Bokelskere.no

Under radaren er godt mulig en ukjent thriller, da den ikke har vært så synlig, og ofte er det befriende å lese bøker som ikke får oppmerksomhet overalt
.
Selv leste jeg den i sommer uten forventinger, for forventninger ødelegger så mye, så foretrekker å begynne på en bok uten noen forhåpninger, og denne endte opp som beste boka jeg leste i juni.

Kreativt plot
Anthony McCarten er fra New Zealand og han er egentlig manusforfatter. Han er mest kjent for å skrive biografiske filmer, men Under radaren er en helt annen sjanger. Den er om ti deltakere som får være med på en slags test som milliardær og geniet Cy Baxter skal prøve ut sammen med CIA. Deltakerne er svært forskjellige og de får to timer på seg før Baxters team skal oppspore dem ved hjelp av teknologi. Deltakerne skal gjemme seg i tretti dager, og den som blir funnet aller sist, vinner et pent pengebeløp. Er det mulig å unngå tekniske spor i disse dager, og er noen av deltakerne mer utspekulerte enn andre.

Under radaren er en svært akutell thriller med tanke på at vi legger igjen tekniske/digitale spor etter oss hver dag. Å gå under radaren var lettere for førti år siden. Deltakerne i boka må sørge for å ikke legge igjen spor, men også unngå at overvåkningskameraer gjenkjenner dem, både når det gjelder ansiktet og gåstilen deres. De må tenke helt annerledes enn det de er vant til, for å vare lengst mulig i konkurransen.

En annerledes hverdag
Dette virket som en artig og alvorlig thriller, og man ble nesten fristet til å være med i et slikt opplegg selv. Spesielt at man må tenke helt nytt i en helt annerledes hverdag, uten å bli fristet til å bruke teknologi, som gjør hverdagen for mange enklere enn det var i gamle dager.

Den som ikke har lest Under radaren ennå, frykter kanskje mye teknologisnakk i denne thrilleren, men frykt ikke, det er det ikke. Det er bare et lite snev av det. Så det er ingen tørrforklart teknologisk thriller som kanskje boka kan se ut som. Man følger deltakerne og blir kjent med dem fra deres perspektiv, og man blir også kjent med geniet Cy Baxter som har satt i gang det hele, og det var kjempeinteressant å lese fra begge sider av opplegget.

Selv om boka virker en smule stor, har den korte og lette kapitler, handlingen er svært engasjerende, og det er svært interessant i å få et innblikk i livene til karakterene som er i fokus. En thriller som er svært aktuell, spennende og har et tema som er både lekent og alvorlig.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

Kanskje du finner noe her.

Møte ved milepelen ble første gang utgitt i 1947.

Boken ble første gang oversatt i 1946. Jeg søkte på ordet "hore" i Nasjonalbibliotekets utgave fra 1946, og fant det samme der også. Det som slår meg nå er at kanskje Hemingway brukte "hore" i den første utgaven sin, men har i senere utgaver blitt presset til å endre språket?
Er din utgave fra 1940?

Akkurat nå leste jeg på Wikipedia at U.S. Post Office nektet å sende boken da den kom ut i 1940. Det sier vel litt. Kanskje jeg var inne på noe.

Jeg fant det ganske greit.

– Nei, selvsagt ikke. Kom ikke med slike usederligheter, sa han og brukte et sterkere og styggere ord.

Grunnen til at oversetteren oversetter "manure" med "usederligheter", virker litt underlig på meg, men jeg kjenner ikke foranledningen.

Det jeg fikk med meg av banneord var at "hore" ble brukt en del og forskjellige variasjoner av det; "horesønn", "horesvin".

Leser boken selv nå, og jeg reagerte også i begynnelsen av boken. Men nå tenker jeg at det kanskje var viktigere å få frem forfatterens såre og ekte stemme enn at alle ord og uttrykk skulle være "god norsk." Forfatteren arbeider som tolk for Politiets Utlendingsenhet.

In Memory of Alois Alzheimer (1864-1915)

I
Before this page fades from memory,
spare a thought for Alois Alzheimer,
called to mind each time

someone becomes forgetful,
disintegration vindicating
his good name.

II
His is the last image assigned
to the ex-President who has slipped
from public view; soiled sheets
give credence to this thesis;

his territory is marked out
by the track of urine
dribbled along the corridor
of the day-care centre.

III
Lie closer to me in the dry sheets
while I can still tell who you are.

Let me declare how much I love you
before our bed is sorely tested.

Love me with drooling toxins, with carbon monoxide,
with rope, with arrows through my heart.

• Dennis O’Driscoll. (1954-2012)

Diktet er hentet fra Scanning the Century, The Penguin Book of the Twentieth Century in Poetry, -1999

Romanen Sjakk under vulkanen av Håkan Nesser ble for meg en kjedelig leseopplevelse. Om det er det modus jeg er i hva angår krim eller handlingen, eller at boken er skrevet under pandemien, er ikke lett å si. Sjakk under vulkanen ble utgitt i 2021 og på norsk i 2022.

Håkan Nessers bøker om Barbarotti er en mix mellom hans privatliv og sakene han jobber med. Denne gangen starter boken med at Barbarottis nåværende kjæreste og kollega Eva er i Australia i et familieanliggende. I løpet av oppholdet uttrykker hun tvil om deres forhold. I april 2020 er hun tilbake uten at dette er noe tema. Hvordan løste dette seg, det kunne vært et interessant tema for leseren. På politihuset i Kymlinge skjer det lite. Når etterforskningen skjer med sneglefart og lite skjer, ble denne boken for kjedelig for meg.

Det er bra at vi ikke alle er like. Jeg har respekt for at du liker de litt kortere historiene til Stephen King, men jeg føler at det blir for liten tid til å sette seg inn i karakterene og kjernen i historien. Det kom ut en serie på TV for noen år siden som heter Castle Rock. Jeg tror mange av de historiene i serien kommer fra disse novellene. For å være helt ærlig husker jeg ingenting fra serien, så den har vel heller ikke gitt meg noen bra seeropplevelse. Jeg liker noen av de gamle klassikerne (de du nevner har jeg ikke lest, men sett på film) - mine favotrittbøker er Desperation Nevada og The Regulators. The Running Man av Richard Bachmann har også klart satt sine spor hos meg.

Jeg var ikke klar over at jeg trengte å lese om en privat detektiv med narkolepsi, men deet trengte jeg virkelig. Selve oppdraget i seg selv blir et mysterium når man "halvsover" og oppdraget blir gitt "ansikt-til-ansikt".

Mark Genevitch er en fantastisk fargerik karakter, selvironien er sterk og gripende. Noen av sammenligningene, metaforene og kynisismen er unike og jeg elsker det!

Oppdraget er å finne ut hva oppdraget er - og ikke minst så er det viktig å ta seg en liten blund i mellomtiden for å fordøye inntrykkene og opplevelsene man har underveis. Jeg vet ikke så mye om narkolepsi, men jeg antar at det er slik man opplever å leve med narkolepsi. Uansett, så oppstår situasjoner som man ikke tidligere kunne forutsett og det man hopper mellom drøm og virkelighet (og forstår at det kan være vanskelig å skilne forskjellen når man plutselig sovner midt i en samtale eller i en handling). Anbefales!

Jeg er ikke veldig glad i Science-Fiction bøker, men filmer og lydbøker går greit og det må være noe som er forståelig for meg.

All Systems Red følger hovedkarakteren "morder-roboten" som er med på en ekspedisjon på en eller annen planet (det er ikke så nøye). Det som er litt spesielt og spennende er at denne roboten (som ser ut som et menneske) har ganske mange personlige trekk som definitivt er veldig menneskelig. Det er selvfølgelig problematisk. Mennesker er jo håpløst svake og udugelige, så "murder-robot" forsøker å ikke vise sine lagkamerater disse trekkene. Det går ikke som planlagt! Snart blir hele gjengen kastet ut i minimalistiske levekår (ettersom de er på en planet uten atmosfære/oksygen). Det blir mer og mer vanskelig for den "stakkars" roboten å holde tanker og følelser for seg selv (han/hun/den har bare lyst til å se på serier) og det fører til en del drama innad i gjengen.

Marta Wells skriver bra og Kevin R. Free som leser er veldig dyktig. Tonen og atmosfæren i boken er lystig, lett og satirisk. Anbefales.

Er litt usikker på hvilken kategori jeg skal sette denne boken i, ettersom jeg ikke vet om "Ball lightning" eksisterer eller ikke...

I denne boken så er det mye tekniske og vitenskapelige beskrivelser for å forklare eksistensen til "Ball lightning". Alt høres bra ut, men jeg gidder ikke å sjekke det, så jeg valgte å se på dette som en Science-Fiction bok hvor, IRL, "Ball ligntning" ikke eksisterer. De nøye gjennomtenkte og langtekkelige forklaringene gjør at jeg detter av lasset veldig raskt og det er ikke helt mitt tema. Jeg er fascinert av lyn og torden og vær generelt, men ikke til de grader at jeg trenger tekniske begreper slengt i trynet på meg (greit! det er kanskje litt sårt at jeg ikke er så god på fysikk og kjemi). Denne boken anbefales til de som er veldig opptatt av lyn og torden og vil dypere inn i det vitenskapelige bak lyn.

Vi fortsetter historien om Ahren og hans følgere. Det er noen veldig kule "scener" i denne boken og han som leser historien (jeg hører denne serien på lydbok) er veldig dyktig. Ahren begynner å gå fra tenåring til ungdom og det er veldig synlig at han får mer selvtillit gjennom sine vise ord og handlinger. Han får mer respekt av reisefølget sitt og romantikken blomstrer mellom han og Cara.

Jeg er usikker på om jeg kommer til å fortsette denne bokserien. De har så langt bare funnet to Paladins. Jeg liker "side-quests" men på et eller annet tidspunkt må de komme seg inn på "main quest" igjen.

Denne boken fikk jeg anbefalt av en vennine og den er veldig annerledes og bra. Det handler om en advokat som møter veggen og velger å reise på en pilgrimsreise for å finne munkene i en eller annen hemmelig tempelorden i ørkenen. Hvordan han kom seg dit er ikke så nøye, men fortellingen som han kommer tilbake med og deler med sin yngre advokat pad-i-wan er veldig viktig. De to møtes etter flere år, og de tilbringer hele dagen og natten sammen. Den unge advoktaten har blitt litt eldre og mistet litt den gnisten han hadde for yrket, han er på god vei, ned den samme veien som den eldre advokaten gjorde og dette vil han selvsagt hjelpe sin unge prodige med å takle. Det er igjennom denne historien at man får vite ingrediensene til det beste livet og det er en fin vinkling på det tusen års gamle spørsmålet: meningen med livet! Det jeg ikke er helt enig i er at han mener at man må si opp jobben sin, ta en risiko og følge drømmene sine for å oppnå denne livsgleden som alle menneskene er ute på beite og leter etter. Er gresset grønnere på andre siden? Jeg tenker ikke det er så enkelt som ja eller nei, det er mange fortoninger av grønnfarger. Jeg er ikke noen ekspert, men jeg vil tørre å påstå at livsglede er opptil den enkelte og enhver og det er svært individuelt om de det gjelder er fornøyd eller misfornøyd eller kanskje ikke har tenkt over livet sitt. Uansett, så passer denne boken for alle type mennesker, uansett hvilke faser i livet de er, for det er mange små og gode råd som kan tas til ettertanke.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne boken...det føles som at den mangler noe og at den bygger opp til et høydepunkt som aldri kommer. Premisset er interessant nok; 5 hackere, med svært foskjellige personligheter og evner, har blitt rekruttert til å jobbe for "staten". Alternativ er fengsel. Det er selvfølgelig ikke et bra valg (personlig hadde jeg laget et tredje valg og gått igjennom den døren - det er bra jeg ikke er tach-savvy). Det kommer ikke tydelig nok frem hva som må hackes og hvorfor, det er en av disse "gjør som jeg sier og ikke still noen spørsmål" klassikerne. Dette irriterer meg litt også, for det tar alt for lang tid før disse hackerne faktisk prøver å finne ut hva som er formålet med "hackingen" de er satt til å gjøre. Historien er litt tynn og jeg blir ikke veldig overrasket når jeg får vite hva som er hovedpoenget i historien. Samtidig så ser jeg at man kan bli påvirket og revet med av historien.

Chuck Wendig har skrevet mye rart og jeg elsket "Invasion". Der traff han sjelen min veldig. En annen bok (saom jeg ikke husker navnet på) klarte jeg ikke å komme meg igjennom halve boken engang før jeg valgte å ikke lese den (den terskelen for å la være å lese en "dårlig" bok er svært høy). Slik sett er "Ceroes" midt på treet.

Det er ikke ofte jeg snubler over en psykoligisk/filosofisk bok som slår spikeren så på hodet. Dr. Nicola LePera tar opp mange viktige psykoligiske temaer som tvangstanker, angst m.m. Det finnes ingen "quick-fix" på psykoligiske utfordringer vi møter i hverdagen, men da må vi sette beina i bakken, finne posisjonen vår og begynne et nytt og bedre liv derfra. Det er lettere sagt enn gjort, men med å legge til små positive vaner vil man kunne omprogrammere hjernen.

Jeg ble positivt overrasket over denne boken. Nå viste jeg ikke hva jeg gikk til eller noe av handlingen før jeg begynte å høre på lydboken, men ble positivt overrasket når jeg begynet å skjønne at det var spenning/grøsser. Det er min favorittkategori. Handlingen utspiller seg i Trøndelag og vi følger hovedkarakteren som er en tenåringsjente som mister faren sin. Etter dette snus hennes liv på hodet og hun oppdager at det er mulig at farens død ikke var en ulykke allikvel. I tillegg så er det sitrende skummelt når hun finner et gammelt ouidja-brett som hun bruker og kommer i kontakt med det hun tror er hennes far...

Litt usikker på hva Lif3l1ke og Truel1f3 egentlig handler om; det er noe med engler og menneskeskapte kloner eller biomenneske (delvis menneske/delvis maskin). Den fundamentale tankegangen/filosofien rundt dette tema er godt beskrevet både i fantasy/science-fiction og non-fiction bøker. Forskjellen er at i fantasy/science-fiction bøker, tar man å drar det ut et skritt lenger og gjør det hele om til det som har blitt saft i mange tiår: at mennsker må være forsiktig med teknologi og fremgang og at vi mennesker kommer til å skape vår egen undergang. Jeg klarer ikke å relatere til karaktererne i denne bokserien; ei heller å ha sympati for bio-menneskene. For det er det jeg ønsker å lese om; gode eksempler er Bladerunner, AI og Chappy filmen(e). I disse filmene er det lett å få empati/sympati med karaktererene og være med i deres kamp. Hvis en maskin består "turin-testen" er den da bevist (sentient)? Skal den maskinen da ha like rettigheter som et menneske?

Det er jo ikke å forakte, en fantasy bok som er utgitt i 1977. Jeg har lest denne bokserien tidligere på norsk og husker at jeg likte den, men jeg husker ikke så mye detaljer, karakterer eller noenting av historien egentlig. Det begynner jo med en klassisk mystisk druide som dukker opp i Shady Vale for å finne den utvalgte helten i serien (som er halv-alv). Shea og broren hans blir med denne druiden på et eventyr, men ikke uten protester og klaging. Vi mæter på flere interessante karakterer på denne reisen. Målet er å redde verden fra den mørke druiden Brona og det må man ha sverdet til den forhenværende alvekongen Shannara til å gjøre. Det er mange artige scener og historien bygger seg opp til den endelige konfrontasjonen. Det er enkel flyt i språket og man får litt nostalgi når man leser denne boken.