Fra teori til praksis

Leni Wildflower - coach, konsulent og lærer - og Diane Brennan - executive coach og forfatter - står bak "The handbook of knowledge-based Coaching" med undertittelen "From theory to practice". Her har Wildflower og Brennan samlet bidrag fra en rekke eksperter på området - alle presentert bakerst i boka fra side 381 flg.

Boka, som er pensum på BI-kurset "Executive coaching og team-coaching", er delt i syv deler med tilsammen trettitre kapitler; "Human Behavior and Coaching" (del 1), "Human Interaction and Coaching" (del 2), "Organizations, Leadership and Coaching" (del 3), "Tradition from Self-Help, Personal Groxth and Spirituality" (del 4), "Coaching Specific Populations" (del 5), "Creative Applications" (del 6) og "Components of Effective Coaching" (del 7).

Som forfattererne sier innledningsvis i boka: Noen av oss har det i oss at vi med letthet drar mennesker opp mot en høyere grad av innsikt, mens andre må jobbe mer for å få det til. Men alle trenger vi å forstå hva vi gjør når vi coacher, og å innse at coaching ikke har sprunget ut av et ferdig utformet konsept fra coachingskoler eller fra hodene til noen som er mer dynamiske og innovative enn oss andre, men har vokst frem "from a rich tilth of wisdom and study" (se side xi). Hvert av kapitlene i boka drar oss fra teori til praksis. Jeg vil i det følgende nokså kortfattet gjengi det jeg oppfatter som gullkorn fra hver av delene i boka.

Se mer om dette på mitt blogginnlegg.

I bokas etterord gjøres det et forsøk på å oppsummere. Det slås bl.a. fast at coaching har vokst umåtelig, samtidig som det stilles spørsmål ved hvilke utfordringer som ligger foran oss.

Det er ikke sant at hvem som helst kan bli coachet. Klienten trenger å være en villig frivillig (willing volunteer), åpen for endringer og modig. Hvis ingen av disse forutsetningene er til stede, bør vi takke nei til oppdraget!

Det er et par utfordringer med coaching. Først og fremst må coachen våge å utfordre sin klient. For det andre må coachen frigjøre seg fra en egenpålagt forventning om at han skal bidra til å finne en løsning for sin klient, og at coachingen er mislykket dersom så ikke finner sted. Coaching er ingen enkel ferdighet, men en høy-ferdighets-evne. Det ser så enkelt ut når man kan det, men det ligger som regel enormt mye trening bak. Noen ganger er forskjellene mellom enkelte former for coaching og terapi nesten usynlige, men dette bør heller ønskes velkommen enn noe annet. Som coacher bør vi heller ikke være altfor redd for følelser eller at coachingen skal gå for dypt. Igjen: dette avhenger av coachens modenhet, og er slett ikke et område en fersk coach bør gi seg i kast med.

Og med dette er en meget interessant bok, som inneholder de aller fleste tilnærminger til coaching, over! Det har virkelig vært en fornøyelse å lese denne boka, og ikke minst å være i en læringsprosess med alle teoriene og modellene som nevnes i den! De fleste kapitlene er riktignok ikke veldig dyptpløyende, men de gir et kjapt innblikk i mange emner som man kan lese mer om i annen litteratur. Boka blir ekstra verdifull fordi samtlige kapitler avsluttes med rikelige henvisninger til fordypningslitteratur. Dessuten vil jeg anta at den også kan fungere godt som et oppslagsverk når man ønsker å gå tilbake og repetere. Boka er nokså lettfattelig skrevet, og med mange refleksjonsoppgaver underveis, som knytter teorien bak coaching opp mot praktisk coaching.

Jeg håper at mitt forsøksvise resymé på bloggen min kan være til hjelp for andre - før man tar fatt på boka og leser på egen hånd. Den inneholder dessuten mye av interesse for andre enn dem som primært ønsker å studere coaching. Modenhet, refleksjon og ansvarlig kommunikasjon er viktig stikkord som går som en rød tråd gjennom hele boka. For at coaching skal være effektfullt og viktig for de involverte, er det viktig å etablere en plattform av tillit og respekt, og da er det viktig at coachen har ryddet i "sitt eget bo" og ikke drar med seg egne "issues" inn i coachingen!

Kanskje litt lurt å vite hvem forfatteren av artikkelen er og hva boka handler om. Sånn som du skriver kan det jo være hvilken som helst bok:). Ikke meninga å være krass.

Tusen takk skal dere ha, hyggelig å kunne dele med andre - det Proust prosjektet har jeg liggende veldig mye uferdig arbeid på, tiden strekker ikke til. Har jo en Året Rundt blogg også som må ha litt stoff en gang i blant. Håper dere finner den spørreundersøkelsen jeg har gående på Proust, den finnes en plass nedover i høyre marg.

Jepp, strukturen er totalt borte. Vet ikke forskjell på dag og natt en gang. Så det spiller ingen rolle hvilken dag det er for meg:)

Ja, Nittenåttifire er veldig god bok. Var redd den ville bli for tørr siden jeg ikke er religiøs og ikke interessert i religion, men sekter er jeg og har alltid vært interessert i. Aner ikke hvorfor. Ser på dokumentarer om sekter når det går. Det fascinerer meg å tenke på hva som gjør et menneske til å være så desperat etter å være delaktig i noe. Så boka Nittenåttifire anbefaler jeg allerede selv om jeg ikke er ferdig med den ennå. Scientologien har jeg også vært skeptisk til, spesielt etter at Tom Cruise ble medlem. Etter det har det blitt publisert en masse regler som den "sekten" har som gjør meg veldig skeptisk. De har så mange rare regler liksom. Men all form for religion og sekter gjør meg alltid skeptisk, men det er interessant å lese om det likevel.

Og boka Kaja er notert. Takk for tips:) Skal bestille den og kanskje lese den på nyåret. Vet ikke om jeg rekker å lese den før året er omme for har så mange bøker å lese allerede, men tar alltid i mot boktips:)

Jeg vet hvordan det er å lese bøker uten ro og konsentrasjon. Selv sliter jeg med indre uro og klarer å lese hver dag, men ikke så lenge av gangen som før. Skulle ønske jeg hadde konsentrasjonen til Magnus Carlsen. Da hadde jeg sikkert lest ut en bok pr.dag. Det hadde vært noe!:)

Så håper vi får igjen konsentrasjonen begge to.

Intens, fortettet handling i disse fortellingene. Og så kan hunden komme - denne fortellingen handler nok om mye mer enn forholdet mellom en einstøing og hunden hans. Ypperlig tolking av Jon Fosses "fortelling" på Trøndelag Teater - Paul-Ottar Haga har "ene-rollen".
Mer om dette her

Da er det tid for å ta frem Proust igjen. Dagens KK hadde en lang artikkel - det er jo jubileum: 100 år siden første bind av "På sporet" kom ut. Mitt lille Proust prosjekt blir nok livslangt - det er stadig mye stoff å finne. Ingen som har "begynt med" Proust blir vel noensinne ferdig med han, eller?

Da er det tid for å ta frem Proust igjen. Dagens KK hadde en lang artikkel - det er jo jubileum: 100 år siden første bind av "På sporet" kom ut. Mitt lille Proust prosjekt blir nok livslangt - det er stadig mye stoff å finne.

Som sagt merker jeg fortsatt ingen forskjell på hverdag eller helg. Og fem måneder føles ut som en langdag. Men jeg får bare holde ut videre og prøve å gjøre et kortfattet innlegg denne gang:)

Tidligere denne uka leste jeg ferdig Jørn Lier Horsts: Hulemannen. Meget bra krim selv om jeg syns fjorårets Jakthundene var hakket bedre, men Lier Horsts skriver godt. Ingen tvil om det. Og jeg leste også diktsamlingen Marengshjerte av Frode Håkonsen. Dikt er ikke min store sjanger, men greit med litt variasjon og det å prøve noe nytt.

I helga har jeg tenkt å lese ferdig Min Kamp 3 av Knausgård siden jeg er så godt i gang, og lese videre i en bok jeg begynte på få dager siden. Nittenåttifire : min vei inn i scientologiens dypeste hemmeligheter - og ut igjen* av Geir Isene. Dokumentar/selvbiografi. Skal bli spennende å lese om scientologiens verden siden det har vært så mye styr om det. Få et dypere inntrykk selv om jeg holder meg unna sånt selv:)

Lykke til videre med flyttingen og håper at leselysten din kommer tilbake igjen for fullt!

God helg!:)

Jeg har ikke lest Papa Hemingway, men det kunne jeg virkelig tenke meg! Takk for at du drar den frem for meg! ;-)