Rett forran øynene hans lå det et lik som stakk halvveis ut av et lite rom med kopimaskiner. Tryggvi kjente hvordan magen vendte seg i ham. Hva i all verden var de der fillene forran øynene? Hadde noen tegnet på brystkassen? Og tungen - hva var i veien med den?
Jeg gleder meg veldig, men vi må vel enten lese den på svensk, eller vente, stemmer ikke det?
Usentimental, morsom, trist, underfundig, lettlest, overraskende og helt spesiell!
Tredje bok om skogfinnene; fortsatt det samme nydelige språket, den samme suggererende fortellerstemmen, like hjerteskjærende og brutal som de to forrige. Til sommeren blir det studie-litteraTUR til Finnskogen!