I DAG GJEKK EG veldig tidleg ut,
fordi eg vakna endå tidlegare
og hadde ikkje lyst til noko…….
Eg visste ikkje kva veg eg skulle gå,
men vinden var sterk,
og eg gjekk den vegen vinden bles meg i ryggen.
Slik har eg gjort det heile livet, og slik vil eg at det alltid skal vere -
At eg går dit vinden ber meg, og ikkje lèt meg sjølv tenkje.
Fernando Pessoa (1888-1935)
Alberto Caeiros Poesi
Gjendikta av Øystein Vidnes
Flamme Forlag
Det er et ønske om ærlighet i meg, for livets del. Selvbedrag, forskjønnelse og idyllisering av livet føles som det som i størst grad står i veien for en ren og meningsfull opplevelse av tilværelsen.
En veldig fint skrevet bok som handler om livet, vennskap, kjærlighet. Den handler også om segreasjon i samfunnet, klasseinndelinger og livsstil.
Alt dette sett fra en "Kunstig Venn" sin side...
Dette er Stephen King slik vi elsker at han skriver. Holly er en karakter det er lett å sympatisere med og det å følge denne kvinnelige protagonisten er en fryd. Er det mørket som tiltrekker Holly eller er det Holly som er tiltrukket av mørket? Kanskje begge deler. Det trenger ikke å være overnaturlig for å være grusomt. Det mest grusomste som finnes er menneskelig ondskap.
Det tok meg veldig lang tid å lese denne romanen for den er så intrikat. Dette er krim på et høyere nivå. Det kreves full konsentrasjon for å få med seg de minste detaljene, men de detaljene er der og de er selvfølgelig viktig for historien. Terry Hayes er brilliant i å samle trådene og selv om det er en ulidelig lang oppoverbakke av en lesning så er det verdt det når man når toppen.
Her blir man grepet av spenningen fra første side! Hva har skjedd med Mary? Hun blir funnet i veikanten av politiet, men blir raskt sporet opp av faren som selvfølgelig er fra seg av bekymring. Når de kommer hjem til hytten begynner Mary å stille spørsmål til sin egen personlighet og faren.
Jeg har vel egentlig aldri likt noveller eller korte historier. Akkurat når man begynner å sette seg inn i historien og karakterene så avsluttes den...men samtidig så forstår jeg hvorfor forfatteren ville skrive denne boken om de tapte historiene. Noen av fansen har lurt på hva som skjedde mens, og hvor var de når de andre var der osv. Nå får vi svar på dette.
Denne forfatteren kan virkelig lage intriger og er ekspert på plottvister og drama. Underholdene og du klarer ikke å legge fra deg boken når du leser den.
Ettersom vi følger ungdommene Harry, Hermine og Ron så begynner vi nå å oppdage at dynamikken mellom disse tre vennene forandrer seg. De er i ferd med å gå i fra å være tenåringer til ungdommer og jeg tror hverken de eller vi som lesere synes at det er så gøy. I tillegg til alt tenåringsdramaet så er det en god porsjon urettferdig behandling, mobbing og utrpressing. Som vanlig blir det magi og intriger.
Jeg vet ikke helt hvilken sjanger denne boken faller under. Vi følger flere karakterer gjennom deres bakgrunnshistorie og det som knytter disse unike personlighetene sammen er et vandererhjem. Det som disse også har felles er at de prøver å løpe fra fortiden uten at det hjelper (det har vel aldri fungert for noen). Til slutt kommer fortiden og tar deg igjen og hva skjer da?
Drama, intriger og psykologsisk emosjonelt.
Oppskriften på en god og spennende bok er at man ønsker å vite mer om hva som har skjedd og/eller hva som kommer til å skje med karakteren(e). I denne spenningsromanen klarer C.L. Taylor og vekke opp denne nysgjerrigheten.
Det er god flyt i denne boken og den er lett leselig. Man kan lett relatere til hovedkarakteren som prøver å gjøre sitt beste for å tjene penger til livets opphold selv om han har mistet jobben. Situasjonen tilsier at han må flytte inn med sin søster en stund. Når han kommer til denne avidesliggende ørkenbyen og bosetter seg på hønsegården så begynner det å skje merkelige ting.
Underholdene og spennende. Kan sammenlignes med Michael Crichton.
...og slutten på denne satiriske bokserien slik vi kjenner den...
jeg må innrømme at det er første boken som satte spor i mine tanker. Boken var humoristisk og annerledes på så mange måter, det ble mer av dette i bok to, men den første følelsen av at "dette er helt fantastisk" dabber litt av. Allikevel så er det verdt å få vite hvordan det går med vår semi-helt.
En nervepirrende thriller som foregår ute på en hytte i en skog hvor nærmeste nabo er flere kilometer unna og du selvfølgelig ikke har dekning. Jeg har aldri følt meg så ensom som den ene gangen jeg glemte mobilen min hjemme så dette er virkelig en sann grøsserhistorie for meg. Men noen gjør dette frivillig og det gjør selvfølgelig denne personen også som ikke er så lett å skremme til tross for "stalkere" i skogen og rykter om folk som har sporløst forsvunnet.
Det går litt opp og ned med denne serien. Forrige bok var ubeskrivelig spennende på alle mulige måter, men nå dabber det litt ned som ferden går videre til dvergenes fjellhall. Jeg tror jeg falt litt av for det var litt for mye politikk og diplomati i denne boken.
Hva skjer når strømmen går over hele landet? Kaos og anarki er vel det korteste og mest beskrivende av dette. Det handler om kampen om å overleve, danne nye bekjentskaper og leve hver dag som om det skulle være den siste. Det spiller ingen rolle hva du jobbet med før, nå er du en kriger i dette ugjestmilde landskapet som har blitt dannet av ettervirkinigene det å ikke ha strøm fører med seg.
Vet ikke helt hva jeg skal si om denne boken, men skummel var den ikke. Jeg var mer fascinert over handlingen i boken enn skremt. Boken var underholdene nok, men kunne vært kortere.
Denne boken har en litt treg start, men etterhvert kommer den seg og forfatteren liker å blande sammen myter fra flere forskjellige kulturer. Underholdene og spennende for de som liker asiatiske myter og litteratur.
Jeg husker så å si ingenting fra den første boken (Nevernight), men det gjør ingenting. Denne boken er veldig bra. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg synes om alle fotnotene, det er veldig spesielt at fotnotene nesten tar like mye plass som hovedinnholdet i boken. Spennende fantasy er det allikevel og hvem kan ikke motstå en heftig underholdende gladiator kamp?!
Lara oversatte for Russo. Førstebetjenten sukket tungt.
«Du fortsetter å ta egne initiativer, signora Belmonte. Vi etterforsker en fallulykke, ikke mordet på Orientekspressen, og du er definitivt ikke miss Marple.»
Lara var på nippet til å innvende at miss Marple aldri hadde vært om bord i Orientekspressen, og at den Russo siktet til, var Hercule Poirot, men hun tok seg i det.