Bokelskere.no

Hva med Forbrytelse og straff - jeg har alltid synes den handler mye om forsoning. Og Persuasion av Jane Austen er vel også en historie om forsoning. Synes nå jeg, da! Interessant tema, Fred. Lykke til :D

Ikke alt går etter planen...

En eller annen gang i livet har vel alle opplevd å ha en lærer som man absolutt ikke liker. Jeg personlig har hatt det. Jeg ble til og med mobbet av en lærer. Husker et år på videregående jeg virkelig hatet en lærer itenst og jeg var ikke den eneste, heldigvis. I hans fravær kalte vi ham Hitler (kanskje litt drygt, men det var virkelig en fyr som var ufordragelig på mange måter, og var av den gammeldagsesorten. Var vel en mann i femti/sekstiårene som var fryktelig opptatt av disiplin, og alt skulle vi lære helst med en gang. Hadde han i norsk og tysk). Jeg vet ikke hvorfor, men han var spesielt ute etter meg. Sikkert fordi jeg var fryktelig sjenert og snakket nesten aldri i timene. Ofte følte jeg at han på en måte gjorde narr av meg hvis jeg ikke svarte rett, stammet litt fordi jeg ble så usikker osv ... Og jeg vet godt forskjell på ironisme, sarkasme, kynisme og mobbing. At en lærer mobber elever er litt vel drygt, syns jeg. Fikk vite av en gammel klassekamerat for noen år siden at den læreren fikk sparken noen år etter at vi var ferdige på videregående fordi en jente følte seg mobbet av ham og tok det opp med skolen. Tror det var noen flere som følte seg litt utsatt også. Skulle ønske jeg var den jenta som tok det opp med skolen, men jeg lot det være. På den tiden hadde jeg null guts og var sikker på at hvis jeg tok det opp med skolen, så ville det bare bli mye verre. Men trøsten er at det var ikke noe jeg bare innbilte meg. At han var sånn som han var. Så istedet for å ta det opp med skolen så beit jeg meg i det et helt år. Husker hvor mye jeg grudde meg til de timene, så jeg er glad for at jeg ble ferdig med det året og skiftet videregående året etter.

Boka Killing Mr Griffin handler nettopp om dette. Om en lærer som terroriserer elevene sine og gjør som han gjør for at de skal yte sitt beste. Men enkelte av disse elevene tar det ille opp, og bestemmer seg for å gjøre noe med det. En vennegjeng får nok av Griffins strenghet og kvasshet, at de planlegger en hevn som skal få ham til å kjøle seg ned. Men kommmer det til å funke?

Jeg har aldri lest noe av Lois Duncan før, og jeg skjønner ikke hvorfor, for den dama er virkelig god til å skrive både om personer og miljø. Det er som å være i boka, man ser hvordan karakterene ser ut og det føles ut som om man kjenner dem. Hun beskriver også om tillit blant karakterene, svik og hysteri meget godt. Situasjonen denne vennegjengen er i er så intens at stresset og oppstemtheten de føler er til å ta og føle på.

Det er også en underlig vennegjeng det er snakk om. De er av rake motsetninger. Mark er den såkalte lederen. Han er rasjonell, den kule og meget løsningsorientert. Det er ham de går til hvis det skulle være noe. Dave er kanskje Marks mest fortrolige. Han er også poulær på skolen, men hjemme er alt så mye annerledes. Han har mye ansvar som mange på skolen ikke vet om. Betsy er også en del av gjengen. Hun er en av skolens vakreste, i alle fall tror hun det selv og er vant til å få det som hun vil. Meget bortskjemt og kan lett bli betraktet som typisk bitch av andre. Det siste leddet i gjengen er Jeff. Han ble jeg aldri klok på. Det virker ikke helt som han selv vet hvem han er eller hvor han hører til. Det virket som om han bare var en del av gjengen. Disse ungdommene er så grusomme at de til og med knytter et såkalt vennskap til klassens nerd, Susan. De trenger en som er skikkelig uskyldig til å være med og fullføre det ondskapsfulle oppdraget de planlegger.

Det mest interessante med denne boka er ikke selve hevnen, men hvordan denne vennegjengen påvirker hverandre. Det er helt klart at det er Mark som har den største innflytelsen og det er svært fascinerende hvor stor tillit de andre har til ham. De klarer ikke å se gjennom ham, hvordan han egentlig er selv om de tilbringer hver dag sammen med ham. Han er utspekulert og kald, men de andre ser det bare ikke. Og et genitrekk Duncan har gjort er at vi får vite alles perspektiv unntatt Marks. Vi får aldri vite hva han tenker og hvorfor han gjør det han gjør. Vi får bare vite hvordan han er gjennom andres øyne. Det gjør ham mer interessant.

Eneste jeg savnet litt i boka generelt var mer bakgrunnstoff og mer kjennskap til Mr Griffin. Syns jeg fikk vite litt for lite om ham generelt. Jeg mener ikke hele livshistorien hans, men få vite litt mer om personligheten hans. Få vite litt mer om ham som lærer, og ikke bare som et offer. Det er vel det eneste "negative" jeg vil si om Killing Mr Griffin. Og en annen ting jeg savnet i boka, og som irriterte meg er at dette er ikke "originalhistorien" fra 1978. Utgaven jeg har er oppdatert til moderne tider hvor Google og iPhone er nevnt, noe som er litt skuffende, for jeg vil gjerne lese originalboken en gang.

Som mange sikkert allerede vet er også Killing Mr Griffin filmatisert (1997). Så den for mange år siden, men husker ikke mye av den, bare at den var sær. Men har i ettertid alltid hatt lyst til å lese boka. Det lille jeg husker av filmen er at den var ikke så imponerende så jeg vil anbefale boka først. Sånn er det bare. Bøkene er som regel bedre enn filmatiseringene.

Lois Duncan er ikke bare kjent for denne boka/filmen, men også for tittelen I know what you did last summer. Den er som kjent også filmatisert og jeg har sett den flere ganger selv om den ikke er noen favoritt, men jeg er svak for skrekkfilmer generelt. Og etter å ha lest Killing Mr Griffin fikk jeg meget lyst til å lese I know what you did last summer også, og den er allerede bestilt!

Det er ikke akkurat selvmotsigende svar, da. Jeg har prøvd mange diverse lydbok, men det har ikke falt i smak. Ofte har det vært stemmen til oppleseren sin skyld. Så jeg har gitt sjanse til lydbøker. Men Radioteaterets versjon og en vanlig lydbok er to helt forskjellige ting. Så jeg foretrekker Radioteateret. Vil heller ha teater i øret enn ren opplesning. Dramatisering på cd av bøker gir mer stemning. Det er i hvert fall min mening, men hver sin smak og behag:)

Har jeg dårlig erfaring med. Har prøvd noen, men John Blund kommer med en gang så jeg får ikke med meg mye av innholdet, så lydbøker har jeg på en måte gitt opp. Men Radioteaterets dramatisering på cd, det liker jeg kjempegodt. Vil da gjerne anbefale De dødes tjern og Døde menn går i land av Andrè Bjerke. Meget gode, stemningsfulle teaterversjoner på øret. Anbefales!

Fikk ikke helt taket på denne boka. Om det var oppleseren (Tone Danielsen (Blåmor)), eller om det var handlingen, er jeg litt usikker på, men jeg ble ikke engasjert. Forsto ikke helt hva forfatteren ville fortelle meg? Heldigvis var ikke boka lang, 2 CD-er, drøyt to timers lytting.

Jeg forstår jo at forfatteren skriver om seg selv og sin barndom, og at de har reist mye rundt i verden. Derav tittelen også tror jeg, for det har vært litt forskjellige feiringer av julaften, og enkelte ikke-feiringer. Gode beskrivelser av stemninger og situasjoner, så jeg forstår jo også hvorfor mange liker dette forfatterskapet.

Veldig mange liker bøkene til Grimsrud, og jeg skal prøve meg på en bok til en gang før jeg eventuelt kutter henne ut.

Må faktisk si meg ganske enig med deg her, Lise - Nettopp ferdig med Hauk og due . OK, men på langt nær på høyde med "Francis Meyer" eller Verdensmestrene - Jeg følte den var litt "pubertal", om jeg kan kalle den det, om noen forstår hva jeg mener - nesten mer en ungdomsbok - den hadde en fortettet handling som sentrerte veldig fint rundt "vennskapet" mellom Lars og Hauk - i og for seg en interessant relasjon dette, mellom disse to....

Jeg likte boka godt, jeg gjorde det. Særlig det at vi fikk se fortellingen fra flere ulike personers synsvinkel. Men det som virkelig hadde vært spennende, hadde vært å få komme inn i hodet til dem som utestenger og mobber. Se hva slags beveggrunner de måtte ha. Og det blir litt i overkant mye lykke mot slutten, synes jeg, nærmer seg klisjeen med stormskritt. Men klarer vel å stoppe akkurat på grensen... Men alt i alt er jeg positivt innstilt.

Litt uinteressant, egentlig...

En historie fortelles i teksten, men en ganske annen i bildene... Gleder meg til å ha denne på evetyrstund! :-)

Nok en super bok fra Horst! Det er utrolig bra å klare å formidle på en slik måte til barn. Vår gutt på ni år synes dette var veldig spennende, og ønsket å lese masse. Vi delte på, og leste høyt litt hver.

Vi ser med spenning frem til flere bøker i denne serien, skal blir artig å følge Detektivbyrå nr 2 videre!

Jeg hadde veldig store forventninger til denne, og Kepler innfridde! Jeg får hjertebank bare av å tenke tilbake på boka!

Beskrivelsene av hvordan Jurek planlegger, utnytter andre, og er helt kynisk, er vannvittig godt beskrevet. En blir så revet med i handlingen, at en føler en er midt opp i det. Når det i første kapittel dukker opp en mann som ble erklært død før mange år siden, er det opplagt at det blir mange overraskelser underveis! Jurek har et langsiktig perspektiv på ting.

Jonna blir også her veldig personlig engasjert, og det resulterer i en overraskende slutt. Men slutten gir heldigvis også signaler om at dette ikke er siste boka i serien!

Boka er tykk, men det gjør ingen ting her! Her er det så mye spenning underveis, at det ikke er tid til å kjede seg! Hele serien, på foreløbig fire bøker, er bare helt herlig! Utenom Sandmannen tror jeg Paganinikontrakten er den jeg liker best. Jeg synes også med denne serien at det er viktig å lese bøkene i riktig rekkefølge, da alt henger sammen. Ved å bare lese denne siste boka, går en glipp av mye historikk som er avgjørende for forståelsen av denne boka.

Nå er det bare å vente i spenning på hva ekteparet bak Kepler ønsker å gi oss i neste bok. Håper det ikke tar så lang tid, for jeg vil vite hva som skjer videre!

Adler-Olsen har klart det igjen, han har skrevet en bok det nesten er umulig å legge i fra seg.

Avdeling Q i kjelleren på politihuset er en helt utrolig herlig gjeng som det er en fryd å følge. Disse totalt forskjellige personene, som i fellesskap klarer å løse de utroligste mysterier, er bare helt supre. Spent på hva forfatteren klarer å gjøre med Gordon som kom inn i denne boka. Likte ikke ham så godt akkurat nå.

Den første halvdelen var noe langdryg. Totalt 550 sider kunne godt ha vært kuttet ned med 100 sider til 450. Tror boka ville vært mye bedre da.

Hvis jeg ikke hadde lest de første fire bøkene i serien, tror jeg at min oppfatning av denne boka ville vært mye dårligere. Det er historiene om de i avdeling Q som gjør at dette blir veldig fornøyelig lesning, i tillegg til spenningen.

Det er spennende plott også denne gangen, men kanskje litt dårligere enn tidligere. Allikevel er det spenning så det holder. Får veldig sympati med Marco, og det er igjen fælt å lese om hva kriminelle virkelig kan gjøre for at vi "vanlige" mennesker skal gi mest mulig til tiggerne.

Håper at Adler-Olsen konsentrerer seg om skriving videre, og ikke gjør noe annet, for jeg vil veldig raskt lese mer om denne herlige gjengen, og deres måte å løse mysterier på. Det må jo være greit å ikke alltid følge boka, så lenge det ikke går utover noen, og de finner en løsning på mysteriet til slutt.

Herlig oppfølger til Jenta med snø i håret. Schulman fortsetter med sin lune og fine skrivemåte, som gjør at boka er spennende og uten dødpunkter, selv om den ikke er så veldig intens.

Vi kommer mye nærmere på Magdalena, Christer og Petra og flere andre i denne boka, og disse sidehistoriene er et veldig fint supplement til hovedplottet. Jeg blir glad i personene, og har virkelig lyst til å følge de videre og bli enda bedre kjent med dem.

Hørte denne som lydbok, og Ingrid Vollan formidlet stemninga i boka på en fin måte. Jeg måtte ofte sitte bare litt lenger i bilen på vei til eller fra jobb for å bare høre litt til! Det var jo bare så spennende, trist, koselig, fint, nydelig, forferdelig, grusomt, herlig, og masse til!

Boka har også en veldig passelig lengde. 8 CD-plater, ca 10 timer lytting, er veldig fint. Det er ingen vits i å drøye dette over flere sider enn nødvendig.

Gleder meg til å følge Magdalena og de andre videre, dette er mennesker jeg er blitt glad i, og jeg ønsker virkelig å få vite hvordan det går med de videre.

Har den som ebok på mobilen, og leser den innimellom. Har kommet ca 1/4 inn i boka, og synes den er veldig bra så langt.
Det er noe med formuleringene til Linde som gjør at det er moro å lese bøkene hennes. Hun skriver så enkelt eller folkelig eller noe som gjør at det går rett inn.

Eg skjønar ikkje at Syv dager med tirsdagsdamene er blitt så populær. Det må vel vere reklamen.
Boka fenga ikkje meg..

Altfor mye, så jeg er glad jeg ikke har oversikt på det. Men bøker er ikke det verste å bruke pengene sine på.