Bokelskere.no

Kikket på LibraryThing der er boken rangert fra 1-5 > sammenlagt 3,5.
Hennes siste bok "Darkly" har kun fått 1 anmeldelse (5).
Neverworld Wake (2018) fikk samme rangering , endte med 3,5.

Kommet til at jeg låner heller boken på biblioteket. Synd at du fikk en nedtur på slutten.

PS! Leste meg opp på Wikipedia "Night Film" og tror ikke dette er en bok for meg.

Bokomtale

Noe av teksten er hentet fra FriFagbevegelse. Omtalen er veldig lang. Boken tar opp et viktig tema og er aktuell i våre dager uansett normal politisk ståsted.

Boka går fra 1865 fram til 9. april 1940.
Han har utgitt bind 2 - Kampen fortsetter mot rasisme og fascisme 1940 til i dag

For min del blir denne boken + bok 2 innlemmet som supplement til "De harde 30-årene bok-gruppen.",

....
– I boka skriver du blant annet at fascismen i 30-årene sto sterkere i Norge enn vi liker å tro?

– Forholdene lå ikke veldig godt til rette for en norsk fascisme, sier Bals.

– Vi hadde for eksempel ikke vært igjennom en krig, slik Italia og Tyskland hadde. Men det at Nasjonal Samling aldri fikk mer enn drøye to prosent ved et valg, har skygget for hvor populær og tiltrekkende fascismen var på mange, også i Norge. Fascistisk tankegods hadde sterk støtte langt inn i høyborgerlige kretser, i deler av bondestanden og på universitetet og gymnasene på Oslo vest.

Jonas Bals ble først kjent for det brede lag av befolkningen i 2017 da han satt forholdene i byggebransjen og sosial dumping på dagsorden med boka «Hvem skal bygge landet?». Siden har han også skrevet om streik, og rukket å ha en kort periode som rådgiver for «store-Jonas», altså Gahr Støre.

Bals’ nye bok spenner fra 1865 til 1940, i perioden mellom to borgerkriger: den amerikanske og den spanske.

.....
– Det er som om Norge har hukommelsestap mellom hver gang. Sånn: «oi, oi, oi, hvordan kunne dette skje??» Men det er altså sånn at noen av massemorderne som har gått rundt og drept i fascismens navn, ikke bare har ett norsk navn, men to skravert inn på våpnene sine. Det er jo bare flaks og sivilt mot som gjorde at det ikke gikk veldig mange liv tapt under Pride i fjor, og ved moskeen i Bærum.

Dagens sitat:
Den store ulempen ved nye bøker er at de hindrer oss i å lese de gamle.
Joseph Joubert

Bokomtale

Henry James (1843-1916), den mest produktive av amerikanske forfattere, “forfatterens forfatter,” en mann som så ut til å ha observert livet mer enn å ha levd i det, har gitt en av bærebjelkene til biograf Leon Edels karriere. Ved siden av å redigere fire bind av James’-brev, publiserte Prof. Edel fem bind, “The Life of Henry James,” mellom 1958 og 1972 som han fikk fortjente priser og ros for. Den nåværende nye boken er en kondensering av disse fem bindene, av Catharine Carver.

Selv om denne forkortelsen lider av et visst tap i grasiøs stil som den mer rolige originalen demonstrerte, er den fortsatt en relevant biografi og er sannsynligvis nok til å tilfredsstille de fleste lesere som er interessert i James’ liv.

Produkter av en eksentrisk komfortabelt velstående New York-familie, James-barna ble utdannet på en høyst uvanlig måte, nå i Amerika, nå i England eller Frankrike eller Sveits eller Tyskland. Det er denne rotløsheten, denne mangelen på et senter eller tydelig rettet utdanning, foreslår Edel, det står både for Henry James’ evne til å bevege seg rundt i verden og dens språk med letthet og hans manglende evne til å danne en varig, lidenskapelig forbindelse med noen, mann eller kvinne.

James, i sitt lange liv, syntes å ha kjent alle i den litterære verden-Emerson, Kipling, Turgenev, Zola, Arnold, Oscar Wilde, rundt hvem han følte seg ukomfortabel, Henry Adams, Ford Madox Ford og så videre. Han nøt raskt berømmelse (om ikke formue), spesielt i England, var mye ettertraktet av vertinner (spesielt eldre), og passet lett inn i flere sosiale lag i samfunnet, til tross for at han var amerikaner, og registrerte det meste av det han så og opplevde i historiene hans eller hans omfangsrike brev.

Det er Edels eget forord til det nåværende bindet man finner noe av rang. Edel hevder, av respekt for overlevende medlemmer av James-familien, å ha tilslørt eller ignorert visse seksuelle elementer i James’-karakteren i den forrige lange studien, og hevder nå at tidene har endret seg og derfor kaster den nye boken lys over “. . . hans homoerotiske komponent, hans forvandlede lidenskaper, hans latente prudery . . ”

Med andre ord, grunnen til “Henry James: A Life,” er visstnok for å legge til en viss grad av prurience til James’ bevoktet privatliv. Denne åpenbaringen oppnår ikke boken - sannsynligvis fordi James faktisk sublimerte vanlig seksuell lidenskap til kunst og dermed overlistet sine biografer. Mer til poenget, å utstede den nye forkortelsen og forsøke å friste leserne med løfter om seksuelle avsløringer bærer om det en ubehagelig lukt.

Selv om James var i stand til å skrive “kjærlighetsbrev, ” av et slag, til menn, var alt som tydet på begjær fraværende, begravd under skredet av prosaen hans. James var også i stand til å nyte selskap med flinke unge menn som så på ham som mesteren, og manglet sjelden kafésamfunn og entusiastisk prat. Men så langt som denne boken går, forblir den seksuelle kroppen begravet.

Men bortsett fra denne ene reservasjonen, “Henry James: A Life” forblir nådig, sjenerøs og sunn.

Bokomtale

Denne studien viser at vanskelighetene med James' stil avslører det som den sentrale strategien i kunsten hans, og gir språket i seg selv en intens tematisk rolle i romanene hans. Lenge før poststrukturalismen hadde fokusert på ustabiliteten og leken som ligger i ord, hadde James sluttet seg til språket i sitt eget spill, og i sin stil oppfunnet et system av relasjoner for å orkestrere og inneholde dets beredskap.

Romanene hans mimer hans egen kamp med uttrykk, karakterene hans er hans dobler i deres forsøk på å forhandle plott i forbindelse med beslutninger om utplassering og referanse av ord. Ved å gjøre språket sitt til poenget og moralen i alt, må James også møte feilen i denne strategien.

Romanene hans er dypt desentrert av dette forsøket på inneslutning, denne dødsdømte søken etter sannhet og inkludering. Ved å bruke moderne teori dekker denne analysen av James 'stil mye som har forblitt uutforsket i mønstrene, syntaksen og kunstneriske formålene til hans litterære språk. Inkludert er en liste over forkortelser og en liste over verkene sitert av forfatteren.

Bokomtale / Amazon

De tre romanene i dette Library of America-bindet fra Henry James sin mellomperiode utforsker noen historiske og sosiale dilemmaer som tilhører like mye vår tid som hans egen.

Prinsesse Casamassima ble utgitt i 1886, et år som så opptøyer av arbeidsledige i London. Det er en politisk roman der anarkister og terrorister konspirerer innenfor en fin de siècle-verden av overflod og glamour. Handlingen spenner fra palasser til slumområder, fra London til Paris til Venezia og tilbake igjen. Romanens helt, Hyacinth Robinson, er revet mellom sin lojalitet til revolusjonære saker - som han er i ferd med å begå en voldshandling for som kan koste ham livet - og hans smak for den kunstneriske siden av aristokratisk kultur, delvis representert av den vakre, velstående, medfølende og likevel villedende prinsesse av tittelen. Muligens for å redde Hyacinth, blir hun romantisk involvert med sin medkonspirator Paul Muniment, en kalkulerende politisk operativ, idealistisk og forrædersk etter tur. Attentatplaner, seksuelle svik, drap, selvmord og det voldsomme spillet av motstridende lojaliteter, alle disse bringer i spill en intrikat overflod av ledsagende skikkelser, som den rake kaptein Sholto og den tiltalende, men troløse Millicent Henning.

The Reverberator (1888) er en tegneserieroman i raskt tempo oppkalt etter en avis som imøtekommer den amerikanske offentlighetens appetitt på “samfunnsnyhetene i hvert kvartal på kloden.” Francie Dosson, den frisinnede datteren til en velstående Boston-familie, gir uskyldig sladder til George Flack, en “ung kommersiell amerikansk” som skriver for avisen. Hans publiserte rapport setter hennes forlovelse med Gaston Probert i fare, hvis familie er rasende over utlufting av deres hemmeligheter. James skildrer kollisjonen av lett sjokkert Old World anstendighet og selvsikker New World naivitet med velvillig hengivenhet og livlig glede.

The Tragic Muse (1890) utforsker med en aktuell realisme som vanligvis ikke finnes i James konfliktene mellom kunst og politikk, samfunn og det bohemske livet. Det gjørs med blendende glimt av parisisk teater og London-estetikk, som artikulert av den flamboyante og idealistiske Gabriel Nash. I midten er fire ypperlig tegnede karakterer. Den fascinerende Miriam Rooth er en skuespillerinne med overveldende egoistisk vitalitet og dedikasjon til kunsten sin. Frieren hennes, diplomaten Peter Sherringham, er lidenskapelig opptatt av hennes teatralske talent selv mens han ber henne om å ofre det for karrieren. Nick Dormer står overfor en lignende knipe i forlovelsen med den rike Julia Dallow, som vil at han skal gi avkall på maleriet sitt for å utnytte formuen hennes i jakten på karrieren i parlamentet. Romanen er full av vittig prat og levende dramatiske scener, og inkluderer et stort utvalg karakterer som den imponerende politiske matriarken Lady Dormer. Kanskje mer enn noen av romanene hans, vitner det om James sin anerkjennelse av kostnadene ved enhver dedikasjon, som hans egen, til kreativ prestasjon.

LIBRARY OF AMERICA er en uavhengig ideell kulturorganisasjon grunnlagt i 1979 for å bevare USAs litterære arv ved å publisere, og holde permanent på trykk, USAs beste og mest betydningsfulle forfatterskap. Library of America-serien inkluderer mer enn 300 bind til dags dato, autoritative utgaver som er gjennomsnittlig 1000 sider lange, har bokomslag, sydde bindinger og båndmarkører, og er trykt på førsteklasses syrefritt papir som vil vare i århundrer.

Helt enig med deg. Har forsøkt med på flere av hennes bøker, også på engelsk da jeg, som deg, synes oversettelsen var - for å si det pent - mangelfull. Språklig sett, litt bedre på engelsk, mer naturlig i det minste, men fremdeles en skrivestil jeg ikke er glad i med enormt mange beskrivelser og adjektiv i hytt og pine, samt veldig mye unødvendig «pjatt» i form av å fortelle at en karakter gjør sånn og sånn før hun siden går inn dit og gjør slik …
Bøkene hennes følger ofte også en litt for tydelig formel og oppsett.
Ikke min type bøker, har jeg konkludert med, samtidig som jeg er fascinert over hvor mange andre som elsker disse. Skulle nesten ønske jeg var mindre kritisk av meg og kunne «like alt»

Bokomtale / Amazon

Den sanne historien om hvite europeiske slaver i Alger, Tunis og Marokko fra det syttende århundre

Sommeren 1716 ble en kornisk hyttegutt ved navn Thomas Pellow og femtien av kameratene hans tatt til fange til sjøs av Barbary-korsarene. Fangefangerne deres - Ali Hakem og hans nettverk av islamske slavehandlere - hadde erklært krig mot hele kristenheten. Frankrike, Spania, England og Italia hadde vært utsatt for en rekke ødeleggende angrep. Tusenvis av europeere var blitt revet fra hjemmene sine og ført i lenker til de store slavemarkedene Alger, Tunis og Salé i Marokko.

Pellow og skipskameratene hans ble kjøpt av den tyranniske sultanen av Marokko, Moulay Ismail, som bygde et keiserlig palass av en slik skala og storhet at det ville overgå alle andre bygninger i verden, et palass bygget utelukkende av kristent slavearbeid.

Ressurssterk, spenstig og rask tenkning ble Pellow valgt ut av Moulay Ismail for spesialbehandling, og var en av de heldige få som overlevde for å fortelle historien sin.

En ekstraordinær og sjokkerende historie, hentet fra upubliserte brev og manuskripter skrevet av slaver og av padres og ambassadører sendt for å frigjøre dem, avslører White Gold et urovekkende og lenge glemt kapittel i historien.

Rotterdam Mansion er ikke et hus fra virkeligheten, men er løst basert på et hus i Massachusetts.

Satt på prøve
Felix er en forfatter som besøker hjemsøkte steder, selv om han ikke helt tror på spøkelser. Bøkene hans selger dårlig, og han er usikker på om at dette oppdraget blir hans siste bok. Han ønsker det store gjennombruddet med denne boka. Han ringer eieren av huset og spør om han kan bo der i tretten netter. Huset er gammelt og har ikke strøm. Han får til slutt tillatelse å bo i huset for å gjøre dette prosjektet. Han vil skrive en bok om sine opplevelser i huset uten å bruke Internett. Huset er ikke særlig kjent, selv om det har skjedd mye forferdelige ting der.

Senere dukker en venn av ham opp. Thomas og Felix har ikke vært bestevenner i det siste. Klarer de å redde vennskapet mens de utforsker huset?

Lite stemning
Jeg ville ha en stemningsfull og ekkel hjemsøkt hus historie, men både historiene og karakterene var veldig stive, og atmosfæren var noe fraværende. Selv om jeg likte slutten, var den ikke sjokkerende da enkelte ting ble overforklart.

Noe skuffet over at det var lite hjemsøkt hus hendelser. Det var mest "skrekk" fra Felix liv og veldig lite om selve huset.

Twelve Nights at Rottter House var for mye kosehorror, og jeg er ikke interessert i koselige bøker. Jeg vil heller ha noe skummelt, og jeg er glad for at jeg ikke sparte denne til Halloween.

Fra min blogg: I Bokhylla

Venter med innkjøpe av boken til jeg har hørt hva du synes. Harald Ks valg av bok synes jeg også interessant. Blant boklesere er Henry James høyt verdsatt. Listene er hentet på hans bokside.

The Guardian 1000 Novels Everyone Must Read
The Portrait of a Lady (Love)
The Turn of the Screw (Science Fiction and Fantasy)
The Ambassadors (Family and Self)
The Wings of the Dove (Love)
Washington Square (Family and Self)

1000 Books to Read Before You Die
The Portrait of a Lady (2018)
The Aspern Papers (2018)

1001 Books You Must Read Before You Die
The Portrait of a Lady (366073)
The Ambassadors (366073)
The Wings of the Dove (366073)

Western World's Greatest Books - Project Gutenberg
The Portrait of a Lady
The Turn of the Screw
The Ambassadors

501 Must-Read Books (Emma Beare, 2006)
The Portrait of a Lady (Classic Fiction)

Underfundig og nedtonet, men med filosofiske betraktninger som traff meg hjemme

Nok en forfatter jeg ikke kjenner. Boken satt på min ønskeliste. Det er laget en film i 1977 + TV movie 1965, men finner ikke noe på Amazon

PS! Har lest mer om Henry James og der er 3 bind som inneholder hans bøker

Henry James var en amerikansk-britisk forfatter. Han blir sett på som en sentral overgangsfigur mellom litterær realisme og litterær modernisme, og regnes av mange for å være blant de største romanforfatterne på det engelske språket. Han var sønn av Henry James Sr. og broren til filosofen og psykologen William James og dagbokskriveren Alice James.

Han er mest kjent for sine romaner som omhandler det sosiale og ekteskapelige samspillet mellom emigrerte amerikanere, engelskmenn og kontinentaleuropeere, som The Portrait of a Lady. Hans senere arbeider, som The Ambassadors, The Wings of the Dove og The Golden Bowl ble stadig mer eksperimentelle. I beskrivelsen av de indre sinnstilstandene og den sosiale dynamikken til karakterene hans, skrev James ofte i en stil der tvetydige eller motstridende motiver og inntrykk ble lagt over eller sidestilt i diskusjonen om en karakters psyke. For deres unike tvetydighet, så vel som for andre aspekter av komposisjonen deres, har hans sene verk blitt sammenlignet med impresjonistisk maleri.

Novellen hans The Turn of the Screw har fått et rykte som den mest analyserte og tvetydige spøkelseshistorien på engelsk og er fortsatt hans mest tilpassede verk i andre medier. Han skrev andre høyt ansette spøkelseshistorier, for eksempel "The Jolly Corner".

James publiserte artikler og bøker med kritikk, reiser, biografi, selvbiografi og skuespill. James ble født i USA og flyttet stort sett til Europa som ung mann, og bosatte seg til slutt i England, og ble britisk statsborger i 1915, et år før hans død. James ble nominert til Nobelprisen i litteratur i 1911, 1912 og 1916. Jorge Luis Borges sa "Jeg har besøkt noen litteraturer fra øst og vest; jeg har satt sammen et leksikonkompendium av fantastisk litteratur; jeg har oversatt Kafka, Melville og Bloy; jeg vet ikke om noe fremmed arbeid enn Henry James."

Leste på LibraryThing at hun har utgitt "Darkly by Marisha Pessl" i år. Har Utvalgte emner i katastrofefysikk av Marisha Pessl, men det er lenge siden jeg leste den (2008) så jeg husker den ikke. Spent på hvordan du liker Nattfilm.

Laila, er spent på hva du synes om Søsterklokkene. Har hele serien, men har ikke kommet så langt til å lese de. Du hører på lydbøker bruker du mobilen? Jeg anskaffet meg Kobo Elipsa 2E lesebrett - kan brukes som lesebrett & lydbøker mm.

God kveld bokvenner. Ja, ja nå er det helg igjen, hverdagene forsvinner før en får snudd seg. Er spent hva andre har tenkt å lese, eller leser allerede - alltid vært en inspirerende kilde for meg. Var som vanlig ute og vandret og på posten hentet jeg bokpakke. Været var som det alltid er på denne tiden - skiftende yrete, men vindstille.

Heroin Chic av Marie Kjos Fonn var boken jeg fikk i dag på posten.
Kjøpte Terapeuten av Helene Flood (tilbud).

Har ikke akkurat bestemt meg for hvilken jeg skal begynne på.

Godt plott, men lite troverdig i mine øyne

For mange år siden tok jeg et større, grundig kurs og fordypet meg i Kvalitetssikring og jobbet med det en stund. Hovedregelen nr 1 - "du skal ikke tro, men vite". Det fulgte med meg i sykepleie studiet og jeg leste selv de minste skriftene, så jeg fikk med meg alt.

PS! Ikke for at jeg er pedant person, heller at jeg viste hvor jeg skulle finne henvisninger når vi skrev diverse oppgaver som ble innlevert. I tillegg så fikk ting modnes før eksamen.

På Wikipedia (English) fant jeg:

Memoir

• The Invention of Solitude (1982)
• The Red Notebook (1995) (originally printed in Granta (44); 1993)
• Hand to Mouth (1997)
• Winter Journal (2012)
• Report from the Interior (2013)

På den norske Wikipedia er ikke Hand to Mouth oppført,

Essays, memoarer, og selvbiografier

• The Invention of Solitude (1982) – norsk oversettelse ved Knut Ofstad 1998:
  Ensomhetens grunn
• The Art of Hunger (1992)
• The Red Notebook (1995)
• Winter Journal (2012) – norsk oversettelse ved Torleif Sjøgren-Erichsen 2012: Vinteropptegnelser

Endelig har fått tak i Kunsten eller livet? hva Marcel Proust kan lære oss om tvetydigheten i alt som er av Karin Gundersen (27 August 1944 – 4 June 2024). Det finnes e-bok å få kjøpt, men jeg liker å holde boken i mine hender og legg inn bokmerke når jeg tar pauser.

Lenge virket som boka ikke var oppdrive, men plutselig fikk jeg napp og nå er den i posten. Liker å lese bøker som dette som gir innsikt i forfatteren "Marcel Proust" på sin måte og vi får samtidig innføring om forfatterens bøker (kommer under huden). Har flere "sakprosa" om forfatteren(ere) som gir gir forskjellig vinklinger.

Forlagets bokomtale:
Det er først når han har gitt opp alt håp at svaret på kunstens gåte åpenbarer seg for ham: En stor forfatter oppfinner ingenting, han har allerede alt inne i seg; boken bare ligger der og venter på å bli ”oversatt”. En virtuell skrift kan spores gjennom hele den bortkastete tiden, dvs. livet, og det er leserens oppgave å tyde og gjenkjenne denne skriften i lag på lag av bilder, gjenskinn, speilinger og skygger, og tvers gjennom alle kunst- og kunnskapsområdene (musikk, billedkunst, arkitektur, arkeologi, geologi, ornitologi, kjøkkenkunst osv.) som Prousts roman er laget av.

Det var stor avstand i sideantall 449 på engelsk og 191 på norsk. Da lurer jeg på hvordan det kan ha seg. Noe utelatt? Skriften?