Bokelskere.no

Nei, det stoppet helt opp, men jeg har ikke gitt helt opp enda. Tenkte å dra den frem igjen etter hvert.

Altfor mye, så jeg er glad jeg ikke har oversikt på det. Men bøker er ikke det verste å bruke pengene sine på.

Hemmeligheter fra historiske epoker er noe for alle!

Like før påske koste jeg meg med en ungdomsroman som egner seg godt for voksne også. Boka jeg mener er Katakombens hemmelighet. Tidligere av Egeland har jeg lest: Åndebrettet, Ragnarok og Skyggelandet. Så jeg visste på forhånd at Egeland er en meget talentfull spenningsforfatter.

Som mange vet så har ungdomsromaner blitt meget populære i de åra og leses av både unge og voksne. Noe som er en god ting, bare folk leser så er jeg fornøyd! Det er også herlig å lese en helnorsk ungdomsroman istedet for alle de amerikanske som blir skrevet av nesten bare kvinnelige forfattere. Ikke noe galt med det, men godt med litt forfriskninger for den målgruppen også.

Katakombens hemmelighet handler om fjortenårige Robert som er med moren sin på en spennende ekspedisjon i Roma, men det er ikke hvilken som helst ekspedisjon det er snakk om. Moren hans har en jobb mange kan misunne. Hun er nemlig arkeolog. Hun graver i møkka for å finne historiske ting. Robert har tillatelse av skolen å være med henne så lenge han skriver en oppgave om det, noe han syns er helt topp! De skal nemlig undersøke en noe ukjent katakombe. I katakomben finner de et mystisk skrin og noen rare symboler. Robert blir spesielt opphengt i et av symbolene og begynner å utforske på egen hånd, noe som kan sette livet hans i fare.

Spenningen i denne boka er vannvittig god. Et genitrekk er at det er med litt bilder også (bilder fra Roberts "mobiltelefon" samt "egne notater" som bidrar til at denne romanen blir mer virkelig. Det føles ut som om man selv er med på denne spennenden oppdagelsesferden. Det gjør hele innholdet mer levende og opplevelsesrik. Man leser ikke historien, men man er selv i den!

Har også virkelig sansen for at historien blir forfalt fra forskjellige perspektiver. Den blir fortalt av Robert, Munkeordenen og Suzy Lee som observerer noe skremmende i verdensrommet. Syns det blir mer engasjerende når det blir fortalt fra forskjellige perspektiver. Det blir ikke så monotont.

Det fine også med denne romanen er at det er en grei måte for ungdom å lære litt historie på gjennom Roberts egne notater. Man lærer noe nytt mens man lar seg underholdne. Det jeg vil trekke ned litt er morens forhold til jobben sin. Robert gjør mange grundige undersøkelser om historiske symboler og diverse på nettet, biblioteket, gjennom å snakke med noen eksperter osv, men når han snakker med moren sin om bakgrunnshistorier angående symboler og slikt som han har funnet ut, vet ikke moren hans noe særlig om det og hun kaller seg for arkeolog? Det får meg til å stusse litt. For min del virket det som om Robert var arkeolog og ikke henne, for til tider visste han og fant ut mer enn det moren gjorde, hun som er utdannet til å være arkeolog. Det blir litt feil på en måte ... men skjønner jo konseptet.

Bortsett fra det er Katakombens hemmelighet uten tvil en spennende og fascinerende bok som garantert er like spennende for gutter og jenter, ungdom og voksne. Skulle ønske det var en oppfølger selv om det ikke er hentydning til det.

Jepp, alltid kjekt med boktips:)

Loop av Koji Suzuki er en japansk grøsser. Den tredje og siste boka i Ring-triologien. Vet ikke om du har hørt om skrekkfilmen The Ring (den er basert på den første boka). Originalfilmen heter Ringu. Det er en bokserie som er vanskelig å forklare. Men det handler om en videokassett. De som ser innholdet på den videokasseten dør i løpet av sju dager hvis de ikke klarer å løse forbannelsen. Det er en veldig surrealsitisk triologi, men jeg likte den:)

Tror det er denne påska jeg har lest aller mest i forhold til tidligere påsker. Hver påske leser jeg De dødes tjern av André Bjerke. Det gjorde jeg også i år. Det har jeg som tradisjon. Har lest den boka hver påske siden ungdomsskolen. Magisk!

Andre bøker jeg fikk lest i påska var Katakombens hemmelighet av Tom Egeland (tror 11 åringen din ville ha likt den også. Det er tross alt en ungdomsbok. Spenningsbok). Og jeg fikk også lest Loop av Koji Suzuki. Bøker som jeg ikke ble ferdig med i påska og som jeg leser fortsatt i er Svarte Mathilda II av Tor Arve Røssland, og Ved elven av John Hart som jeg kommer til å lese ut i en av de nærmeste dagene.

Så alt i alt var det produktiv lesing i påska selv om jeg ikke ble ferdig med alle bøkene:)

Anbefaler også Et skrik i natten av samme forfatter:)

Vandrehistorier. Er de sanne eller er det bare vås?

Elisabeth flytter inn i en leilighet utenfor Bergen sammen med sin mor etter en traumatisk familietragedie. Etter å ha mistet sin bror i en husbrann har familien aldri vært den samme igjen, og hun syns det er trist å flytte fra det som en gang hadde vært og alle vennnene hennes. Dessuten er det noe rart med den nye leiligheten. Hun får en rar fornemmelse av den, men vet ikke riktig hvorfor. Ikke før hun begynner på skolen hvor hun møter sine nye klassekamerater. Hun får vite at det har skjedd et mord i leiligheten hennes for tjue år siden. En jente ble brutalt drept, men politiet fant aldri ut hvem morderen var. Hjemme i leiligheten sammen med moren føler hun seg ikke trygg. Leiligheten er alltid kald og det skjer rare ting på badet. Har det sammenheng med mordet som skjedde for tjue år siden, eller er det andre ting som skaper disse fenomenene som Elisabeth opplever hjemme? Og vil moren hennes noen gang tro henne? Dette må hun finne ut av før hun blir stemplet som sprø.

Barne og ungdomsbøker har virkelig blitt enormt populært den siste tiden og leses av alle aldre. Noe som er gledelig! Det spiller ingen rolle hva man leser, bare man leser, hva som helst, ikke sant? Jeg liker å bevege meg litt i forskjellige målgrupper når det gjelder lesing. Nysgjerrigheten min er stor når det kommer til litteratur og jeg er ganske så altetende. Og nysgjerrigheten er ekstra stor når det gjelder grøssere og spenningsbøker. Derfor bare måtte jeg lese Svarte Mathilda.

Liker godt at boka tar for seg vandrehistorier som er veldig fengslende. Vandrehistorier er en måte å fortelle hverandre historier på og som visstnok skal være sanne. Noe å skremme hverandre med. I denne boka gjelder det en bestemt vandrehistorie som går ut på å si Svarte Mathilda i speilet, sju ganger. Det er et godt utganspunkt i en grøsser for det unge publikum som gjerne vil lese litt mørk litteratur. Historien har et godt driv og det er også litt forfriskende å lese på nynorsk. Hatet nynorsk før i tiden da jeg selv var elev, men da det ble slutt på tvangslesingen innen nynorsk og heller lese det frivillig etter at jeg var ferdig med skolen, gikk det greit. Fikk et mer avslappet forhold til det og det er jeg glad for. Så vær så snill å ikke la dere avskrekke med tanke på at boka er skrevet på nynorsk.

Svarte Mathilda er en bok som byr på en overnaturlig mysterie hvor fortid møter nåtid og en vanlig jente bestemmer seg for å finne ut hvem som terroriserer leiligheten hennes. Det er spennende lesing både for unge og voksne. Det eneste jeg savnet var litt mer dybde i karakterene, men regner med at jeg blir bedre kjent med dem i de neste bøkene.

Siden det nærmer seg påske og aller fleste kanskje har startet påskeferien allerede, passer Svarte Mathilda ypperlig til høytlesing for hele familien. Hva er vel påske uten litt påskegrøss?

Det er helg igjen ... og påskeferie (for noen). Jeg jobber til og med onsdag. Men det gjør meg ingentig. Ikke skal jeg på tur, ikke har jeg hytte, har ingen barn (takk og lov for det) og ingen planer:) Så jeg har ikke noe i mot å jobbe mens mange tar ferie. Men skal i hvert fall slappe av i helga og kose meg med litt lektyre som vanlig. Denne helga skal jeg fortsette med Loop av Koji Suzuki. Og i kveld kommer jeg nok til å lese ut Svarte Mathilda av Tor Arve Røssland siden jeg har bare noen få sider igjen. Kommer muligens til å begynne å lese i Katakombens hemmelighet av Tom Egeland hvis det blir tid til overs:) Og jeg skal selvsagt styre meg langt unna sport denne helga også:)

God helg!:)

Anbefaler det på det varmeste. Ønsker selv å lese flere bøker av Bauer etter denne. Så ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese flere av henne.

Er det noen forskjell på å være død eller levende?

Dette er en bok som det har vært mye blæst om, spesielt blant bokelskere på youtube. Og så nysgjerrig som jeg er, måtte jeg jo lese den selv for å finne ut hvorfor denne boka er så populær. Jeg lar meg ikke rive med av en slik nysgjerrighet hele tiden når det skapes blæst om en bok, men det var noe med denne boka som skilte seg ut fra de andre ungdomsbøkene. Det er ikke ofte jeg leser zombiebøker, så jeg tenkte, hvorfor ikke? Jeg har lest litt zombiebøker for voksne, men ikke for ungdom og en gang må jo være den første ....

Uansett, Warm bodies handler om en noe forvirret tenåringsgutt. Han husker ikke navnet sitt, men tror det er noe på R, og kaller seg dermed bare R. Han husker heller ikke noe fra livet sitt. Da han var levende. Nå er han en zombie. Han føler ikke, har ikke puls og har heller ikke hukommelse. Verden er i ferd med å gå under mens de levende døde tar over (zombiene). Men da han en dag møter en høyst levende jente som fremdeles er menneske i denne dystre verden, merker han nye sider med seg selv. Han begynner å føle seg levende på en ny og sær måte. En følelse han har nesten helt glemt.

Warm bodies er på mange måter en meget spesiell bok. Innholdet er humoristisk sett mørkt og dystert (min form for humor), men likevel klarte jeg ikke helt å henge med hele tiden. Ikke bare på grunn av humoren, men hverken humoren, karakterene eller settingen klarte helt å holde på interessen min hele tiden. Det er så og si en meget tynn bok, men jeg brukte en god del dager på å fullføre lektyren fordi det ble mye av og på lesing. Grunnen var at boka fenget meg ikke på den måten jeg håpet den ville gjøre. Jeg har ikke noe i mot zombier. Jeg har lest noen zombiebøker og sett en del zombiefilmer, men aldri vært noen fan av den sjangeren. Jeg vet ikke hvorfor, men man kan ikke være begeistret for alt.

Jeg likte karakteren R svært godt. Han virket for meg sær og rar på sin sjarmerende måte. Jeg likte måten han betraktet seg selv og verden på. På sin egen lunefulle måte. Boka ville ha vært så mye bedre hvis det ikke hadde inneholdt romanse. Jeg er lei av at nesten hver eneste ungdomsbok innenfor den overnaturlige sjangeren, må inneholde romanse. Det er så jævlig oppbrukt. Dessuten oppfattet jeg jenta han blir forelsket i, Julie, som sytete og masete. Jeg ble svært lei av å lese om henne i lengden. Jeg syns heller ikke at forfatteren gjorde zombiene om til "ordentlige zombier", slik vi er vante til å se og lese om. Jeg vet poenget med R og forandringene hans, men syns også de andre zombiene var lite troverdige. Savnet at de var litt mer uberegnelige og voldelige. Ustoppelige, slik jeg er vant til å lese og se om når det gjelder zombier både i litteratur og på film.

Alt i alt var Warm bodies grei nok lesing, men ikke noe mer enn det. Den var småhumoristisk og lunefull, men likevel var det noe som manglet. Jeg savnet litt mer spenst og driv. Hadde veldig høye forventninger til denne boka, og det kan ødelegge så mye. Sånn er det med alt annet også. Boka er nok en perle når det treffer det rette publikummet.

Selv om jeg skriver lange anmeldelser så røper jeg aldri hva som skjer i en bok. I hvert fall ikke noe konkret. Vil jo ikke ødelegge gleden for andre som vil lese samme bøker som jeg:)

Jeg leste den på engelsk og syntes den var fortreffelig. Jeg likte godt at den var saktegående og syntes det var både fint og spesielt at det ble fortalt fra et barns perspektiv. Det gjorde hele historien mer sårbart. Foreslår at du leser den på engelsk hvis du ikke har gjort det. Det er en god stund siden jeg leste boka, men den sitter i meg ennå. Og det er ikke ofte at krim/psykologiske thrillere rører meg/setter sine spor.

Sms - språk = latskap:)

Sms - språk burde være bannlyst!

Slå deg løs. Coben kan virkelig å skrive thrillere. Kjenner selv at jeg snart må lese bøker av ham igjen. Tok meg en liten pause da det ble litt mange Coben - bøker på en gang, men nå er det snart på tide igjen.

Hold tett er en svært bra thriller. Anbefaler gjerne the woods, eller I den skogen som tittelen er på norsk av samme forfatter. Coben skriver drivende thrillere!

Lenge siden jeg har lest Lee Child om tøffe Jack Reacher:)

Hver sin smak og behag, vet du. Det er det som er så flott med bøker og alt mulig annet:)

Har ikke lest så fryktelig mye denne uken. Jeg har lest litt hver dag, men leseprosessen har gått fryktelig tregt og håper det blir en forandring på det nå i helga. Skal lese videre i Warm Bodies av Isaac Marion (har ikke mange sidene igjen, og boka er ikke såååå bra som mange skal ha det til, så er dessverre litt småskuffet), og kommer til å fortsette å lese i Loop av Koji Suzuki. Og sportsunderholdningen på tv kommer jeg til å holde meg langt unna i denne helga også.

God helg!:)