Gleder meg til Sarah Waters' The Paying Guests blir oversatt til norsk
Jeg velger to - disse gjorde uforglemmelige inntrykk:
Jeanette Walls: Krystallslottet og Jojo Moyes: Et helt halvt år
Jeg må fortelle dere om vertinnen min, som var særdeles sparsommelig. Hun pleide å komme hver morgen og spørre hva jeg ville ha til frokost, og da snakket hun slik: 'Virri ha røykesild? - Nei, det virrikke. Harri løst på et kokt egg? - Nei, det harrikke.' Resultatet var at jeg aldri fikk annet enn brød og smør til frokost så lenge jeg losjerte der, og svært lite av det også.
'Et helt halvt år' av Jojo Moyes er desidert den beste boka jeg har lest i sept / okt.
Har kommet halvveis i denne boka - og til tross for at jeg elsker Hellas, så kjeder denne boka meg - jeg synes den er så platt og alt for søt, så jeg tror jeg ikke jeg gidder å bruke 'lesetida' mi på denne...
Poetisk og fin illustrasjon, men teksten lå ikke for meg.
Og alle menneskene jeg har gjort vondt, feilgrepene jeg har gjort, skaden jeg har påført meg selv og andre, det var ikke sviktende dømmekraft, det var kjærlighet størknet til tap
Når man kritiserer noen for å være emosjonell, kan man like gjerne kritisere vedkommende for ikke å være død.
Vi har språkevne. Vi har kjærlighetsevne. Vi trenger andre mennesker for å realisere disse evnene.
Jeg vet at følelser kan være så ulidelige at vi tar i bruk sinnrike strategier - ubevisste strategier - for å holde dem unna. Vi foretar et følelsesbytte der vi unngår å føle oss triste eller ensomme eller redde eller utilstrekkelige, og føler sinne i stedet. Det kan gå motsatt vei også - noen ganger er det riktig å føle sinne og ikke utilstrekkelighet; noen ganger er det riktig å føle kjærlighet og aksept og ikke sitt eget livs tragiske drama.
Det krever mot å føle følelsen - og ikke bytte den bort på følelsesbørsen, eller til og med overføre den til en annen person. Dere vet sånne par der den ene alltid står for gråten eller raseriet, mens den anre virker så rolig og fornuftig?
Jeg spurte mor hvorfor vi ikke kunne ha bøker, og hun sa: 'Problemet med en bok er at man ikke vet hva som står i den før det er for sent.'
Jeg vet nå at man heles gjennom å være elsket, og gjennom å elske andre.
Fru Wintersons gud var en gammeltestamentlig Gud, og det er mulig at det å forsøke å etterligne en guddom som avkrever sine 'barn' ubetinget kjærlighet, men ikke nøler med å drukne dem (Noas ark), prøvde å drepe dem som gjør ham sint (Moses) og lar Satan ødelegge livet for den uskyldigste av dem alle (Job), ikke er så bra for kjærligheten.
Unger flest vokser opp med den skikken å sette fram noe til nissen når han kommer ned gjennom pipa til jul. Jeg pleide å lage gaver til apokalypsens fire ryttere.
Jeg trengte ord fordi en ulykkelig familie er en taushetssammensvergelse. Den som bryter tausheten, blir aldri tilgitt. Han eller hun må lære å tilgi seg selv.
Bra bok, men dårlig oversettelse - særlig på slutten av boka er oversettelsen elendig.
Anbefaler å lese den på orginalspråket om anledning/mulighet til dette :) Venter selv i spenning på siste bok i serien. Utrolig bra!! :)
Enig!! Boka var en morsom bok å lese. Som en liten nerd selv digget jeg den og anbefalte den videre til mine "nerdevenner" :) Den falt med andre ord i smak blant flere!
Standaren setter man jo ved å avgjøre selv hva man vil lese / ikke gidder å lese. Noen ganger er livet slik at man trenger noe lettlest, andre ganger er livet så krevende at man ikke orker å lese i det hele tatt, mens andre ganger igjen trenger man en viss tyngde.
Hvis man dømmer andre mennesker ut i fra hva dem liker å lese, tror jeg man er på et overfladisk villspor som kun fører til snobberi og arroganse. Jeg synes også at man bør kunne kreve såpass vidsyn av litterære fagfolk.
Jeg har et spørsmål; i Kap 53 London, Mars 1939 ( s. 395 ) står det: 'Liberty var våken, og lå og lekte med en mobil av papirsommerfugler ...' Hva betyr 'mobil'?