Bokelskere.no

En fryd å lese rett og slett. Godt språk og med både alvor og humor.

Hva skal jeg gjøre med alt dette livet?

Boken tegner et varmt og troverdig bilde av Maud Martha. Fra hun som jentunge beundrer løvetennene i bakgården, «Gule hverdagsjuveler som prydet bakgårdens grønne lappetøyskjole», til hun som voksen kvinne, ektefelle og gravid ettbarnsmor hater rasismen kjøpesenter-julenissen utsetter datteren hennes for. En kvinne som bærer i seg en fremtidstro og spør seg selv; Hva, hva skal jeg gjøre med alt dette livet. (s. 144)

Maud Martha trer frem for meg som en nydelig kvinne, utvendig og innvendig. En kvinne jeg blir glad i. Hun lever sitt liv i Chicago i mellomkrigstiden. Et liv preget av lengsler, sjalusi, fattigdom og tristhet, og av verdighet, klokskap, håp, humor og glede. Mørkhudet som hun er, utsettes hun stadig for små og større stikk av rasisme. Men som om Margo Jefferson skriver i sitt forord, Maud Martha benekter ikke rasismens makt, hun nekter bare å gi den makt til å styre livet hennes. (s. 13).

Jeg liker svært godt den måten Gwendolyn Brooks (1917–2000) bruker språket på, så poetisk og presist. Ikke ett overflødig ord. Hvordan hun bruker tilsynelatende enkle og hverdagslige episoder og Maud Marthas egne refleksjoner til å gi oss et helt liv. Hvert kapittel kunne ha vært en liten novelle, endatil et dikt. Det er kanskje ikke så rart, Brooks skrev i hovedsak poesi. Dette er hennes eneste roman, utgitt første gang i 1953. Oversatt til norsk først i 2024.

Noen linjer på tampen av boken, like etter verdenskrigens slutt, illustrer godt mitt poeng:
«Men sola skinte, og noen av menneskene i verden hadde fått leve, og det var tvilsomt hvorvidt menneskehetens vanvidd noen gang ville lykkes helt i å rasere kloden – eller engang den minste og mest alminnelige blomstens grunnleggende harmoni: for ville ikke den og andre som den, komme opp igjen til våren? komme opp, om nødvendig, blant, mellom eller ut av – forbasket besværlig! – de smadrete likene der de lå i absolutt sinnsro, ufeilbarlige og uskrømtet i denne stillheten.» (s. 145)

Jeg vil også fremheve omslaget; de harmoniske fargene og den ansiktsløse kvinnen. Ansiktet kan leseren selv legge inn, kanskje forfatterens eget smilende, gode.

Jeg ga denne boken første en 5-er, men hever til en 6-er. Dette er en bok jeg vil lese igjen og også sterkt anbefale.

Nydelig språk, men jeg kjedet meg på slutten. Syntes det var lite handling og litt for mange navn å holde styr på - folk som ikke hadde noe å si for selve handlingen.

Jeg er i hovedsak enig i din omtale av boken, Ellen. En god og presis omtale av en god bok. Men det du skriver om lettheten i forløperen Jeg heter Lucy Barton, hjelper meg å sette ord på hva jeg savner i «Hva som helst er mulig». Noe av nettopp denne samme lettheten og underfundige humoren. Siden jeg ga Lucy en 5-er, og ikke var like fornøyd med denne, må det dessverre bli en 4-er. Et sterkt terningkast 4 + og en anbefaling!

Jeg hever tråden din, Rebekka. Håper mange vil svare på Rebekkas interessante spørreundersøkelse om bokanbefalinger! 📚👍

Dette ble for pompøst og rart for meg. Bakteppet er interessant og jeg måtte google den sanne historien bak boken, men den var ubehagelig og lese og mye var litt uklart og urealistisk.

Ikke for å skuffe deg, men min erfaring med å selge bøker, også gamle klassikere, er at det er vanskelig å få noe særlig for dem. I så fall må det være spesielt sjeldne og ettertraktete verker.

Hvis boken er i dårlig forfatning, trekker det ned. Du skriver at noen av sidene henger sammen i hverandre. Jeg regner med at det betyr at boken ikke er skåret helt opp, altså at sidene ikke er skåret fra hverandre og den er ulest.

Det beste jeg kan anbefale er å ta boken med til et par antikvariater for vurdering. Eller bare kose deg med at du har en tidlig utgave av selveste Peer Gynt!

Lenkene dine lar seg ikke åpne, så jeg har ikke sett på dem. For å lage lenker, se symbolet til høyre over tekstboksen og følg anvisningene.

Lykke til!

Lenken til spørreundersøkelsen fungerer nå.
Lykke til med oppgaven!

Så fint dette høres ut, Rebekka! Men spørreskjemaet ditt lar seg ikke åpne. Vil du lage en lenke. Se symbolet lengst til høyre over tekstboksen, og følg anvisningen.

Du omtaler boken som en klassiker og "en liten perle!" og videreformidler forlagets lovord - og gir den terningkast 4. Hvorfor?

Meget godt skrevet. Isakstuen er en kunstner med språket sitt.

Jeg ble så begeistret for dine andalusiske elegier, TanteMamie, at jeg straks ville føre Sølvfell og jeg av Juan Ramón Jiménez opp på ønskelisten. Men der sto den jo allerede! Og siden det ikke er altfor lenge til vi skal til Andalucia, bestilte jeg den likegodt.

I samme forbindelse leser jeg også Andalucía – en reise i sol og skygge av Henry Notaker. Den har jeg riktignok lest før, men det begynner å bli en stund siden. Denne spanske regionen har utrolig mye å by på med sin fascinerende natur og historie, blant annet åtte hundre år under maurisk styre og fortsatt tydelige preg av arabisk kultur. Notaker tar oss med rundt og presenter ulike mat- og drikkeskikker, dans, sang, litteratur, historiske stridigheter og dagligdagse hendelser.

Readinggirl30 – Hjertelig velkommen tilbake og lykke til med flyttingen!

Holder det ikke nå. Hvis ditt budskap er å få frem at du er misfornøyd med denne tråden, har du oppnådd det. Personangrep hører ikke hjemme her.

Jeg har lagt frem noen fakta. Ellers vil jeg ikke diskutere dette spørsmålet med deg. Det er fåfengt. Sist jeg gjorde det, kalte du meg «jødehater», noe jeg skal ha meg frabedt og på ingen måte er.

147 av FNs 193 medlemsland, inkludert Norge, har anerkjent Palestina som en selvstendig stat. Frankrike og flere europeiske land vurderer å gjøre det i september i år (2025).
Se blant annet Store norske leksikon,

Denne helgen blir det lite lesing for meg. Men jeg gleder meg til jeg får Palestina – fakta på bakken av Kjersti Gravelsæter Berg i hus (måtte bestilles). Dette er en bok som skal fortelle om Palestinas historie gjennom endringer i arkitekturen og landskapet. Sagt på en annen måte: hvordan bygningenes historie forteller en større historie. Den har fått gode anbefalinger og er midt i mitt interesseområde. Høres ut som noe av samme innfallsvinkel som i Til fots i Palestina av Raja Shehadeh.

I bakhånd har jeg Når gjøken galer av Robert Galbraith (J. K. Rowlings’ pseudonym). Jeg leser sjelden krim, men får inntrykk av at den skiller seg ut fra den mer «oppskriftsmessige» samtidskrimmen. Må ta et forbehold om at jeg bare har lest få sider.

God helg!

Det er til å gråte over. Jeg synes verdenssamfunnets svik nesten er verre enn Israels aggresjon.

"Til fots i Palestina" er fra Vestbredden og første utgave kom i 2008, altså mange år før dagens folkemord på Gaza (2023-?). Allerede da var situasjonen for palestinerne prekær, og hadde vært det i årevis. Skam til verden.

Godt skrevet og i begynnelsen slukte jeg den, men midtveis ble det for langt dessverre og jeg følte det ble tværet ut.