1) «esel» og (2) «dyr med lys el. grå pels», «lysebrun, blakk, hvitspraglet».
Uavgjort? Men Gustav Doré, som har illustrert G&K-utgåva mi, har teikna eit dyr som eg synest liknar på eit esel …
Eg er einig med annelinga i at det er interessant å samanlikne forskjellige omsetjingar. Og ein kan aldri pass på nok. Her skriv G&K, friskt og freidig, at ein ikkje skal kaste perler for svin. Det skal ein jo ikkje heller; eg tumlar ofte med tanken om å skrive libretto til ein ny opera, Perlekastarane. Orda kjem frå Jesus, og det er ikkje dei Cervantes bruker i det heile tatt: «no es la miel…., etcétera,» står det der: «Det er ikkje honning…., osb» - det er ikkje honning for munnen til eselet, heiter det i eit ordtak, seier Lam: «Det er ikkje honning for eselmunn,» står det hos W, som her går opp i leiinga. I ordtaket blir det brukt asno for «esel». Kanskje er dyret til Sancho Panza ein gråskimmel likevel? For gråskimmel og esel er da ikkje det same?
Vi får kose oss over det som vi skjønner: «No huye el que se retira,» seier don Quijote, og han er vel neppe den einaste krigsmannen i historia og litteraturen som vel å trekkje seg tilbake framfor å flykte … Og el barco encantado, den «fortryllede» (G&W) eller «berømmelige» (W) båten (uavgjort igjen, eller, slik eg ser det, er G&W eit lite esel- eller gråskimmelhovud føre?) er, som vi kunne tenkje oss, eit velkjend motiv i riddarlitteraturen, opplyser LAM.
Der Sancho Panza hos G&K forvekslar distans med dans, held W seg til latinen - longinqui og logincus. Som hos Cervantes. Eg begynner å få sansen for W, ja. Hos G&K les vi om «jevndøgnslinjen» og «løgnslinjen», og W bruker «jevnløgnslinjen». Flott ord! Det spanske ordet er leña, «ved» og «juling, straff».
G&K har ei artig omsetjing, som rimer, attpåtil, av prestens ord om riddaren: «Denne Don Quijote eller Don Idiote, eller hvad han nu heter». W skriv «Denne don Quijote, eller don Fehode eller hva han nå heter» - bra, det også, med tendensar til rim også her. For det har ikkje Cervantes: «don Tonto». Ordet tonto tyder «idiot», «tulling», «dumskalle» … - eg kan hugse frå barndommen at vi las om «den ensomme rytter», «The Lone Ranger», var det vel i original, og denne helten (i 1950-åras riddarromanar?) hadde ein medhjelpar frå den amerikanske urbefolkninga som heitte Tonto, utan at vi den gongen kunne nok spansk til å problematisere namnebruken.
Eg har denne gongen sett mest på omsetjingane. Og skjønt at ein ideelt sett bør lese begge dei norske parallelt med den spanske originalen.
Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 234)
20:53, 23. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
[...] these two gentlemen eating of every dish, and drinking of every bottle, with a capacity and perseverance truly astonishing. They were remarkably fresh too, notwithstanding their great exertions: for, on the appearance of the dessert,they broke out again, as if nothing serious had taken place since breakfast.
Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 227)
20:50, 23. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
Such is hope, Heaven's own gift to struggling mortals; [...].
Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 227)
20:48, 23. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
'Oh no,' said Ralph; 'come when you like, in a hackney coach - I'll pay for it. Good night - a - a - God bless you.'
The blessing seemed to stick in Mr Ralph Nickleby's throat, as if it were not used to the thoroughfare, and didn't know the way out. But it got out somehow, though awkwardly enough; and having disposed of it, he shook hands with his two relatives, and abruptly left them.
Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 213)
20:43, 23. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
There are many lives of much pain, hardship, and suffering, which, havingno stirring interest for any but those who lead them, and disregarded by persons who do not want thought or feeling, but who pamper their compassion and need high stimulants to rouse it.
Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 203)
20:39, 23. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
'What's the water in French, sir?'
'L'Eau,' replied Nicholas.
'Ah!' said Mr Lillyvick, shaking his head mournfully, 'I thought as much. Lo, eh? I don't think anything of that language - nothing at all.'
Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 201)
20:37, 23. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
[...], and it was an aggravating circumstance if a tax collector had been too polite to a teacher.
Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 191)
20:35, 23. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
'My conduct, Pugstyles,' said Mr Gregsbury, looking round upon the depuation with gracious magnanimity - 'My conduct has been, and ever will be, regulated by a sincere regard for the truereal interests of this great and happy country. Whether I look at home or abroad, whether I behold the peaceful industrious communities of our island home, her rivers covered with steamboats, her roads with locomotives, her streets with cabs, her skies with balloons of apower and magnitude hitherto unknown in the history of aeronauties in this or any other nation - I say, whether I look merely at home, or stretching my eues further, contemplate the boundless prospect of conquest and possession - achieved by British perseverance and British valour - wgich is outspread before me, I clasp my hands, and turning my eyes to the broad expanse above my head, exclaim, 'Thank Heaven, I am a Briton!''
Oh, je voudrais tant que tu te souviennes
Des jours heureux où nous étions amis
En ce temps-là la vie était plus belle
Et le soleil plus brûlant qu'aujourd'hui.
Les feuilles mortes se ramassent à la pelle
Tu vois, je n'ai pas oublié
Les feuilles mortes se ramassent à la pelle
Les souvenirs et les regrets aussi.
Et le vent du Nord les emporte,
Dans la nuit froide de l'oubli.
Tu vois je n'ai pas oublié,
La chanson que tu me chantais...
Les feuilles mortes se ramassent à la pelle
Les souvenirs et les regrets aussi,
Mais mon amour silencieux et fidèle
Sourit toujours et remercie la vie.
Je t'aimais tant, tu étais si jolie,
Comment veux-tu que je t’oublie?
En ce temps-là la vie était plus belle
Et le soleil plus brûlant qu'aujourd'hui.
Tu étais ma plus douce amie
Mais je n'ai que faire des regrets.
Et la chanson que tu chantais,
Toujours, toujours je l'entendrai.
C'est une chanson qui nous ressemble,
Toi tu m'aimais, moi je t'aimais
Et nous vivions, tous deux ensemble,
Toi qui m'aimais, moi qui t'aimais.
Mais la vie sépare ceux qui s'aiment,
Tout doucement, sans faire de bruit
Et la mer efface sur le sable
Les pas des amants désunis.
C'est une chanson qui nous ressemble,
Toi tu m'aimais et je t'aimais
Et nous vivions tous deux ensemble,
Toi qui m'aimais, moi qui t'aimais.
Mais la vie sépare ceux qui s'aiment,
Tout doucement, sans faire de bruit
Et la mer efface sur le sable
Les pas des amants désunis
Jacques Prévert
Quijote som svar til Rosa99 :
20:15, 23. oktober 2011 Diskusjon: Rosa99 om Vill ni åka mera? av Selma Lønning Aarø av Selma Lønning Aarø
Eg synest at Selma Lønning Aarø fortener å bli lagd merke til. Og eg er einig med deg i at Ove Owe les godt; eg hade hørt riktig lenge på lydboka før eg tenkte over lesinga hans, og dette er vel eit godt teikn - eg fann ut, da eg var ferdig, at eg ikkje hadde irritert meg over noko som helst ved lesinga hans.
Men Bergljot på badet - er ikkje det fordi ho skjønner at David ikkje er som ho hadde trudd? At han har sett henne?
Det er mykje eg liker her. Vill ni åka mera? er ei bok om å sjå og om ikkje å sjå, om lys (sanning) og mørke (løgn), om å innsjå, om å forstå. Fint, alt dette, nydelege parti, gode samanlikningar og metaforar heile vegen. Men så er det summen, da, av desse vellykka delane: Er det eigentleg så mykje å skrive om, dette - eigentleg? Klarer ho å skape så god samanheng mellom den i og for seg gode tittelen og tematikken i boka som ho tydelegvis trur sjølv?
Eg tek gjerne meir av henne som lydbok, for å nyte enkelte skildringar - og så tenkje at Duun, Undset, Borgen, Vesaas og Nedreaas er på eit heilt anna plan ...
Tarjei siterer The passage av Justin Cronin (side 614)
16:28, 23. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
It was a dream world, a veil of light and sound and matter that the real world hid behind. Walkers in a dream of death, that's what they were, and the dreamer was this girl, this Girl from Nowhere. The world was a dream and she was dreaming them!
Quijote som svar til Quijote :
09:03, 23. oktober 2011 Diskusjon: Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens av Charles Dickens
To gonger (kap. 4 og 15) i Nicholas Nickleby viser Dickens til "young noblemen's penchant for wrenching off door-knockers". I Saint James's parish i London budde svært mange aristokratar.
Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 184)
08:59, 23. oktober 2011 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
'Why - dear me, how stupid I am,' replied Miss Petowker, hesitating. 'What do you call it when Lords break off door-knockers and beat policemen, and play at coaches with other people's money, and all that sort of thing?'
'Aristocratic? suggested the collector.
'Ah! Aristocratic,' replied Miss Petowker; something very aristocratic about him, isn't there?'
Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 167)
08:54, 23. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
It was pleasant to see how the company looked on, quite absorbed in the sight, and to behold the nods and winks with which they expressed their gratification at finding so much humanity in a tax-gatherer.
Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 163)
08:52, 23. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
[...], while every doorway is blocked up and rendered nearly impassable by a motley collection of children av porter pots of all sizes, from the baby inarms and the half-pint pot, to the full-grown girl and the half-gallon can.
Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 161)
08:48, 23. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
Beatten a schoolmaster!b'Cod it's the best thing a've heerd this twonty year!
Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 152)
08:45, 23. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
Now, young man, you just have the kindness to take yourself off to the school-room, and take the boys off with you, and don't you stir out of there till you have leave given you, or you and I may fall out in a way that'll såoil your beauty, handsome as you think yourself, and so I tell you.
Quijote siterer Nicholas Nickleby (Penguin Classics) av Charles Dickens (side 150)
22:35, 22. oktober 2011 Ingen har det som favoritt.
Dreams are the bright creatures of poem and legend, who sportbon earth in the night season, and melt away in the first beam of the sun, which lights grim care and stern reality on their daily pilgrimage through the world.
Quijote som svar til Lars Magnus Jenssen :
22:19, 22. oktober 2011 Diskusjon: Quijote om Klokken i Makedonien av Knud H Thomsen av Knud H Thomsen
Greitt. Dette kan vi vel leve med.
Sist sett
