François-Marie Arouet, som skrev under pseudonymet Voltaire, ble født i 1694 i en parisisk borgerlig familie. Utdannet av jesuitter var han en utmerket elev, men ble raskt rasende over dogmer. (Voltaire trodde fremfor alt på fornuftens effektivitet. Han mente sosial fremgang kunne oppnås gjennom fornuft og at ingen autoritet—religiøs eller politisk eller på annen måte— burde være immun mot å bli utfordre av fornuft. Han understreket i sitt arbeid viktigheten av toleranse, spesielt religiøs toleranse.) En tidlig rift med faren som ønsket at han skulle studere jus, førte til "lampoons " (en skarp, ofte virulent satire rettet mot et individ eller en institusjon) på ledende notabiliteter og ble to ganger fengslet i Bastillen.
I midten av trettiårene utløste hans litterære aktiviteter et fire år langt eksil i England hvor han mottokros fra Swift og Pope for sine politiske traktater. Hans publisering, tre år senere i Frankrike, av Lettres philosophiques sur les Anglais (1733)—et angrep på den franske kirken og State— tvang ham til å flykte igjen. I tjue år bodde Voltaire hovedsakelig borte fra Paris. I denne, hans mest produktive periode, skrev han slike satiriske historier som “Zadig” (1747) og “Candide” (1759). Hans alderdom i Ferney, utenfor Genève, ble hans liv fylt med glede og håp av hans adopterte datter, “Belle et Bonne,” og preget av hans forbønn på vegne av ofre for politisk urettferdighet. Skarpvittig og mager i sin hvite parykk, utålmodig med alle passende ritualer, døde han i Paris i 1778—, den fremste franske forfatteren på sin tid.
I løpet av store deler av livet hans gjorde Voltaires skuespill og vers ham til en populær person for samfunnet, men hans underliggende kritikk forkledd med vidd og engasjement for fornuft fikk ham også i trøbbel. Fengslet to ganger og til slutt forvist av kongen, var han en frittalende kritiker av religiøs intoleranse og forfølgelse. Hans personlige liv var like fargerikt som hans intellektuelle. Voltaire giftet seg aldri, men hadde langvarige affærer med to kvinner: Emilie, som døde etter å ha født barnet til en annen elsker, og niesen hans, Marie-Louise, som han tilbrakte sine siste tjuefem år med. Med sine fortellinger om illegitimitet, fengsel, stjernestatus, eksil, kjærlighetsforhold og utrettelige kamper mot kritikere, Church og King, bringer Roger Pearsons strålende biografi Voltaire levende til live.
I The Secrets of Alchemy, Lawrence M. Principe, en av verdens ledende autoriteter på emnet, bringer alkymi ut av skyggene og gjenoppretter den til sin viktige plass i menneskets historie og kultur. Ved å kartlegge hva alkymi var og hvordan den begynte, utviklet og overlappet med en rekke ideer og sysler, belyser Principe praksisen. Han skildrer alkymiens plass levende under dens storhetstid i det tidlige moderne Europa, og utforsker deretter hvordan alkymien har passet inn i bredere syn på kosmos og menneskeheten, og berører dens varige plass innen litteratur, kunst, teater og religion, så vel som dens nylige aksept som et seriøst studieemne for vitenskapshistorikere. I tillegg introduserer han leseren for noen av de mest fascinerende alkymistene, som Zosimos og Basil Valentine, hvis liv påpeker alkymiens lange regjeringstid fra det tredje århundre og frem til i dag. Gjennom sin utforskning av alkymister og deres tid, samler Principe sammen tett bevoktede ledetråder fra obskure og fragmenterte tekster for å avsløre alkymiens hemmeligheter, og - mest spennende for spirende alkymister - bruker dem til å gjenskape mange av de mest kjente oppskriftene i laboratoriet hans, inkludert de for "glass of antimony" og "philosophers' tree." Denne unike tilnærmingen bringer leseren nærmere det faktiske arbeidet med alkymi enn noen annen bok.
Sir Isaac Newton etterlot etter sin død en stor samling artikler om alkymi, for det meste med sin egen håndskrift; viktigheten av denne arven har vært diskutert siden den gang. Da den først dukket opp, stimulerte professor Dobbs detaljerte analyse av grunnlaget for Newtons alkymistiske sysler interessen for emnet ytterligere ved å fastslå viktigheten av alkymi i Newtons tankegang. Denne boken legger grunnlaget for Newtons alkymi i deres historiske kontekst i Restoration England. Det er vist at alkymistiske tankemåter og spesielt de av nyplatonisk art, var ganske sterke hos mange av dem som ga dynamikken for den vitenskapelige revolusjonen på det syttende århundre, og at disse tankemåtene hadde viktige forhold til generelle bevegelser for reformer i samme periode: reform av religion, filosofi, læring, samfunn og av mennesket selv. Newtons alkymi blir dermed sett på som en kritisk kobling mellom renessansehermetikk og den rasjonelle kjemien og mekanikken i det attende århundre.
Interessant perspektiv om Svalbard som er og blir et fascinerende sted.
Imponerende kunnskap
Er det noen som kjenner Svalbard godt, er det journalist Birger Amundsen. Han har tidligere skrevet bøker om Svalbard, blant annet Førti år alene på Svalbard. I anmeldelser liker jeg å fortelle litt om hva boka er om, men siden dette er sakprosa og historie, har jeg ikke tenkt å måle "kunnskapene" mine om Svalbard med Amundsen. Derfor blir det en noe kortere anmeldelse enn til vanlig.
Spillet om Svalbard kan kanskje ved første øyekast virke noe tørr og saklig, delvis er den det også, men den har også noen thrillerpartier. Det er mye om politikk, og om at mange viste stor interesse for Svalbard, blant annet Russland og datidens Sovjetunionen. Amundsen skriver også om hvor strengt det var på Svalbard etter krigen og at mye var mistenksomt. Det er til og med hemmelighetsskremmerier som er strengt hemmelig den dag i dag. Det skrives også om KGB- agenter, CIA og avhoppere. Han møter blant annet avhopperen Galina som han blir god venn med. Han beholder kontakten med henne og datteren hennes oppgjennom årene, og besøker dem ofte. Mot slutten er det en stor del om Ukraina og turbulentene der, siden det er der Galina bor, og Birger holder øye med hvordan hun og datteren klarer seg i den urolige tiden.
Innholdet kunne ha vært mer begrenset
Amundsen vet godt hva han skriver om og kunnskapene hans er imponerende. Til tross for at det meste av boka var interessant og man lærte mye nytt, var kanskje fortellerstemmen en smule monoton. Skjønner at dette er sakprosa, men språket ble vel leksikonaktig. Selv om det som skjer i Ukraina er leit, syntes jeg at den delen kanskje kunne ha vært i en bok for seg selv som en en oppfølger eller noe. Det tok vel mye plass og det føltes litt som man leste to bøker i en, men skjønner verdien i et vennskap.
Selv om språket kunne til tider være noe tung, var det en bok der man hele tiden lærte noe, og Svalbard fascinasjonen har ikke bleknet.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse
Kirsten Lund som svar til Steinar Sæther :
17:08, 19. juni 2024* Diskusjon: Lesehelgen 14-16 juni 2024
Takk for tips ang. krim, har ikke lest noe av Engmann. Bestilt hos Adlibris og får de snart i posten.
PS! har du lest bøker av ham utover serien - Vanessa Frank? Ser på Librarything at han har utgitt flere bøker, men de er ikke listet under ovenfornevnte serie. Så jeg undrer meg på om de andre bøkene er frittstående eller i en ny serie. Elsker krim der er der ikke noe dikkedarer - "who's done it"
alle med hjertet i boka, for et herlig uttrykk, må innrømme at jeg aldri har hørt det før, det slo meg her og nå om det kanskje er ditt?
Fin men tam historie
Plukket fra Klassekampen 4. okt. 2023:
Fosses år? Jon Fosse har lenge vært en heit kandidat til å vinne nobelprisen i litteratur. Men i år kan han få tøff konkurranse av både australske, rumenske og amerikanske forfattere, tror redaktører og kritikere Klassekampen har snakket med.
Jon Fosse, Anne Carson, Dag Solstad og Don DeLillo.
En slik liste du ønsker å se finnes ikke. Nobelkomiteen holder den hemmelig. Det er da eksperter kommer med en gjetning/liste over mulige kandidater.
Romanforfatteren Haruki Murakami har vært på listen over mulige som kan motta Nobelpris i litteratur i godt over et tiår. Jon Fosse var også på en slik liste i flere tiår inntil han fikk prisen
Bok nummer fem i Harinder Singh serien, og kanskje den roligste?
En meget kjent advokat blir skutt og drept utendørs, og et annet lik blir funnet ikke langt unna. Et mulig øyevitne som gjerningspersonen ville kvitte seg med? Men er alltid et åsted som det ser ut som, eller kan det ligge noe mer bak?
Samtidig er Harinder Singh bekymret over sin niese Amandeep som har vært som forduftet de siste årene etter en hendelse. Da foreldrene hennes får tilsendt en eske med hennes eiendeler, frykter de det verste. Er hun død eller er det en advarsel om noe?
Rolig hverdagskrim
Bøkene om Harinder Singh byr kanskje ikke på de mest actionfylte handlingene krimsjangeren kan by på, men heller mer saklig og realistisk krim, som kanskje kunne ha skjedd i virkeligheten? Harinder Singh er også en stødig fyr som både går egne veier og som har sansen for å være rettferdig. Liker også forholdet mellom Harinder og Amandeep. De har et spesielt bånd, selv om de av og til er skeptisk på hverandre, og det med god grunn. Med alt Amandeep har opplevd i det siste, vet man ikke alltid hva hun er i stand til. Næss føyer også til fin humor i bøkene sine.
Spesielt og fascienerende bånd
Personlig likte jeg å lese om båndet mellom Amandeep og Harinder. Hvor langt er de villige til å gå for å redde hverandre, eller er en av dem mer egoistisk enn den andre? Man blir aldri helt sikker, og syntes det var mer spennende å lese om dem enn selve saken. Lignende saker har man stort sett lest i andre krimbøker allerede.
For min del som foretrekker mer hardbarket, brutal og mørkere krim, ble dette for hverdagslig og rolig. Kapitlene er korte og lettleste, og det var stadig noe som skjedde, men ble aldri helt revet med. Men kommer nok til å lese neste bok, da jeg har sansen for Harinder Singh. Liker det når etterforskere består av flere lag.
Fra min blogg: I Bokhylla
Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse
Kirsten Lund som svar til Readninggirl30 :
19:05, 15. juni 2024* Diskusjon: Lesehelgen 14-16 juni 2024
Ja nå er vi i slutten av nok en uke. Nå har jeg tenkt å ta for meg "Yrke forfatter
av Haruki Murakami " :
Hvordan skaper Haruki Murakami magi? I Yrke forfatter trer den personlige Murakami frem og forteller om sin vei inn i diktningen og hvordan han klarte å utvikle et skjønnlitterært forfatterskap som har blitt et av verdens mest anerkjente. Her kan du blant annet lese om da Murakami besøkte Oslo i 2010 og hans arbeid med å oversette Dag Solstad til japansk.
Ellers så har jeg bestilt 3 bøker av Geir Uthaug på Facebook, evt. på hans nettside.
Leste at han hadde fått beskjed av forlaget at "Romantikkens univers : kunsten, naturen, mennesket (2017)" ville bli makulert. Det var da jeg kontaktet Geir Uthaug (FB venn) og bestilte :
Romantikkens univers : kunsten, naturen, mennesket (2017)
Den kosmiske smie : William Blake: liv, diktning, verdensbilde
På vei mot form : Jørleif Uthaug - et portrett (Geir Uthaugs far)
Fikk nettopp tak i "Lungeflyteprøven - forsvar for en ung kvinne som var mistenkt for spedbarnsdrap av Tore Renberg" til redusert pris på Norli.
Ellers er det norske visesang/pop på Spotify som fyller rommet
Quentin er en ensom ulv, og helt klart psykisk ustabil. Når han slutter å ta medisinene sine, hjelper det ikke på. Han er besatt av å lage en zombie som kan elske ham og gjøre alt han ber om uten spørsmål. Quentin leser seg opp på anatomi og finner en artikkel om lobotomi, og jakten på den perfekte zombiekandidaten starter. Det bør helst være en som ikke blir savnet. Utenlandske studenter, for eksempel...
Rått språk det tar noe tid å komme inn i. Det er definitivt ikke Oates normale, raffinerte språk, men Quentins. Ikke noe for alle, men jeg lot meg rive med.
Umberto Eco, som eide 50 000 bøker, hadde dette å si om hjemmebibliotek:
"Det er tåpelig å tro at man må lese alle bøkene man kjøper, da det er tåpelig å kritisere de som kjøper flere bøker enn de noen gang vil kunne lese." Det vil være som å si at man skal bruke alle bestikkene eller glassene eller skrutrekkere eller borbitene man har kjøpt før man kjøper nye.
"Det er ting i livet som vi alltid må ha rikelig med forsyninger, selv om vi bare vil bruke en liten del.
"Hvis vi for eksempel anser bøker som medisin, forstår vi at det er godt å ha mange hjemme fremfor noen få: når du vil føle deg bedre, da går du til 'medisinskapet' og velger bok. Ikke tilfeldig, men riktig bok for det øyeblikket. Derfor bør du alltid ha et ernæringsvalg!
"De som bare kjøper én bok, leser kun den ene og blir kvitt den. De bruker rett og slett forbrukermentaliteten på bøker, det vil si at de anser dem som et forbrukerprodukt, en god. De som elsker bøker vet at en bok er alt annet enn en råvare. "
For mitt vedkommende er det langt fram å eie så mange bøker. Å vite at man har de bøkene man har i hyllene og kan velge hvilke man vil lese ut fra humøret man er i akkurat i det øyeblikket. Uten lesepress.
Dette er en slags lukket rom mysterium. Folk dør i hopetall på en øy som sies å være forbannet. Flere tiår tidligere var det en skole for uskikkelig barn der, flere år etter det, ble en jente drept på skoletur, og i nåtid er en mengde mennesker samlet for å nyte overnattingsstedets luksus.
En nevrotisk politikvinne blir satt til å løse mordene.
Premisset er bra, men synes gjennomføringsevnen er heller laber. Jeg fikk ikke tak i den engelske utgaven, så håper at det er oversettelsen som er dårlig og at originalen er bedre skrevet. Det er blødmer og klisjeer i fritt fall, og unødig mange beskrivelser som ødelegger flyten. Konfrontasjonen mot slutten var nok ment å være spennende, men for min del ville jeg bare bli ferdig.
Språket/oversettelsen ødela leseropplevelsen for min del. Bryr du deg ikke om det, vil du sikkert like denne bedre enn meg.
Portnoy er jøde, og besatt av tanken på sex, og det fra veldig tidlig alder, noe han delvis beskylder moren for. Synes historien er veldig ujevn, og den engasjerer mest når hovedpersonene tenker tilbake på barndommen og morens urealistiske formaninger, som er både humoristisk, sjokkerende og avskyelig.
Bokas hovedperson har levd i over 400 år, noe som gir leseren leksjoner i historie, filosofiske betraktninger, hverdagslige problemer og selvsagt vanskelig kjærlighet.
Godt skrevet, medrivende, og uhyre interessant.
Fryktet en kvalitetsdupp når Lee Child trakk inn lilebroren Andrew som medforfatter, men denne bok a holder samme bra spenningsnivå som de foregående.
Sist sett
