Bokelskere.no

Jeg vet ikke helt hvilken sjanger denne boken faller under. Vi følger flere karakterer gjennom deres bakgrunnshistorie og det som knytter disse unike personlighetene sammen er et vandererhjem. Det som disse også har felles er at de prøver å løpe fra fortiden uten at det hjelper (det har vel aldri fungert for noen). Til slutt kommer fortiden og tar deg igjen og hva skjer da?

Drama, intriger og psykologsisk emosjonelt.

Oppskriften på en god og spennende bok er at man ønsker å vite mer om hva som har skjedd og/eller hva som kommer til å skje med karakteren(e). I denne spenningsromanen klarer C.L. Taylor og vekke opp denne nysgjerrigheten.

Det er god flyt i denne boken og den er lett leselig. Man kan lett relatere til hovedkarakteren som prøver å gjøre sitt beste for å tjene penger til livets opphold selv om han har mistet jobben. Situasjonen tilsier at han må flytte inn med sin søster en stund. Når han kommer til denne avidesliggende ørkenbyen og bosetter seg på hønsegården så begynner det å skje merkelige ting.

Underholdene og spennende. Kan sammenlignes med Michael Crichton.

...og slutten på denne satiriske bokserien slik vi kjenner den...

jeg må innrømme at det er første boken som satte spor i mine tanker. Boken var humoristisk og annerledes på så mange måter, det ble mer av dette i bok to, men den første følelsen av at "dette er helt fantastisk" dabber litt av. Allikevel så er det verdt å få vite hvordan det går med vår semi-helt.

En nervepirrende thriller som foregår ute på en hytte i en skog hvor nærmeste nabo er flere kilometer unna og du selvfølgelig ikke har dekning. Jeg har aldri følt meg så ensom som den ene gangen jeg glemte mobilen min hjemme så dette er virkelig en sann grøsserhistorie for meg. Men noen gjør dette frivillig og det gjør selvfølgelig denne personen også som ikke er så lett å skremme til tross for "stalkere" i skogen og rykter om folk som har sporløst forsvunnet.

Det går litt opp og ned med denne serien. Forrige bok var ubeskrivelig spennende på alle mulige måter, men nå dabber det litt ned som ferden går videre til dvergenes fjellhall. Jeg tror jeg falt litt av for det var litt for mye politikk og diplomati i denne boken.

Hva skjer når strømmen går over hele landet? Kaos og anarki er vel det korteste og mest beskrivende av dette. Det handler om kampen om å overleve, danne nye bekjentskaper og leve hver dag som om det skulle være den siste. Det spiller ingen rolle hva du jobbet med før, nå er du en kriger i dette ugjestmilde landskapet som har blitt dannet av ettervirkinigene det å ikke ha strøm fører med seg.

Vet ikke helt hva jeg skal si om denne boken, men skummel var den ikke. Jeg var mer fascinert over handlingen i boken enn skremt. Boken var underholdene nok, men kunne vært kortere.

Denne boken har en litt treg start, men etterhvert kommer den seg og forfatteren liker å blande sammen myter fra flere forskjellige kulturer. Underholdene og spennende for de som liker asiatiske myter og litteratur.

Jeg husker så å si ingenting fra den første boken (Nevernight), men det gjør ingenting. Denne boken er veldig bra. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om alle fotnotene, det er veldig spesielt at fotnotene nesten tar like mye plass som hovedinnholdet i boken. Spennende fantasy er det allikevel og hvem kan ikke motstå en heftig underholdende gladiator kamp?!

De som går under overflaten gjør det på eget ansvar.
- Oscar Wilde

Oscar Wilde - Aforismer
ved Halvor Fosli

Gyldendal Norsk Forlag - 1996

My Son Throws a Blanket over My Daughter
Gaza May 2021

At night, at home, we sit on the floor,
close to each other
far from the windows and the red
lights of bombs. Our backs bang on the walls
whenever the house shakes.
We stare at each other’s faces,
scared yet happy
that, so far, our lives have been spared.

The walls wake up from their fitful sleep,
no arms to wipe at their bleary eyes.
Flies gather around the only lit ceiling lamp
for warmth in the bitter night,
cold except when missiles hit
and burn up houses and roads and trees.
The neighborhood next to us,
where Yassan learned to ride his bike,
scorched.

Every time we hear a bomb
falling from an F-16 or an F-35,
our lives panic. Our lives freeze
somewhere in between, confused
where to head next:
a graveyard, a hospital,
a nightmare.
I keep my shivering hand
on my wristwatch,
ready to remove the battery
if needed.

My four-year-old daughter Yaffa,
wearing a pink dress given to her by a friend,
hears a bomb explode. She gasps,
covers her mouth with her dress’s ruffles
Yassan, her five-and-a-half-year-old brother,
grabs a blanket warmed by his sleepy body.
He lays the blanket on his sister.
You can hide now, he assures her.

• Mosab Abu Toha

Forest of Noise - poems

Alfred A. Knopf - New York
2024

«Astrid likte stavkirken, men bare i årstidene den var varm. Selve kristendommen gjorde lite inntrykk, men når hun ikke frøs, kunne hun drømme seg bort i alt som måtte ha hendt her inne, og hun fant stadig noe nytt i utskjæringene og dekormalingen, alt som bare var fint og egentlig ikke gjorde nytte, og hun likte å stave seg gjennom de merkelige epitafene i slyngende skrift.
Døren til våpenhuset ble lukket. Kirketjeneren hadde antakelig sprengfyrt etasjeovnene siden klokken fem om morgenen, men varmen greide ikke å feste seg i veggene.
Likevel skulle hun utstå frosten. Dén, og minnet om et svunnet håp som snart kom til syne der framme. Hun skulle utstå det slik hun utsto resten av livet. Dette var de kår hun var tildelt, vær så god. Det ble ikke annerledes. Her satt hun, på den kaldeste dagen i året, i det som måtte være Guds kaldeste hus. Hun ønsket seg varmere klær, men hadde dem ikke, hun ønsket seg en kjæreste, men tvilte på om hun fikk ham. Og hun ønsket seg sommer. Sommeren kom til slutt, den. Til forskjell fra kjærester og klær, og sommeren erstattet egentlig begge. Varmen fra sola, raslingen i ospeløvet, å være renskrubbet, å gå barføtt og fritt.»

Romanen Søsterklokkene av Lars Mytting ble utgitt i 2018 og etterfulgt av Hekneveven (2020) og Skråpånatten (2023). Jeg liker best romaner som har en åpen slutt, og det skulle jeg ønske at Søsterklokkene hadde hatt. For selv om jeg synes Søsterklokkene var fascinerende lesning, gjorde slutten meg ikke nysgjerrig nok til at jeg pr nå tenker at jeg må lese oppfølgeren Hekneveven. Jeg skal uansett først lese Lars Myttings roman Svøm med de som drukner.

Lars Mytting er en fantastisk historieforteller. Jeg hørte at Lars Mytting sa i et intervju at handlingen i Søsterklokkene er basert på 10% fakta og 90% diktning. Men for å kunne dikte en historie som i Søsterklokkene må Lars Mytting være kunnskapsrik. Det er som en anmelder skriver; «Forfatteren er på hugget fra første setning og slipper aldri taket på leseren."

Med jevne mellomrom våkner interessen for stjerner blant bokelskere - jeg henter derfor frem denne gamle tråden. Håper den er til hjelp.