Bokelskere.no

Hvem sier at livet er en dans på roser?

Hazel er en 16 år gammel jente med kreftdiagnose. Hun isolerer seg ofte inne på rommet, noe som gjør foreldrene hennes meget bekymret og melder henne på en support - gruppe for ungdom som deler hennes tilværelse; ungdom med kreft. Hazel har ikke lyst, men skjønner hun ikke har noe valg. Å bli medlem av den samtale gruppen viser seg å ikke være så dumt likevel. For der møter hun en fyr som tar henne med storm og forandrer tilværelsen hennes fullstendig.

Dette skal vissnok være en romansensasjon for ungdom nå for tiden, men også voksne har blitt bergtatte. En roman som har rørt hjertene til folk verden over. Det er sjelden jeg leser romaner som berører folk og enda sjeldnere leser jeg bøker som inneholder kreft. Hvorfor, det vet jeg ikke. Jeg har ikke noe i mot å lese slike bøker. Det har bare ikke vært naturlig eller hvordan jeg skal forklare det. Grunnen til at jeg valgte å lese The fault in our stars er at jeg har nesten ikke hørt om andre bøker det siste året av folk på youtube og bokbloggere. Jeg måtte selv lese og finne ut av hva som er så spesielt med denne boka.

Boka fikk meg ikke til å gråte. Hvis jeg tenker meg om er det ikke en eneste bok som har fått meg til det selv om jeg har lest en del triste og vemodige bøker oppgjennom årene. Men jeg blir bare aldri berørt på den måten. Misforstå meg ikke. Denne boka er fin og tankevekkende på mange måter, men den fikk bare ikke frem en eneste tåre hos meg selv om jeg likte hovedkarakterene godt og ville bare deres beste. Det som irriterte meg litt gjennom boka var måten Hazel og Augustus snakket med hverandre på. Det blir litt veslevoksent og påtatt til 16-17 åringer til å være. Dialogene føltes ikke helt naturlige ut for meg. Jeg tror på at selv de unge snakker om dype ting, slik som Hazel og Augustus gjør, men det var måten de ordla seg på som irriterte meg litt. Jeg tror på at de er såpass glade i hverandre at de stiller opp for hverandre uansett og det skjønner jeg. Som sagt, ikke alle dialogene mellom de to var helt troverdige. Men det er min mening om den saken.

The Fault in Our Stars er en fin, trist og tankevekkende roman både for ungdom og voksne. Om det å være ung og ikke få ta en del valg selv som kanskje mange av oss tar for gitt. Selv om dette er en sterk og seriøs bok om et alvorlig tema, nådde den dessverre ikke helt hos meg. Men jeg er likevel glad for å ha lest den.

Hadde en god del brevenner i min ungdom, både norske og utenlandske. Noen hørte jeg ikke fra på flere år før de fant meg på facebook. Litt morsomt:)

Det er bare å kose deg:)

Jeg liker ikke lydbøker, men jeg har også Radioteaterest versjon. Personlig foretrekker jeg å høre på Radioteaterets versjon av bøker istedet for vanlig lydbok. Det skaper mer stemning og De dødes tjern som radioteaterets versjon er helt ypperlig. Har hørt den mange ganger. Anebfaler også gjerne Radioteaterets: Døde menn går i land:)

Ingen årsak. Håper den faller i smak. Selv leser jeg den hver påske og går aldri lei:) Kos deg!:) Håper å få vite hva du syns om den.

Helga er snart over og det er allerede mai. Tiden går altfor fort for min del...

På fredag ble jeg ferdig med The Reader av Bernhard Schlink. (Fantastisk bok! Og fin film!).
Har så vidt begynt på The fault in our stars av John Green (syns dessverre at den er litt oppskrytt så langt, men vi får se). Og jeg skal til å begynne på Flukten av Ally Condie, bok 2 i Matched -trilogien. Var ikke helt heftig og begeistret over bok 1 (Cassias valg), men prøver likevel med bok 2:)
God helg:) I hvert fall det som er igjen av den:)

Takker for alle svar og jeg er ferdig med denne diskusjonen nå:)

Det er tross alt lov å ta feil en gang i blant, er det ikke det da? Man lærer noe nytt hver dag.

Takk for link. Blir så nostalgisk:)

Vi lærer noe hver dag:)

Hehe, morsomt, kreativt og avansert svar:)

Jeg vet ikke om det var en King episode, men jeg vet hvilken episode du mener. Det er så lenge siden jeg har sett x-files at jeg gjerne skulle ha hatt hele serien på dvd og hatt en maraton. Det ville ha vært magisk. Vet ikke om jeg har rett, men mener at King skrev også en episode som involverte en ond dukke? Jeg tror det. Huff, jeg har så lyst til å se hele serien igjen. Det er altfor lenge siden sist:)

Ingen årsak:)
Ja, jeg har sett King episoden i x-files. Har forresten sett alle x-files episodene. Jeg var storfan da serien gikk på tv og fulgte med selv om jeg ikke var gammel nok. Syns fremdeles det er den beste serien som er blitt laget:)

Det var bare noen tips da.
Du velger selv hva du vil lese. Stephen King er for meg min favorittforfatter. Syns han er rå. Og det er best å lese ham på engelsk enn norsk.
De dødes tjern syns av Bjerke syns jeg er Norges beste kriminalroman. Den er meget utspekulert og jeg liker atmosfæren i den veldig godt.
Og angående alder for bøker/lesere. Jeg er 30 og leser mange ungdomsbøker, men også bøker for voksne selvfølgelig. Så 13- 18 årsgruppen som du sier tilhører ikke jeg heller. Likevel likte jeg Killing Mr Griffin veldig godt. Den er mørk, underholdende og jeg liker godt måten Duncan beskriver karakterene sine på.

De dødes tjern av André Bjerke og Døde menn går i land av samme forfatter.

The shining og Misery (Kidnappet) av Stephen King
Killing Mr Griffin av Lois Duncan
Ring av Koji Suzuki
Og Before I go to sleep av SJ Watson (som jeg også nevnte i Gone girl omtalen)
Det er bøker jeg kan komme på i farta.

Ikke alle ekteskap er like gode ...

Nick og Amy har nettopp flyttet fra New York for å starte sitt nye liv. De har begge mistet jobbene deres, og Nick bestemmer seg for å starte en bar på nystedet. Han låner penger av Amy for å oppnå drømmen og kaller baren ironisk nok for The Bar. Selv er ikke Amy interessert i å ta en del av den jobben. Hun er utdannet psykolog og jobbet for et magasin hvor hun laget psykologiske tester som leserne kunne ta for moro skyld. Men etter å ha mistet jobben blir hun hjemmeværende selv om hun og Nick ikke har barn. Hun blir likevel sett på som en ideal kvinne etter Amazing Amy bøkene hun skrev da hun bodde i New York samtidig som hun skrev disse quizene i magasinet hun jobbet for.

En dag forsvinner hun fra hennes og Nicks sitt nye hjem, på selveste bryllupsdagen. De har vært gift i fem år og Nick blir mistenkt av politiet med en gang. De tror det verste har hendt Amy og som i fleste kriminelle saker, er politiet sikker på et det er ektefellen som står bak det hele. Er det virkelig sånn og hvorfor?

Gone girl, (norsk tittel: Flink pike) er blitt rost opp i skyene av kritikere og lesere. Selv liker jeg psykologiske thrillere meget godt og med en gang jeg hørte om denne boka begynte jeg å tenke på en bok jeg leste i fjor fra samme sjanger: Before I go to sleep av SJ Watson. Det er på sett og vis litt like bøker og samtidig ikke. Logisk forklart, ikke sant? Det jeg mener er at dette er en typisk katt og mus lek blant ektefeller og blir utfallet som vi egentlig tror?

Jeg liker slike bøker. Hvem er egentlig skurken og hva er motivet? Og forventningene blir veldig store om bøker det snakkes og skrives om. Er dette virkelig årets beste krim/psykologiske thriller? Fortjener boka all den oppmerksomheten den får? Er dette en bok som endelig inneholder et originalt plot som tar pusten fra leseren? Jeg blir alltid meget skeptisk til omdiskuterte bøker, men av og til blir jeg jo nysgjerrig, særlig når det gjelder bøker fra sjangre jeg leser ofte. Det er alltid også spennende å utforske forfattere man aldri har lest noe av tidligere. Man vet jo aldri. Kanskje får man en ny favorittforfatter, kanskje ikke ...

Selv ble jeg dessverre ikke imponert. Grunnen er vel at jeg har lest en del lignende bøker og sett lignende filmer. Jeg er ikke den som lar meg overraske over slutten av en bok/film så lett. Syns heller ikke at plottet var veldig interessant i seg selv. Heller ikke karakterene var fascinerende eller engasjerende nok til å virkelig bry meg om dem. Syns både Nick og Amy var temmelig sytete og pompøse på hver sin måte. Jeg fikk ikke den empatien jeg ønsket for noen av dem, så jeg brydde meg egentlig ikke hva som skjedde med dem for å være helt ærlig.

Gone girl er en oppskytt psykologisk thriller bestående av typisk katt og mus plott, med lite overraskelser og flate karakterer. Hva som er så spesielt med denne boka skjønner jeg dessverre ikke. Har lest bedre bøker innenfor denne sjangeren tidligere. Skuffende leseopplevelse.

Altså, jeg vet at det fins gratis ordbøker på nett. Og jeg er en stødig skriver ellers, men var bare fryktelig usikker på akkurat det ordet og ville ha litt meninger rundt det:)

Takker alle for svar:) Av og til er det greit å høre med andre hvis man blir litt usikker. Det er tross alt ingenting galt i det:)

Ja, jeg vet at det stammer fra gresk, men du skjønner vel hva jeg mente?

Når jeg skriver om triologier på bloggen min er jeg veldig usikker på hva som er rett: Bør jeg skrive triologi eller trilogi? Hva er fasitsvar hvis det i det hele tatt er noen? Personlig foretrekker jeg å skrive triologi. Det virker mer norsk, og det høres ikke ut som forenklet sms-språk (hvis dere skjønner hva jeg mener?) Trilogi blir for "engelskaktig" og litt "småsløvt". Muligens det er jeg som er litt gammeldags når det gjelder språk. Hva mener dere? Foretrekker dere triologi eller trilogi, og hvorfor?