Bokelskere.no

Hun gjorde som Fami og lukket øynene mens hun tenkte på julen slik hun opplevde den da hun var liten. Hun husket den helt spesielle spenningen som begynte allerede da første luken skulle åpnes i adventskalenderen, og forsatte under alle juleforberedelsene på skolen utover i desember måned. Hun husket hvor spent hun alltid var på julegavene. Og når julekvelden kom - lukten av juletreet, lyden av julesangene, synet av all pynten og alle godteriene - marsipanen, julekakene og de brente mandlene. Alt sammen var med på å skape en egen spenning og forventning. Den kunne være så sterk at det kjentes som en deilig kiling i maven!

Noen gang følte hun julestemningen som noe trygt og godt og tradisjonelt som alltid hadde vært der og som alltid skulle være der. Andre ganger klarte hun ikke å føle noe spesielt.

Men Fami, de er jo mennesker, de også. Han var tynnkledt og frossen og hadde ikke penger. Var sikker uten jobb også. Men han er et menneske, som deg og meg. Hvorfor skal vi bare late som vi ikke ser dem som har det vanskelig og gå forbi? Det er forresten ikke uteliggere og boms som han gutten som oftest står for volden i byen. Det er helt andre gjenger. Jeg har snakket med mange uteliggere. Mange av dem er hyggelig og snille folk, helt alminnelige mennesker, som deg og meg. De har bare vært litt uheldige i livet.

Kunne vi bare vise hverandre større respekt uten å undertrykke hverandre og hele tiden slåss om hva som er mitt og ditt. Jorden ville væært et deilig sted om vi mennesker var flinkere til å leve sammen i fred og fordragelighet.

Alle vil ha makt, og alle vil ha sitt, på sin måte, tekte hun. Og så bruker de uskyldige mennesker, for å oppnå det de vil.

Men turister er jo blitt et yndig terrormål for alle politiske grupper. Kanskje fordi et angrep på utenlandske turister gir mye større reaksjoner over hele kloden interne oppgjør mellom landets egne grupper.

Hun elsket å se på folk. Ble aldri lei. Det var så forskjellige typer. Så mange varianter. Hun hadde tenkt på det mange ganger, hvor rart det var at alle ansikt var bygget opp på samme måte, med en panne oer to øyne, en nese midt mellom øynene og en munn og hake under nesen. Og likevel var det ikke to ansikter som var like. Hun skjønte ikke at det gikk an!

Det var så fint, tenkte hun, dette at det fantes forskjellige kulturer, mennesker, og språk i verden. Det gjorde alt så spennende og interessant. Det ville jo vært dønn kjedlig om alle mennesker var like, tenkt likt og levde likt. Forskjellige hudfarger, ulik språk og annerledes måter å leve på, det var jo det som gjorde det spennende å reise.

Både Pia og Katja var blitt tilbudt både hasj, kokain, speed, helt åpenlyst. Og noen ganger røpet den tunge, søtlige lukten i kupeene at noen hadde røkt en rev der også. Katja var eventyrlysten og nysgjerrig på nye opplevelse, men akkurat den form for opplevelser kunne hun vært foruten. Hun ville heller ha ekte, virkelige opplevelser, enn opplevelser gjennom rus. Opplevelser som var skapt inni i hodet hennes ved hjelp av giftstopper i kroppen. Nei takk!.

Å se disse små ungene som solgte blomster i gatene, og de unge jentene sammen med voksne, vestlige mannfolk. Det var både trist og ekkelt. Og skuffende. Det ødela noe av det fine med Thailand. Det var så mye pent å se på - alle templene, de eksotiske plantene, solnedgangen og de fine, smilende menneskene. Alt kunne ha vært så fint, om det ikke hadde vært så mange barn som hadde det vondt!

Var det dette de voksne snakket om? og Tv reportasjene handlet om? Var dette en av de fabrikkene som brukte barn som slaver? Det så sånn ut!. Hun følte plutselig en fortvilet medlidenhet med barna der inne. Gikk det virkelig an at det kunne være så stor forskjell på barn i en og samme verden? Med de sunne og friske ungene hjemme i Norge, røde i kinene og struttende av sunnhet. Også de tynne og bleke små arbeiderne der inne. I en og samme verden! Det var så urettferdig!

Minnene vil jo alltid være der, men hun måtte lære seg å tåle å møte dem.

Fami, som Katja bodde hos mens foreldrene var i New York, hadde sagt at hun måtte regne med å bli forelsket mange ganger før hun fant den rette.