Jeg liker en god krimhistorie, men Bernard Minier skriver veldig tungt og jeg føler dermed at det er et ork å lese bøkene hans. Denne boken begynner med at de finner en halshugget hest (det vil si de finner kroppen, men ikke hodet). Men hvorfor er dette en sak for kriminalpolitiet? Selvfølgelig er det fordi hesten tilhører en riking som bor oppi gokk. Hele boken er preget av dyster atmosfære; både været, drapene og bondeknølene bidrar til denne miserable stemningen.
Denne boken minner meg veldig mye om "Dogs of War". Selv om jeg leste denne boken før "Dogs of War" er konseptene her såpass like at min opplevelse av "Dogs of War" ble litt skuffende. Når det er sagt så er de politiske intrigene og det krigerske aspektet like tradisjonelt som gresk filosofi. Denne boken er brutal, men tar opp ting man burde konfrontere i virkeligheten. Masseødeleggelsesvåpen!
Denne boken er litt annerledes enn Hail Mary og The Martian, men fortsatt spennende. Den første innlysende forskjellen er at det er en kvinnelig hovedkarakter og det er supert. Med en gang kjenner jeg at forventningene mine til denne boken stiger. Det er et eller annet jeg ikke klarer å sette fingeren på som gjør at denne boken ikke når helt opp til den standarden de forrige bøkene hadde. Kanskje er det ikke en troverdig og relaterbar nok hovedkarakter, eller så er det at jeg setter noen spørsmål ved de tekniske spesifikasjonene og beskrivelsen av tilretteleggingen av kolonien på månen. Uansett, så er det en historie med veldig god underholdningsverdi. Jeg håper at Andy Weir kommer ut med noe mer spennende snart.
Denne boken er spennende og unik på sitt vis. Leseren blir sittende igjen med følelsen av at man ikke helt vet hvem man skal "heie" på i denne boken. I en dystopisk verden hvor krig herjer finner menneskene en ny ressurs for brutal krigføring. Alle vil kreve eienskap for disse skapningene, men ingen vil ta ansvar. Som alltid tar Adrian Tchaikovslky opp ekstreme kontroversielle tanker i en uforutsigbar fremtid.
Hvem liker vel ikke en klassisk fortelling om en ridder i skinnende rustning som kommer stormende inn i historien både på godt og vondt; og det jeg mener med det er selvfølgelig at det ikke alltid er like lett å tjene til livets levebrød ved å være en ridder. Utfordringene står i kø og løsningene er ikke alltid helt innlysende. Anbefales.
Denne boken kan rivalisere seg med George R. R. Martin's bøker. The priory of the orange tree byr på unike karakterer, politiske intriger og dem tradisjonelle kampen mellom det gode og det onde. Jeg gleder meg til å lese neste bok i serien.
Når jeg kjøpte denne boken så var det bare et innfall da jeg trengte nytt lesestoff og kjøpe den i dagligvarebutikken. Jeg ble svært positivt overrasket over hvor bra denne boken er; den innfrir alle forventninger til spenning, intriger og har et imponerende raskt tempo. Jeg må nok lese litt mer av Mary Higgins Clark.
siljehusmor siterer Danserinnen av Patrick Modiano (side 67)
11:58, 5. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Og jeg fikk til slutt overbevist meg selv om at det var oss, for de samme situasjonene, de samme skrittene, de samme bevegelsene gjentar seg gjennom tidene. Og de går ikke tapt, men er innskrevet for evigheten i fortauene, veggene og stasjonshallen i denne byen. Det sammes evige gjenkomst.
siljehusmor siterer Danserinnen av Patrick Modiano (side 28)
11:58, 5. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Dette kommer jeg kanskje tilbake til når det passer. I første gang vil jeg helst unngå å rote meg bort i sidegater og heller følge den strake veien som gjør det mulig å skaffe meg oversikt. Man må gå frem med forsiktige skritt om man skal klare å gjennomskue hukommelsens virvar og erindringens feller.
siljehusmor siterer Vi løser mord av Richard Osman (side 191)
09:40, 4. november 2024 Ingen har det som favoritt.
«Noen prøver å drepe meg,» sier Amy. «Og noen hos Maximum Impact hjelper dem. Så la oss skyte noen folk til vi finner ut hvem det er.»
Steve nikker. «Eller samle noen ledetråder, kanskje.»
«Og så skyter vi,» sier Amy.
«Vi får se,» svarer Steve. «Vi får se.»
Det er ordentlig godt å ha ham her.
siljehusmor siterer Vi løser mord av Richard Osman (side 191)
09:39, 4. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Og apropos mysterier, så er det på tide å komme i gang igjen. Amy har blitt trengt opp i hjørner hele livet. Og hun lærte for lenge siden at den eneste veien ut av hjørnet er å slåss.
siljehusmor siterer Vi løser mord av Richard Osman (side 466)
09:38, 4. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Det som trekker ham tilbake til Axley, er bakendeavtrykket i sofaen. Stedet som er ham. Stedet der han har funnet seg så godt til rette opp gjennom årene at det passer ham perfekt.
Og det som stritter imot dragningen, er når han husker at det ikke er så lenge siden det var to avtrykk av bakender i den sofaen. Men det ene har forsvunnet, som om det aldri har vært der.
siljehusmor siterer Vi løser mord av Richard Osman (side 375)
09:37, 4. november 2024 Ingen har det som favoritt.
Rosie ler. Det er rart hvilke mennesker man plukker opp gjennom et helt liv. Og det er ofte de mest uventede som blir værende. Det finnes vennskap som er smidd i flammer, men likevel forsvinner som røyk, og andre tilfeldige, nikkende vennskap som blir med deg resten av livet.
Såpass - til nye høyder!! Da må jeg kanskje åpne opp for nye inntrykk! :))
What Do Palestinians Want?
A man in the Lake District, England, asked me ………..
The pleasure of tending, tending
something that will not be taken away.
A family, a tree, growing for so long,
finally fruiting olives, the benevolence of
branch,
and not to find a chopped trunk upon
return.
Confidence in a threshold. A little green.
And quite a modest green untouched by
drama.
Or a mound of calico coverlets stuffed with
wool,
from one’s own sheep, piled in a cupboard.
To find them still piled. Is that too much?
Not to dominate. Never to say we are the
only people who count,
or to be the only victims,
the chosen, more holy or precious.
No. Just to be ones who matter
as much as any other, in a common way, as
you might prefer.
Stones and books and daily freedom.
A little neighborly respect.
Naomi Shihab Nye
Voices in the Air - Poems for Listeners
Karl-Bertil Jonsson er ikke en del av julen min i dag, men jeg minnes julestemningen han skapte hos store og små på 1970-tallet. Den godhjerta Karl-Bertil gikk rett hjem hos mange av oss. Det er stas å høre ar Karl-Bertil er blitt en del av juletradisjonen din!
Jeg har ikke sett filmen fra 2021, vet heller ikke om jeg skal. For gamle damer som meg lever historien og nostalgien best uten nye inntrykk.:)
Jeg har foreslått boken eller filmen Historien om Karl-Bertil Jonssons julaften av Tage Danielson og Per Åhlin flere ganger tidligere - og gjør det gjerne igjen.
Det var en gang for lenge siden, den gang man ennå kunne se fattige mennesker gå omkring i gatene. På den tiden var det ingen skam å være fattig ………..
Karl-Bertil Jonsson er 14 år, kommer fra et velstående hjem, han har en velutviklet samvittighet, han tenker som Robin Hood, og i førjulstida har han ekstrajobb på postkontorets pakkeavdeling.
Mer nostalgisk og «julete» blir ikke julen for meg. :)
Emily
What would you do if you knew
that even during wartime
scholars in Baghdad
were translating your poems
into Arabic
still believing
in the thing with feathers?
You wouldn’t feel lonely
That’s for sure.
Words finding friends
even if written on envelope flaps
or left in a drawer.
Naomi Shihab Nye
Voices in the Air - Poems for Listeners
Henry V reigned over England for only nine years and four months, and died at the age of just 35, but he looms over the landscape of the late Middle Ages and beyond.
The victor of Agincourt was a model king for his successors. Shakespeare's version of Henry V saw his youthful folly redirected to sober statesmanship, and in the dark days of World War II, Henry's victories in France were recounted in British propaganda. Churchill called Henry 'a gleam of splendour in the dark, troubled story of medieval England', while for one modern medievalist, Henry was, quite simply, 'the greatest man who ever ruled England'.
Dan Jones's life of Henry V provides unprecedented insight into the critical first 26 years of his life before he became king. Both a standalone biography and a completion of Dan's sequence of English medieval histories that began with The Plantagenets and The Hollow Crown, Henry V is a thrilling and unmissable life of England's greatest king from our best-selling medieval historian.
Lady Jane Grey, the nine-day queen is considered to be one of the most tragic characters in English history. In July 1553 when King Edward VI died at the age of just 15 years old, the Tudor dynasty fell into chaos. The king had no legitimate male heirs and was determined his half-sisters Mary and Elizabeth would not inherit his throne, despite his father Henry VIII stating in his will that they should. We are led to believe that on Edward's instructions his cousin Lady Jane Grey was to be proclaimed queen. But who was she? Was she the innocent young girl that our history books tell us she was, or a religious fanatic with the aim of keeping Mary off the throne and England Protestant? Or was she nothing but a pawn to men in the game of power and politics, abused by her parents to marry against her will all for a crown she did not want? This book looks into her life from her early years in relative seclusion at the family home at Bradgate through to her tragic end on the scaffold at the Tower of London, executed on the orders of her cousin Queen Mary. What was her place within the Tudor royal family, was she ever entitled to claim the throne of England, and do we even recognise her as a true queen today?
Sist sett
