Bokelskere.no

Siri Pettersen er en tøff forfatter! Etter suksessen med bok en skal det mot til å gjøre bok to så anderledes. Og jeg likte det ikke. Jeg ville ha mer av det samme. Men det gikk fort over. For jammen løftes ikke historien enda et par hakk. Spenning, usikkerhet, frykt og tankeeksperimenter, du blir ikke uberørt av å lese denne! Tror jammen hun kommer til fikse bok tre også, jeg. ;-)

Etter romanen "Charlotte Isabel Hansen" ble jeg lei både Jarle Klepp og Tore Renberg. Derfor tok det litt tid før jeg igjen tok fatt på Renbergs forfatterskap, og jeg er glad jeg gjorde det. Med romanen "Vi ses i morgen" er Renberg tilbake i språk, stil og form som i kortromanene "Farmor har kabel-tv" og "Videogutten", bøkene som gjorde meg kjent med hans fortellerstemme, bøker jeg likte svært godt. "Vi ses i morgen" har driv, humor, nostalgi, sære og finurlige karakterer, bisarre hendelser i kjente omgivelser. Og det ligger en sårhet over det hele. Anbefales.

Er livet ditt bra nok som det er, og er det sjarmerende eller bare tull å ha forbudte følelser?

Ane er en voksen og kreativ dame, bor sammen med en fantastisk mann og har to skjønne døtre. Hun er keramiker og elsker jobben sin. Kan hun få det bedre?

Det er bare et problem. Hun er stormforelsket i en kollega og hver eneste øyeblikk sammen med ham, er en drøm. Stundene sammen med ham er en fryd og de gjør alt de kan for å skjule forelskelsen. De vil jo ikke at andre skal finne det ut. Men hvor lenge kan dette pågå? Og den dårlige samvittigheten river og sliter i Ane. Skal hun slutte med denne romansen mens leken er god eller skal hun ta vare på alle øyeblikkene med denne kollegaen som gjør henne så levende?

Voksne mennesker i midtlivskrise. Det er vel det boka egentlig dreier seg om. Som prøver å gjøre de beste og rette valgene her i livet, men likevel er de aldri fornøyde og gjør alt de kan for å bli og være lykkelige. Men sånn er livet, man prøver og feiler, noe som er et av budskapene i boka. Vi er bare mennesker og noen av oss våger å følge drømmene våre, andre ikke.

Det er ingen tvil om at forfatteren oser av skriveglede (og håper nå virkelig ikke at jeg dreper skrivelysten hennes fullstendig). Hun er debutant, men selv om hun er debutant dømmer jeg hennes bok på samme nivå som forfattere som har skrevet i flere år. Jeg kan ikke gjøre forskjell på det. Det føles feil. Jeg anmeldeler boka hennes på samme måte som andre bøker jeg leser og skriver mine egne meninger, som alltid. Og selv om jeg i enkelte anmeldelser kan virke krass og kanskje brutal, håper jeg at jeg hverken tar debutanter eller andre forfattere fra gleden deres til å fortsette og skrive. Jeg får jo dårlig samvittighet hver gang jeg skriver negative anmeldelser, men som sagt så kan man dessverre ikke like alle bøkene man leser. Det hadde ikke vært menneskelig. Grunnen til at jeg ikke likte boka noe særlig er på grunn av at den traff meg ikke på noen som helst måte. Jeg prøvde å sette meg selv inn i situasjonene til karakterene, leve meg inn i historien, men likevel fikk det meg ikke til å like boka bedre. Jeg opplevde karakterene som masete, en smule patetiske, og for ikke å snakke om hysteriske. De lever som fjortiser og lar følelsene deres overgå seg selv. Det blir litt drygt og pinlig i lengden. Og jeg irriterte meg grønn over alle skrivefeilene. Boka oversvømtes av skrivefeil og den kunne godt ha gått grundig gjennom språkvasken en gang til.

Det som er bra angående boka er at forfatteren skriver om voksne mennesker som er redde for å gå gjennom livet uten å bli elsket, leve ensomt og våge å oppfylle drømmene sine i stedet for å drømme. Likevel ble denne boka en smule hysterisk og masete. Jeg ble fort sliten av så og si alle disse karakterene. En fin og kanskje morsom roman for noen. For meg ble dette dessverre en plagsom leseopplevelse.

Kjenner til den:)

Det er nok oversetteren som tar seg en frihet. Har ikke sitert det som står før det sitatet jeg skrev inn på bokelskere. Der står det Alice Bokhandel. Alice Islands eneste leverandør av kvalitetslitteratur siden 1999. Intet menneske er en øy, enhver bok er en hel verden.

En forlagskonsulent skal besøke en bokhandel og dette står på skiltet til bokhandelen.

Jeg ble kjempeskuffa over boka. Oppskrytt. Syns ikke den var så original og voldsom som de fleste påsto at den var. For meg ble det for forutsigbart og lite fengslende, dessverre ...

Troll er da bare folketro, eller? ...

Året er 1887 da Oslo den gang ble kalt Kristiania. Edvard Frost er en guttunge på bare fjorten år og er så og si foreldreløs. Han har ingen tilhøringhet bortsett fra at han bor på et barnehjem og han gjør noen ærender for en som kaller seg professor Wolf (ekspert på overnaturlige vesener). Edvard er tross alt bare fjorten år, men han har allerede grått hår, noe som er spesielt siden han er så ung. En dag blir han kastet ut i et oppdrag sammen med professor Wolf. Sammen må de dra til Østerdalen for å finne ut noe for en rik mann som samler på temmelig spesielle objekter. Det hevdes at det er blitt funnet en diger skalle i Østerdalen og denne rike mannen vil at de to skal legge ut på denne reisen for å undersøke om denne skallen stammer fra et troll eller ikke. Men de to er ikke helt klare over hvor farlig dette oppdraget er og blir!

Boka består av norsk folketro; og da er det naturlig å ta med troll. Det finner man jo overalt i norske turistbutikker. Og det skrives ikke mange bøker der troll er involvert, så litt gøy at den har en liten rolle i moderne litteratur. Det betyr at det ikke er en døende rase, og norsk folketro er viktig å ta vare på selv om alle disse sagnene ikke er sanne. Men det skader jo ikke å tenke på hva som finnes i norsk skog. Innbille seg hva som er der ute etter mørkets frembrudd. Leke litt med tanken. Det er det denne boka oppfordrer oss til å gjøre. Leke litt med fantasien og bli kjent med norsk folketro, for det er ikke bare troll som dukker opp i boka, men også mange andre kjente skogsvesener og da snakker jeg ikke om dyr ...

Men boka består ikke bare av tusser og troll, men også mange forskjellige menneskelige karakterer. Og de nevneverdige er hovedpersonene professor Wolf og unggutten Edvard. Det er to forskjellige mennesker og på denne reisen lærer de mye om seg selv og hverandre, og de møter også på andre karakterer som de blir kjent med. Gjennom farer prøver de å overleve ved å hjelpe hverandre. Men spørsmålene er: Kommer alle til å overleve? Det de trodde bare fantes i eventyr, får de se med sine egne øyne. Hvordan takler de det? Og kommer de til å komme uskadet fra alle de fæle vesenene de møter på? Villmarken er jo fulle av farer! Mange spørsmål dukker opp mens man leser og mens man leser klarer man heller ikke å la være og tenke hva man selv ville ha gjort under en slik spesiell reise. Underveis i boka oppstår det både småskremmende scener, og spennende øyeblikk.

Trollskallen er nok en mer festlig lesing for eldre lesere og kanskje mer skummelt for målgruppene (barn/ungdom) boka egentlig er basert på. Dette er ingen klassiker, men tipper den vil slå an blant barn og unge som høytlesing i klasserommet. Kanskje vekker det leselysten deres også! Festlig bok, men personlig savnet jeg mer "skumle" scener og mer beskrivelse av skrømtene de møter under reisen.

Jeg ble dessverre kjempeskuffa:/ Boka ble for barnslig og irriterende. Lettet da jeg ble ferdig med den. Glad du fikk en bedre opplevelse enn meg:)

Takk får bare litt dårlig samvittighet av å ikke like en bok, men man kan dessverre ikke like alle bøkene man leser. Det er ikke naturlig. Det ser ut som vi er enige angående boka. Jeg syns denb ble for irriterende og barnslig i lengden. Og som deg likte jeg bokomslaget, men innholdet ble dessverre skuffende. Det ble for barnslig og som du sier for mye oppramsing enn handling, egentlig. Det var ikke noe driv selv om jeg leste ut boka temmelig fort. Ikke på grunn av at den var spennende, men ville helst bli ferdig med den. Boka ble mest en irritasjon enn skummel og fornøyelig lesing. Jaja ... som sagt, man kan ikke like alt:)

Ja, dette var utrolig sterke saker - Noen tanker i bloggen

Ingen grunn til å beklage at man ikke liker en bok. - Derimot liker jeg din vurdering og dine begrunnelser. Boken er rett og slett ikke god nok. Synd, for omslaget og forsåvidt også ideen er mer enn lovende. Barnlig språk med mange repetisjoner og oppramsinger ødela mye, mangelen på orginalitet alt.

... Og enda klarte jeg ikke legge bort boka før jeg hadde lest den ferdig. Nesten irriterende i seg selv :)