Bokelskere.no

Glede

Kunne jeg bare skaffe litt glede,
Så ble også jeg glad.
Kunne jeg gi noen et smil,
Så ble der straks flere.

Gleden kommer innenfra.
Det ytre er bare et skall vi skal bo i,
Så lenge det varer.

Kjenn etter om gleden er på plass,
Om du har overskudd til å gi.
Da får du dobbelt igjen.

Av ordet kom skapelsen,
Og ordet skaper dine tanker,
Dine bilder lyser tilhørighet.
Og du er med i rommet,
I åndedrettet,
I gjenfødelse

Ukjent

hehe ja, jeg vil si det flommer over av nye/"nygamle bøker". Å velge er særdeles vanskelig av de bøkene man man oppdager selv. Her inne på Bokelskere dukker det stadig opp bøker man ikke har fått med seg på nettet for øvrig. Trenger ikke gå lengre enn denne tråden og eldre "lesehelg" tråder.

Genialt skrevet, spennende og en smule ettertenksomt fra Jo Nesbø denne gangen

Ønsker dere alle Ett Godt Nytt År. Ja, nå skriver vi inn 2025. For hundre år siden var ikke det så mange utgivelser av bøker som vi våre dager. Forfattere måtte holde seg innfor en viss grense når det gjaldt skildringene i bøker.

Norges litteraturhistorie:
Mellom 1900 og 1940 levde romantiske og realistiske impulser side om side, og et større modernistisk gjennombrudd kan man ikke snakke om før etter andre verdenskrig. Mellomkrigstidens store romanforfattere – Knut Hamsun, Sigrid Undset, Cora Sandel og Olav Duun – var primært psykologiske og sosiale realister. Poeten Olaf Bull skrev med rim og rytme, men diktene er ofte moderne i tone og tematikk. Kristofer Uppdal er den som i sin lyrikk hentet mest inspirasjon fra tysk ekspresjonisme. I 1933 debuterte Rolf Jacobsen, en av etterkrigstidens sentrale lyriske modernister.

Etter krigen var grunnen også i Norge beredt for modernismens kaotiske og angstfylte livsfølelse og formelle eksperimenter. Man visste ikke lenger hva man kunne vente av et dikt eller en roman. Romanpersoner ble mindre sammenhengende, romanintriger mindre viktige, og lyrikken var ikke lenger vakker, melodisk og inderlig. Tarjei Vesaas, Johan Borgen og Aksel Sandemose ble pionerer på prosaens område, og Rolf Jacobsen, Olav H. Hauge, Paal Brekke og Gunvor Hofmo på poesiens. En mer lekende og upretensiøs modernisme – ofte i dialog med populærkulturens sjablonger – kom til etter 1965. Jan Erik Vold var en representativ stemme, både som lyriker og kritiker.

På 1950-tallet ble forfatter anmeldt for utuktig skildringer i en bok. Tenk det! I våre dager er der forsåvidt ingen restrasjon - men dersom folk ikke liker skildringer / beskrivelser i en bok så er det dårlig butikk for forlag & forfattere.

Litteraturåret 1925 (en oversikt over utgivelser, hendelser, prisvinnere og personer med tilknytning til litteratur i 1925.)

Nå hvilken bok har jeg tenkt å begynne på? For meg er det et luksus (fra latin luxus) problem. Bøkene som ligger tilfeldig fremme er av Margie Orford (Blodroser, Pappas-folk,Til faste tider). Så jeg lar tilfeldigheten bestemme.

Godt nytt år!
Jeg leste/hørte færre bøker enn året før pga av øyetrøbbel, men har sett desto fler (til dels) kjedelige serier.

For tiden fordyper jeg meg i Bente Imerslunds bok om finske folkegrupper. Jeg tror interessen startet med Britt Karin Larsens serie om folk på Finnskogen, deretter har bøkene til Mikael Niemi og andre gjort meg mer nysgjerrig. Nå venter jeg på del 2 av Ingeborg Arvolas Sanger fra Ishavet, Vestersand som forteller om kvener (og samer og nordmenn) i Finnmark.

Lydboken er Skygger av Sara Strömberg. Hun legger handlingen lenger sør (i Åre-traktene), men det er kaldt, snø og øde skogsveier og det trives jeg med nå. Godt skrevet krim! Jeg er glad for at jeg har del 2 i serien klar.

Snøsong

det å sitja og sjå på eit fjell
gjer meg godt
hjartet blir roleg
og snøen på eit fjell
lyfter andletet mitt mot ein stad
inne i den skimrande snøen
og snøen
i lyset
seier meg
det er deg det gjeld
og då trur eg
at det finst ein stad
som også eg skal finna
der vinden snakkar lågt
og der kjærleik andar
i si lyse stille
av himmel og av jord
og er ein stad for kvile
i ei sky som driv forbi

Jon Fosse, «Snøsong» - diktsamlingen Stein til stein / 2013 & Dikt i samling / 2021

Tusen takk for inspirasjon til å lese denne boken, Bjørg, så klok og reflekterende. Håper at ikke bare gamle, men også unge vil lese den.

Det er et betalt intervjue. En vegg jeg ikke kommer forbi

John Ajvide Lindqvist har vært blant mine favoritter siden debuten med «La den rette komme inn». Imponert over at han har klart å gå fra sin egen sjanger til krim uten problem. Og historien bak «Rommet i jorden» – som er bok nummer 2 i en planlagt triologi – er spennende i seg selv. Om du ikke kjenner den, så har VG et ok intervju:
https://www.vg.no/rampelys/i/XbpBzr/det-forkastede-millennium-manuset-dette-er-min-revansj

Fin bok å bygge opp engasjementet for sunnere vaner med

Dette ble for søtt for meg

Litt skummel men langt fra spennende fra Paula Hawkins denne gangen

Tror du må gå inn på boksiden og klikke på "Last opp et omslagsbilde". Vanligvis pleier innlagt bilde når en eller to eiere vises for alle som er inne på bokens side

Jeg sjekket boken og intet bilde/image av boken viste, men så at du hadde lagt til bilde. Bare to eier boken & ingen bilde vises for andre som ikke eier boken. Slikt har jeg ikke vært borti før.

Nok om det. Boken er dansk og jeg lurer på om det er kommet opp mer informasjon som ikke står i de norske biografiene? Har flere biografier selv. Sigrid Undset er en interessant person.

Bruk Windows Paint. Skjønner at du ikke har brukt Paint før, så jeg har gjort det for deg. Det handler bare om å bli vant til hvordan bruke produktet.

OBS! Noen har allerede gjort det. Leste ikke neste meldingen i tråden. Beklager

Disse bøkene har jeg av Bart D. Ehrman så langt:

• Can we trust the Bible on the historical Jesus? by Bart D. Ehrman
• Jesus, interrupted : revealing the hidden contradictions in the Bible (and why we don't know about them) by Bart D. Ehrman
• Christianities : the battles for scripture and the faiths we never knew by Bart D. Ehrman
• Lost scriptures : books that did not make it into the New Testament by Bart D. Ehrman
• Misquoting Jesus : the story behind who changed the Bible and why by Bart D. Ehrman

pluss
- Judas evangeliet: det fullstendige tapte evangelium by Elaine Pagels Lost / Bart D. Ehrman

Dette er en veldig interessant person. Det han skriver får meg til å reflektere over mye. Liker hans måte å skrive på, ikke noe dill-dall der i gården.

Bart D. Ehrman's blog,

Bart D. Ehrman er James A. Gray Distinguished Professor ved University of North Carolina i Chapel Hill. Han kom til UNC i 1988, etter fire års undervisning ved Rutgers University. At UNC har han fungert som både direktør for Graduate Studies og styreleder for Institutt for Religiøse studier.

Utdannet ved Wheaton College (Illinois), Bart mottok både sin Masters of Divinity og PhD fra Princeton Theological Seminary, hvor doktorgradsavhandlingen hans fra 1985 ble tildelt magna cum laude. Siden den gang har han publisert mye innen Det nye testamente og tidlig kristendom, etter å ha skrevet eller redigert tjueseks bøker, en rekke vitenskapelige artikler og dusinvis av bokanmeldelser.

Blant hans siste bøker er gresk- Engelsk utgave av Apostolic Fathers for Loeb Classical Library (Harvard University Press), en vitenskapelig monografi om bruken av litterær forfalskning i tidlig kristendom (Oxford University Press), og fire New York Times bestselgere: Misquoting Jesus (en oversikt over endringene som finnes i de overlevende kopiene av Det nye testamente og av de skriftlærde som produserte dem), Guds problem (en vurdering av de bibelske synene på lidelse), Jesus Interrupted (en beretning om vitenskapelige syn på Det nye testamente), og Forged (en studie av bøkene i Det nye testamente som faktisk ikke ble skrevet av deres påståtte forfattere) Bøkene hans er oversatt til tjuesju språk

Blant hans felt av vitenskapelig ekspertise er den historiske Jesus, de tidlige kristne apokryfene, de apostoliske fedrene, og manuskripttradisjonen til New Testament.

Bart har fungert som president for Sørøst-regionen i Society of Biblical Literature, leder av New Testament tekstkritikkseksjonen i Society, bokanmeldelsesredaktør for Journal of Biblical Literature, og redaktør for monografiserien. The New Testament in the Greek Fathers (Scholars Press). Han fungerer for tiden som medredaktør av serien New Testament Tools, Studies, and Documents (EJ Brill), medsjefredaktør for tidsskriftet Vigiliae Christianae, og i flere andre redaksjoner for tidsskrifter og monografier på feltet.

Bart foreleser mye over hele landet. Vinner av en rekke universitetspriser og stipender, han er mottaker av 2009 J. W. Pope “Spirit of Inquiry”' Teaching Award, 1993 UNC Undergraduate Student Teaching Award, 1994 Phillip og Ruth Hettleman Prize for Artistic and Scholarly Achievement, og Bowman og Gordon Gray Award for fremragende undervisning.

Lost Christianities, blog

Om sionismen, dens fremvekst og fremtid

Noen ganger kan det være godt å løfte blikket fra dagens situasjon og se en sak i et historisk perspektiv. Det er det Peder Martin Lysestøl gjør i denne boken. Han tar for seg sionismen, den ideologien hele statsdannelsen av Israel hviler på, fra sin begynnelse på 1800-tallet og til i dag (senhøstes 2024).

Grunntanken i sionismen er at jødene utgjør et eget folk (en egen rase) og følgelig har krav på en egen stat. Et sted der «de alltid forfulgte jødene» kan føle seg trygge. Lysestøl skriver: «Sionistene mener at jødene ble et eget folk for om lag 3000 år siden og at etterkommere av dette folket nå har rett på Palestina». (side 57). Sionistene bruker «bibelen som historiebok» og erstatter navnet Palestina med Eretz Israel (landet Israel) (side 60).

Lysestøl går grundig til verks for å avdekke sionismens vesen. Han starter med en gjennomgang av jødeforfølgelsene i Polen, Russland og vesteuropeiske land, som la et grunnlag for denne ideologien. Videre får vi et innblikk i flere ulike retninger innenfor sionismen, fra de mer liberale til dagens ekstremvariant. Vi får en analyse av hvordan den mest ekstreme varianten kunne bli den rådende. Theodor Herzl, sionismen grunnlegger, ville ifølge Lysestøl ikke ha «kjent seg igjen i den nåværende apartheidstaten Israel». (side 39)

Denne boken er spekket med fakta og politiske analyser (ca. 300 kildehenvisninger). Den plasserer opprettelsen av staten Israel i 1948 i Storbritannias koloniseringshistorie, og tar for seg støtten fra USA og andre demokratiske stater. Norges rolle i delingen av Palestina og etableringen av Israel blir belyst. FNs første generalsekretær, Trygve Lie (Ap) spilte en sentral rolle i forhandlingene. «Det var liten tvil om at Trygve Lie ville gå inn for en prosedyre som tjente sionistenes og amerikanernes interesser.» skriver Lysestøl (side 123). Men kanskje det mest rystende er hvordan sionistene, ifølge forfatteren, bruker antisemittismen og Holocaust for å tjene sin sak.

Dette er en viktig bok, en bok som kan bidra til et mer opplyst syn på sionismen. Boken utkom høsten 2024 - mens Israel er inne i sitt andre år med brutal nedslakting av palestinere på Gazastripen og en voldelig offensiv på Vestbredden.

Lysestøl har hatt et sterkt og personlig engasjement for det palestinske folket siden 1960-årene. Når han nå tar for seg sionismens rolle, gir det en bakgrunn for å forstå palestinernes sak. Og ikke minst hvor umulig det sionistiske prosjektet i det lange løp er. Én stat med eksklusive rettigheter for én bestemt gruppe mennesker på bekostning av en allerede eksisterende befolkning, palestinerne. Lysestøl oppsummerer den økende kritikken Israel nå møter blant sine tidligere venner og allierte, og også blant jøder. Ifølge Lysestøl er det umulig å finne en fredelig og rettferdig løsning for palestinerne uten å ta et oppgjør med sionismen. Dette oppfatter jeg er bokens hovedanliggende.