Bokelskere.no

Jeg syns det er en av hans tammeste bøker. Men hver sin smak og behag. Det er det som gjør oss bokelskere så spennende. Anbefaler gjerne Pet Sematary, Salem's Lot og Misery av ham hvis du ikke har lest de?

Pet Semetary er boka jeg liker best av King. Liker atmosfæren så godt i den boka. Aner ikke hvorfor. Syns den er herlig.

Jeg elsket den. Her er min omtale :) http://karisbokprat.wordpress.com/2013/06/18/fredrik-backman-en-mann-ved-navn-ove/

Ja, jeg hadde en sånn godhelg forrige helg da sidene bare flyr av gårde, så håper den samme leserytmen kommer igjen snart. Det er herlig når sidene bare går av seg selv:)

Så effektive dere er da:)

Jeg skal ikke ha for høye forventinger med andre ord? Har du lest Et skrik i natten av MHC? Jeg syns helt klart det er hennes beste så langt selv om den boka er litt gammel.

Elsket Middagen. Den var absolutt herlig! Forfriskende lesing og The Survivor er slett ikke verst om du liker litt action. Og vi har nok samme mening når det gjelder Anne Rice. Jeg liker atmosfæren og at hun beskriver vampyrene slik de skal være, men handlingen er litt vel småtreg. Men jeg skal nok komme meg gjennom den. Det er noe med boka som pirrer nysgjerrigheten min ennå.

Noen hemmeligheter bør forbli hemmelige?

Ekteparene Paul og Claire, Serge og Babette spiser middag sammen en kveld på en veldig fin restaurant der man må bestille bord flere måneder i forveien. Serge er kjent i miljøet siden han kanskje blir Nederlands neste president. Så langt ser det lovende ut. Broren hans Paul ser ikke frem til denne middagen. Han har nettopp oppdaget noe på en videosnutt som involverer sønnen hans, Michel, og en av sønnene til Serge og Babette. Guttene har begått en forferdelig kriminell handling. Videoen blir vist på TV med uklare bilder, men som faren til Michel sier i boka, så kjenner han igjen sønnen sin overalt, og han kan ikke forstå at det er han som er med i videoen og gjør noe så rystende. Han vet ikke om kona Claire kjenner igjen sønnen på videosnuttet og dermed velger han å ikke si eller spørre henne om hun vet at det er sønnen deres som er en av guttene på videoen. Samtidig er sønnen til broren hans involvert. Har broren hans, politikeren, også sett klippet og gjenkjent guttene? Skal Paul nevne saken under middagen eller skal han bare holde kjeft? Han står overfor et vanskelig valg.

Jeg har såvidt hørt om denne boka på forhånd. Bestilte den gjennom bokklubben under påskehamstringen siden de la ut en del bøker for salg og Middagen ble en av mine utvalgte, og hvorfor jeg ventet så lenge med å lese den skjønner jeg ikke. Jeg skulle ha lest den mye tidligere for dette er psykologisk thriller/drama med stor P! Kanskje det hjalp med at jeg ikke hadde så store forventinger. I det siste har jeg hatt store forventninger til bøker som har blitt rost opp til skyene og gitt meg den ene forventningen etter den andre og bare blitt skuffet. Så jeg hadde ingen spesielle forventninger til denne boka bortsett fra at jeg hadde hørt litt om den på forhånd. At den skal være litt spesiell. Det var det eneste jeg visste på forhånd.

Denne psykologiske thrilleren har blitt sammenlignet med Gone girl (norsk tittel: Flink pike) av Gillian Flynn. Jeg skjønner ikke hvorfor. Ja, begge er psykologiske thrillere/drama. Begge består av syke/vanvittige karakterer, men bortsett fra det er bøkene helt forskjellige etter min mening. Jeg likte ikke Gone girl noen særlig. Først og fremst likte jeg ikke Flynns skrivemåte og syntes at både plottet og troverdigheten var svært platt. Herman Koch mestrer alt dette mye bedre! Og ikke minst var boka hans meget spennende i forhold til Gillian Flynns bok/bøker. Jeg prøvde meg på to av hennes bøker før jeg bare ga henne opp, men nok med denne sammenligningen ...

Herman Koch har en fremragerende måte å skrive på, både når det gjelder miljøbeskrivelser, karakterinnsikt og spenningsnivå. Dette er spenning gjennom dialoger og de få episodene som skjer utenfor selve middagen. Men stort sett foregår handlingen rundt restaurantbordet og det var så levende beskrevet at det føltes ut som om jeg satt der selv. Det føltes ut som om jeg satt på enden av bordet og betraktet disse to parene i all stillhet mens jeg koste meg med en kopp kaffe. Studerte reaksjonene deres og hørte hvordan samtalene utartet seg. Smilte djevelskt etter hvert som dramatikken steg.

Hollywood har kjøpt filmrettighetene til denne boka og jeg gleder meg stort til å se den selv om jeg også er litt skeptisk. Boka har blitt sammenlignet med den danske filmen Festen, som jeg ikke har sett. Noen som har det og som har lest boka? Stemmer det eller er det bare noe de "sier"?

Middagen er en fantastisk spennende og engasjerende psykologisk thriller som er lett å leve seg inn i. Hva gjør man selv i en slik situasjon og flere spørsmål oppsto under lesingen. Det liker jeg. Les den!

Visste du at Middagen er som på baksiden "sier" har tatt utganspunkt i en sann historie?

Hvordan likte du Stille som i graven? Jeg har den i hylla og har tenkt å lese den i sommer samt Øyenvitnet av samme forfatter siden det er veldig lenge siden jeg har lest noe av henne. Har lest en del bøker av henne. Det er sånn kosekrim som jeg kaller det så fint:)

Ser ut som vi har samme vanen:)

PS: Jeg leste Datter savnet av Nicci French for noen år siden. Slett ikke verst. Men har lest bedre bøker av ekteparet Nicci French:)

Endelig helg etter en lang uke. "Phew".

Jeg ble ferdig med Middagen av Herman Koch i forrige helg. Leste den ut på bare to dager (det er lenge siden jeg har lest ut en bok på så kort tid). Fantastisk psykologisk thriller/drama. Med hånda på hjerte så strevde jeg med å legge fra meg boka. Anbefales!

Nå leser jeg The Survivor av Sean Slater (politidrama/krim). Handler om tre personer som har på seg hockeymasker av forskjellige farger. De går rett inn på en skole og begynner å skyte vilt rundt seg. Spennende!

Og jeg er ennå ikke ferdig med En vampyrs bekjennelser av Anne Rice. Jeg liker den. Så det er ikke det som er problemet. Den er bare litt tung eller kanskje det er jeg som er litt smålei av vampyrer generelt for tiden? Jeg er ikke sikker. Uansett skal jeg lese den ferdig. Jeg liker atmosfæren i boka veldig godt.

Ellers så har jeg ennå ikke ferie, men det er ikke lenge tid. Nå pøsregner det som bare det og jeg syns det er herlig. Jeg liker høsten bedre enn sommeren. Høsten er en vakker årstid og jeg har aldri hatt noe i mot regn.

God helg og god ferie til dere som har det!:)

Tror det funker bra. Jeg husker jeg var besatt av disse røde Disney kassettene som ble utgitt på 80/90 - tallet hvor det fulgte med en bok som man kunne lese med og se bilder i. Savner den tiden da alt var bekymringsløst. Men i voksen alder har jeg ikke vært like glad i lydbøker, men jeg liker Radioteateret. De gjør det mer levende istedet bare for å lese. Det kan jeg gjøre selv:)

Det har foreldrene mine hjemme hos seg. Jeg kan bare rappe den:)

Jeg tenkte det samme som hemmelig dør og innenfor der er det et lite bibliotek jeg kan sitte i fred. Et bibliotek som er litt mørk/gotisk, med skrivepult, godstol, peis, lange vinduer med tykke gardiner og en globus :) Det hadde vært herlig:)

Jeg skulle gjerne ha hatt et hemmelig bokskap:)

Enkelte ting kan ikke fortrenges ...

Guro er en enslig, ung og selvstendig kvinne som tar jobbkarrieren sin alvorlig, men det er bare en fasade. Innvendig sliter hun med en alvorlig sykdom som hun holder hemmelig. Kun legen hennes vet om tilstanden hennes og råder henne om å gjøre noe med det før det er for sent. Hun har en alvorlig spiseforstyrrelse (bulimi) som fullstendig styrer henne. Hun spiser mye når hun har problemer og spyr det ut igjen. Hun til og med kjøper mat som gjør det lettere å spy det ut rett etterpå. Istedet for å ta tak i problemet som legen råder henne til, velger hun å reise bort en stund, flykte fra problemet og ta en pause fra jobben. Hun drar til Callian i Provence hvor hun får bo hos en gammel, men sprek kvinne som heter Marie. Der møter hun også Dominic som hun blir godt kjent med etter hvert. Begge merker at det er noe med Guro som de ikke når helt frem til. Kommer hun til å åpne seg fult og helt for dem eller må hun konfronteres?

Dette er ikke en bok jeg vanligvis ville ha valgt å kjøpe i en bokhandel. Det er ikke helt min sjanger, men etter å ha lest litt om den på diverse norske bokblogger rundt omkring så blir man jo nysgjerrig. Og noen ganger må man jo lese alvorlige romaner også. Jeg var også heldig å få en kopi av forfatteren og få en sjanse til å lese boka selv. Noe jeg er glad for jeg gjorde selv om den ikke nådde meg helt. Som sagt er ikke dette en type bok jeg ville ha valgt å lese selv hvis jeg skulle på bokjakt, men som leser er det viktig å utvide horisonten. Det er det i alle fall for meg. Det er sunt å lese litt fra forskjellige sjangre og forfattere for ikke å lese det samme hele tiden.

Det som var mest fascinerende med boka var at jeg oppdaget hvor mye jeg og hovedpersonen Guro har til felles. Ikke når det gjelder spiseforstyrrelse, men mye annet. Vi fortrenger problemer istedet for å gripe tak i dem, vi gjemmer følelsene våre istedet for å vise dem og snakke om dem, og vi våger ikke å slippe noen inn, å la noen bli ordentlig kjent med oss. For min del er det ikke at jeg har noe å skjule, men tilliten min til folk generelt er på null. Vi er også redde for å nyte livet. Vi vet ikke helt hvordan man gjør det. Så jeg og Guro har mange felles svakheter som det var lett å kjenne seg igjen i.

I hvert eneste kapittel begynner med et vers av noen utvalgte Bjørn Eidsvåk sanger (er ikke noen fan av ham, men tekstene passer jo godt til innholdene til kapitlene). Kapitlene er korte og lettleste. Det er også lett å leve seg inn i både Guros og situasjonen til de andre. Det eneste som er litt irriterende med skrivemåten i denne boka er at noen setninger blir gjentatte her og der og noen av samtalene blir for ensidige. Litt gjentagende og historien har lett for å peke til det forutsigbare. Det jeg også lurer på er hvor søskene til Guro er? Hun nevner vel at hun har tre eller fire søsken så vidt jeg husker, men hvor er de? Hvorfor hjelper ikke de henne? Ja, jeg vet at hun har holdt sykdommen skjult, men har de ikke kontakt med hverandre i det hele tatt? Ble kontakten brutt eller vokste de fra hverandre da det forferdelige skjedde i Guros fortid? Det store tapet for hele familien som forandret alt.

Stryk meg over håret er ikke en bok eller sjanger som jeg leser til vanlig, men den gir lys over et alvorlig og fortrengt tema som er viktig å ta opp. Selv om det er et dyster tema er boka også oppløftende og vakker på sin måte. Det er en godvond roman på mange måter om dere skjønner hva jeg mener. Stryk meg over håret vil garantert treffe det rette publikum. Fin og vemodig sommerlesing.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om denne. Jeg tror jeg likte Mrs. Dalloway bedre, og den likte jeg ikke spesielt godt. Men, jeg har så vidt kommet i gang og mye kan endre seg :)

Der forklarte du det mye bedre enn meg:) Kunne ikke ha forklart det bedre selv:)

Skjønner det. Jeg ønsker å lese mer enn det jeg har gjort i det siste selv om jeg leser litt hver dag. Skulle bare ønske jeg hadde energi nok til å lese bøkene mer sammenhengende. Ikke bare stykkevis og delt hvis du skjønner hva jeg mener?