Bokelskere.no

Akkurat det er jeg enig i. Ville ha foretrukket å lese om vikingtiden istedet for å leve i den epoken. Ville ikke overlevd særlig lenge likevel;) Har lyst til å lese noe om vikingtiden så får gjøre litt research etter valg av bok:)

Når overnaturlige hendelser blir en stor del av hverdagen ...

På grunn av morens nye jobb, må hun og Jon flytte og det er ikke hvor som helst. De flytter til en øy som ikke er spesielt stor og hvor alle kjenner alle. Det er ikke mye som skjer der, men øya har i det minste et ungdomshus som Jon havner i en dag han utforsker øya. Der er det et band og bandmedlemmene er på samme alder som ham, og det ene medlemmet i bandet er jente. Den nye læreren til Jon styrer bandet og han har også ansvaret for ungdomshuset, men hvorfor i all verden er alle så opptatte av å komme seg ut av ungdomshuset før kl. 19:33? Samtidig møter Jon stadig vekk på en dement kvinne som han ikke vet hvem hun er og som prøver å fortelle ham noe, men hva og hvorfor?

Fin veksling mellom fortid og nåtid
I mellomtiden reiser vi tilbake i tid til 2.verdenskrig hvor en ung jente blir tjenestepike for fienden og de andre fra samme sted som henne forstår det ikke. De forstår ikke situasjonenen hennes og vil heller ikke forstå. Gjennom hele boka veklses det fra Jons perspektiv fra nåtiden og hennes perskpektiv fra fortiden. Forfatteren gjør dette på en oversiktelig og fin måte. Man roter seg ikke bort.

Tor Arve Røssland er en kjent ungdomsbokforfatter og som har skrevet mye grøss. Det er en viktig sjanger å ta vare på. Det er ikke mange norske forfattere som skriver fra den sjangeren og det er bra at noen gjør det. Fleste grøsserbøker er på engelsk, men det er kanskje ikke så mange ungdommer som leser på engelsk? Det varierer fra person til person, selvsagt. Uansett, dette er en grøsser med overnaturlige elementer. Boka består av en god, gammeldags spøkelseshistorie hvor fortid møter nåtid. Hovedpersonen prøver å finne ut hva det er det merkelige som skjer og begynner å undersøke saken. For hva er vel ikke mer spennende enn å utforske det ukjente? Grøssersjangeren skal være utfordrende, utrygg og sette fantasien i sving. Innholdet i boka har en fin grøssende atmosfære.

Forutsigbart for voksne, men kanskje skummelt for yngre lesere?
For oss voksne byr det ikke på så mange overraskelser, hverken når det gjelder handling eller relasjoner. Det er heller ikke mye som skremmer selv om noen scener har gode utgangspunkt. Historien bak er mer unik enn selve scenene i boka som skal skremme. Som sagt er nok ikke denne boka særlig skummel eller skremmende for oss voksne, vi tåler vel mer enn som så, men yngre lesere vil kanskje se seg over skulderen av og til mens de leser? Den vil nok gjøre et større inntrykk på dem enn hos voksne. Det spørs jo hvor lettskremte enkelte er. Men for de som leser mye grøss fra før av skal det vel mye til for å bli skremt. For oss voksne blir dette mer koselig grøss enn skremmende grøss.

Glimt er en bok som har mye å fortelle på få sider. Ungdommer som kanskje ikke er særlig glad i å lese, men som vil prøve å lese noe spennende eller som rett og slett vil undersøke grøssersjangeren, vil nok sette pris på denne. En fin grøsserbok for ungdom å ha med seg på hytta i påskeferien. For påska er jo den beste tiden å lese grøss og andre uhyggelig lesestoff, og når det er Halloween, selvfølgelig.

Vet ikke hvorfor, men har alltid hatt inntrykk at de norske vikingene var kanskje de mest fryktløse og ikke viste noen nåde. Synes vikingtiden er spennende uansett selv om jeg er glad jeg ikke levde på den tiden. Hadde nok ikke overlevd særlig lenge;)

Å ha masse tid for seg selv kan være greit og også en forbannelse. Jeg er venneløs og har heller ingen kjæreste så jeg er vant til å være alene døgnet rundt. Å gjøre det man vil hele tiden uten å ha en jobb å gå til er ikke så idyllisk som de fleste tror. Det kan jeg skrive under på:)

Er spent på denne Ready palyer one. Den har jeg hørt mye om de siste årene. Selv om dystopisjangeren ikke er favoritten så er det noe bra der også:)

På torsdagskvelden ble jeg ferdig med Dere finner meg aldri av Robert Wilson, og natt til fredag ble jeg ferdig med The haunting of Sunshine Girl av Paige McKenzie.

Samme torsdagskveld begynte jeg på Everest av Odd Harald Hauge, og natt til fredag begynte jeg på The Diviners av Libba Bray. Blir jeg ferdig med en av disse skal jeg begynne på Maestro av Geir Tangen. Tror neppe det blir i helga, men man vet jo aldri.

Kos deg med vikingene:) Jeg har på en følelse at de norske vikiningene var hardere enn vikinger fra andre land. Stemmer det?

Godt å høre:)

Første møte med Charles Boxer ...

Robert Wilson er kanskje aller mest kjent for boka; Et lite drap i Lisboa. Nå har forfatteren kommet med en ny krimserie med Charles Boxer i hovedrollen. Charles Boxer har tidligere vært både politietterforsker og soldat. Nå er han frilans som kidnappingskonsulent.

Mye på en gang
I Den største straffen er det veldig mye som skjer. Riksmannsdatteren Alyshia D'Cruz er bare 25 år og lever et bekymringsløst liv i London helt til hun blir kidnappet. Charles Boxer får et oppdrag om å komme i kontakt med kidnapperne og det som er så spesielt med denne kidnappingssaken er at de ikke krever løsepenger, noe kidnappere vanligvis er ute etter. Hvorfor har de da kidnappet henne da de ikke krever penger? Mens Charles Boxer prøver å komme til bunns i det, får Alyshia virkelig gjennomgå. I mellomtiden planlegger London sommer OL. Alyshias far er indisk, og han vil starte en el - bil produksjon. Har noe med alt dette noe å gjøre med kidnappingssaken eller har kidnapperne helt andre motiver? Og vil Charles Boxer klare å løse saken helt alene?

Spennende hovedkarakter
Charles Boxer er en forfriskende person. Han går sine egne veier og gir aldri opp. Han er ikke en helt vanlig fyr. Han har sine egne måter å jobbe på og en spesiell måte å straffe andre på, noen liker det og andre ikke. Han er ikke den som gir opp med det første og som lytter til sine sterke psykologiske innsikter. Og som de andre karakterene i boka har han også sine mørke hemmeligheter.

Selv om innholdet har en handling der mye skjer, oppleves det ikke som rotete eller famlende. Det er bare det at ikke alt var like interessant å lese om. Ikke alle aspektene i boka var like fengslende. At persongalleriet var meget stort, gjorde heller ikke noe. Det ble ikke forvirrende og man blir heller ikke "lost". Forfatteren skriver på en oversiktelig måte og han er meget god når det gjelder miljøbeskrivelser. Det gjør det lett å se for seg stedene karakterene befinner seg.

Den største straffen ble en stor skuffelse og ikke den krimboka man hadde forestilt seg. Det beste var Charles Boxer som var noe annerledes hovedperson i en slik krimbokserie. På grunn av ham blir også neste bok lest. Spennende hovedrolleinnehaver, men ingen fengslende handling. Krysser fingrene for at neste bok i denne serien kanskje er bedre.

PS: Dette er første bok i Charles Boxer serien.

Jeg likte den godt, ikke pga twistene, men tror jeg er den eneste som likte skrivemåten hans. Den er annereldes. Og du er ikke den eneste som står alene om en mening om bøker. Jeg har ofte ikke likt bøker andre har elsket, og omvendt. Så har ofte stått helt alene når det gjelder vurdering av bøker, men har begynt å bli vant til det;)

En av verdens første kriminalfortellinger. Litt krunglete og treg start, men historien tar seg opp etter hvert. Historien er fortalt i brevform og har et overnaturlig tilsnitt, men det overnaturlige oppklares mot slutten, som for øvrig har en overraskende vri. Han var virkelig forut for si tid, Maurits Hansen. Skikkelig kul kriminalhistorie som anbefales for krimnerder i alle aldre.

Tidligere denne uka har jeg lest Familieforbannelsen av Gareth P. Jones, og Linda - som i Lindadrapet av Leif GW Persson.

Nå leser jeg Dere finner meg aldri av Robert Wilson og The Haunting of Sunshine Girl av Paige McKenzie. Paige McKenzie har sin egen spøkelsesserie på YouTube. Bare søk på boktittelen så finner man det. Boka er litt basert på serien, men mange av hendelsene er ikke med fra serien og noen av karakterene er ikke med i boka.

Hvis jeg blir ferdig med en av disse skal jeg begynne med Everest av Odd Harald Hauge. Den har jeg store forventniger til, så håper det ikke ødelegger alt:)

Selv ser jeg mørkt på lysere årstid. Ser at dagene er lysere mye lengre nå enn før og det er jeg ikke fan av. Jeg er sikkert den eneste som liker mørketiden. Synes det er mer avslappende enn alle de lange og lyse dagene som aldri tar slutt.

God bedring:)

Når en idyllisk småbygd blir til et mareritt ...

I sitt eget hjemsted skal man føle seg trygg. Trygg nok til å gå turer. Trygg nok til å treffe kjente, og trygg nok til å finne på ting. Men det er ikke alltid slik. På fleste steder, både i byer og bygder, skjer det ting som mobbing, ran, voldtekt, og andre forferdelige ting. Forferdelige ting kan skje med alle. Ingen er immune mot det. Noen blir også utsatt for større fare enn andre.

I Matres bok Kledd naken er høyst aktuell angående voldtekt. Hvor ofte hører vi ikke om voldtekt i nyhetene? Det er ukentlig og ofte hører vi om det flere ganger i løpet av uka. I periodevis hører vi også om serievoldtekt, noe som det var mye av i Oslo rundt 2011/2012. Da hørte man nesten om ikke noe annet.

Levende mareritt
Iselin opplever hennes største mareritt da hun blir voldatt. Å bli voldtatt er mer enn ille nok i seg selv, men enda verre er det vel å bli voldtatt av noen man kjenner. Hun blir voldtatt av en nær venn av familien. Istedet for å anmelde det til politiet, bestemmer hun seg for å holde den sjokkerende hendelsen hemmelig til enhver pris. Hun ser ikke på seg selv eller bygda på samme måte lenger. Alt er forandret. Til og med henne selv. Sakte, men sikkert trekker hun seg fra alt og alle, samtidig som hun later som ingenting. Hun bor sammen med mannen sin Tore, som ofte er borte på grunn av jobben hvor det innebærer mye reising og sammen har de to barn. Hvor lenge kommer hun til å klare å holde på denne grusomme hemmeligheten? Spesielt når voldtektsmannen, som nevnt er en venn av familien som hun ser omtrent daglig, enten hun liker det eller ikke. Samtidig kommer han med små trusler for å vise hvem som har makten. Iselin bor i en bygd i Hardanger der "alle kjenner alle", og hun er livredd for at noen skal få vite hva som har skjedd.

I 2012 debuterte Agnes Lovise Matre med Stryk meg over håret, og Kledd naken er en helt annen bok på mange måter. Kledd naken er om frykt, skam og mistrivsel i aller høyeste grad. Hvordan skal man leve med frykt og skam, og samtidig prøve å gå overens med seg selv og andre uten at noen merker noe? Hele Iselins nye tilværelse blir satt på prøve. Hva om noen finner ut hva som har skjedd? Hva kommer til å skje da? Mens man leser boka oppleves den både som roman og psykologisk thriller. Det er også vanskelig å ikke føle sympati med Iselin. Selv om man ikke har vært i en lignende situasjon selv, så er det "lett" å forestille seg frykten og frustrasjonen hennes. Man føler den samme villrådigheten som henne. Man vil bare at hun skal ha det bra igjen til tross for omstendighetene.

Vonde bøker må også leses
Kledd naken er helst en bok som bør leses istedet for å lese om fordi selv om mye er sagt her, er det ingenting som er avslørt, og av og til må man lese vonde bøker. Selv om dette er en vond bok å komme seg gjennom, er det verdt det, og man må ha en dose realisme. Dette er et bevis på at livet ikke går på skinner, og at det faktisk skjer forferdelige ting her i verden. Det er bekreftet at det kommer en oppfølger, og av den ønsker jeg meg mer snikende uhygge og at den blir enda mer nervepirrende. Det var de to tingene som manglet litt i Kledd naken. Bortsett fra det er Kledd naken en god og realistisk bok.

Følte det på samme måte som deg. Shantaram var fantastisk på alle måter, mens Fjellets skygge ble bare en blek kopi:/

Enig for historien hadde et godt ugangspunkt i seg selv, men den kunne ha blitt gjennomført så mye bedre:/ Jeg fikk dessverre ingen gysninger av den boka:/

Jeg liker krim med overnaturlige elementer. Historien hadde et godt utganspunkt, men syntes det hele ble for forutsigbart og slutten på det ble på en måte komisk:) Så denne boka var ikke helt det store for meg heller:)

Beklager for sent svar. Oppfølgeren heter Metro 2034. Håper du får mersmak av den første. Jeg har oppfølgeren liggende allerede og den skal leses i år. Usikker på når. Det er et spesielt konsept, men samtidig fascinerende:)

Godt valg:) Er spent på hva du synes etter å ha lest den. Håper på en tilbakemelding da;)

Les den. Man trenger ikke å ha hund for å like denne boka, det er nok med å være glad i dyr:)

Hei, jeg har ikke skrevet anmeldelse av den ennå, men jeg ga den terningkast 4. Det er en spesiell dystopi bok, men god og har et lite snev av uhygge. Så jeg skal få med meg oppfølgeren senere i år. Metro 2033 er vel verdt å lese:) Den er litt komplisert i begynnelsen, men det løsner seg etter hvert:) Håper du gir den en sjanse:)

Jeg ga den en firer og mener fremdeles at boka er god. Har ikke hund selv (katt), men det ene tantebarnet mitt er hund (Jack Rusel - Terrier), så vet hvordan det er å ha et bånd til en hund, og katter er ikke så verst de heller da:) Godt at du likte boka:)

Kjenner den følelsen, men det er dessverre ikke ofte det skjer. Savner å lese bøker som hjemsøker lenge etterpå:) Spent på din terningkast etter å ha lest Hunden:)