Bokelskere.no

Jeg har lyst til å legge til en sjanger som heter "rant". Som i det engelske ordet som betyr at man diskuterer og sier en hel del ting om samfunnet for øvrig eller politikk, eller religion og henger seg veldig opp i dette ene temaet man har tatt for seg. Denne boken kan til tider blir litt slitsom, men etter å ha lest (hørt på lydbok) den så demrer det litt for meg at jeg er i utgangspunktet enig i mye av det hovedpersonen sier og gjør. Heia! For at du tør å si det du mener! Heia! For at du tør å være annerledes! Som med de fleste andre norske bøker så er denne boken som den berømte snøballen som begynner på toppen av fjellet og ruller nedover, tar med seg masse nysnø på veien og blir veldig stor før den kræsjer og eksploderer. Det er en fin oppbygning til "kræsjingen". Mye fin satire, kynisisme og mørk humor underveis. Setter også pris på at både Dr. Freud og Ingar Wilhelmsen var nevnt i boken (og forstår hvorfor jeg ikke kan være enig med Dr. Freud i all hans filosofi). Det er en reise igjennom det indre såvel som samfunnet forøvrig. Anbefales.

Jeg tror ikke jeg har grått så mye av en Karin Slaughter bok som i slutten av denne boken! Når det er sagt, så må jeg trekke litt ned for at den starter veldig sakte og historien er som å gå igjennom sirup inntil du kommer forbi 300 sider. Jeg er glad for en liten pause fra Will Trent serien, men synes det ikke er veldig spennende med advokat drama/spenning. Det er selvfølgelig en personlig preferanse og andre lesere kan finne denne boken fantastisk om de liker den slags. Det som er annerledes med denne boken (og som forfatteren innrømmer selv i slutten av boken) er at denne boken er ikke tidløs, slik som alle de andre er; denne boken har skyggene av korona epidemien jagende etter seg. Det er en fin måte å bearbeide kriser på, men det finnes så mange serier, filmer, bøker osv. med tema pandemi og epidemi at nå gir det meg avsmak. Det er ikke så hyggelig når det rammer oss selv. Mulig det også er timingen; at hvis jeg hadde lest denne boken om noen år så hadde jeg satt mer pris på den. Uansett så er boken bra, bare litt treig i starten.

Dette var virkelig en sann fryd å lese. Mest fordi historien utspiller seg i en kultur som jeg finner både fascinerende og interessant. Vi følger de samme hovedkarakterene som har utviklet seg fra unge tenåringer til ungdom og til voksen. The Emperor of Nihon-Ja handler om ære, respekt og det å være modig og annerledes i en verden hvor samfunnet har klare klasseskiller. Det å våge å støtte underklassen står det stor respekt av og drar klare paralleller til dagens samfunnsklasser i mange land.

Jeg kan forstå at noen av bøkene hans er litt for lange. Mine favoritter er Desperation Nevada og The Regulators. The Running Man hvor han skriver under pseudonymet Richard Bachmann er også veldig bra.

Bør man egentlig gifte seg?

Jeg bare spør, for dette er bare en av mange bøker jeg har lest om ekteskap som har mange hemmeligheter, og folk som ikke stoler på hverandre. Blir man ikke bare paranoid av å gifte seg med noen? Neida, jeg bare tuller, men som nevnt, i mange bøker er det ikke mange ekteskap som er sunne. Heller giftige og hemmelighetsfulle. I Til døden, er bare enda en bok som er et eksempel på det.

Bedre å leve i nuet?
Mathias og Ella gifter seg etter å ha kjent hverandre i kun tre måneder. Hun flytter inn i hans leilighet i et luksuriøst område i Oslo. Etter hvert oppdager hun at det er noe Mathias skjuler, det har også Ella. Hun vil gjerne fortelle ham om det, men han er mest interessert i å leve i nuet. Er det egentlig så enkelt?

Til døden av Agnes Lovise Matre tilhører bokserien som er inspirert av De ti bud, som forskjellige forfattere har deltatt i. De forrige bøkene er, disse: Andre guder av Jørgen Brekke, Min sønn av Arne Svingen og Sannheten av Knut Nærum. Boka etter Til døden, er La alt håp fare av Geir Tangen som jeg ennå ikke er lest, og senere mot våren kommer Levi Henriksen med en ny bok i serien. Henger dere med? Ja? Fint.

Har man gjort et trygt valg?
Agnes Lovise Matre har skrevet en psykologisk thriller som beskriver usikkerhet i et ekteskap på en troverdig måte. Man er ustyrlig forelsket i begynnelsen, og med tiden går forelskelsen over i tvil og kanskje en dose skrekk. For har man valgt rett person?

Hun skriver godt, men noen av setningene er noe rare. Hun har levert bedre språk tidligere. Det ødelegger ikke handlingen, som er både fascinerende og engasjerende. Mange beskriver Til døden som creepy, noe jeg ikke skjønner, for syntes ikke denne boka var spesielt creepy. Har lest andre bøker i samme sjanger som har vært enda gyseligere enn dette. Men så skal det mer til å få hårene i nakken til å reise seg.

En av de bedre bøkene i prosjektet om De ti bud. Jeg kjedet meg ikke med denne, og det var interessant å lese fra begges perspektiv.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Kjell Oskar Selman: Det beste arbeid hender kan gjere - fra diktsamlingen Draumen å danse på vatnet (1978)

Det beste arbeid
Hender kan gjere
Er å ta i eit menneske

Ingen kan ta
I eit menneske
Med knytta neve

Ingen kan ta
I eit menneske
Med folda hender

Det beste arbeid
Hender kan gjere
Er å opne seg

Ingen ting er sterkare
Enn ei knytta neve
Som opnar seg

Ta i eit menneske

Folda hender
Som opnar seg
Kan gjere eit under

Ta i eit menneske
Det er det beste arbeid
Hender kan gjere